Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Anne-Kristin Løes Alastair James WardSammendrag
Biogas is of interest in organic farming to decrease the dependence of fossil fuels, reduce greenhouse gas emissions and improve the N utilisation of animal manure. Addition of substrates with high energy content increases the gas output. Fish fat from fish oil industry is an interesting option. Studies are needed to assess possible contaminations such as pesticide residues (DDT etc.). The pilot biogas plant at Tingvoll research farm will be the first to treat manure from certified organic farming in Norway, and will be utilised for testing, optimisation and demonstrations.
Forfattere
Alastair James WardSammendrag
Biogas treatment of animal manure is common in Denmark, but still very little developed in Norway. Due to relatively small herds, large distances and low energy prices, costs are a challenge when constructing biogas plants on farm level in Norway. Residues from food industry may be an option to increase the biogas output. In Tingvoll, ca 120 km southwest of Trondheim, a pilot biogas plant for treatment of animal manure will be built on an organic research farm during 2010. Locally available food waste includes residues from fish oil production. Wax, soap and bleaching earth is available. Wax may also be utilized to replace fossil oil in heating boilers, and may hence be less relevant for biogas purpose. On the other side, bleaching soil and soap may contain elements that are not feasible for the biogas process, or for the biogas residue as a soil conditioner. Hence, wax was selected as the first residue to test for its biogas potential.Contact to the Research Centre Foulum at Århus University, Denmark, was established during a study tour in October 2009. Dr. Alastair Ward and his staff at Foulum conducted a trial with fish wax and cattle manure during December and January 2009-2010. The work was paid by the fish oil producer, GC Rieber Oils, Kristiansund, Norway. Bioforsk Organic Food and Farming, Tingvoll is scientifically responsible for the pilot biogas plant at Tingvoll, and has been the active partner in the contact to Research Centre Foulum from the Norwegian side. Århus University is grateful to GC Rieber Oils for the research task, and the permission to publish this report in the university report series.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll vurderer å bygge et biogassanlegg til behandling av husdyrgjødsel fra økologisk melkeproduksjon. Bioforsk Økologisk er engasjert i prosessen for å bidra med kompetanse på blant annet gjødsling. Rapporten beskriver kort en del anlegg som ble besøkt på en studietur som skulle øke kompetansen om slik avfallshåndtering og energiproduksjon blant deltakerne.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Noe må skje med norsk landbruk. Bør vi innse at kanaliseringspolitikkens tidsalder snart er over? Kan den nye landbruksmeldinga bidra til at vi fokuserer på grunnleggende viktige verdier som fruktbar jord og rent vann, framfor kortsiktig økonomisk gevinst?
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
I den nye landbruksmeldinga har økologisk landbruk en selvsagt plass, som spydspiss for miljø og dyrevelferd og med bakgrunn i en jevnt økende interesse blant forbrukerne. Regjeringen har satt et ambisiøst mål om 15 prosent økologiskproduksjon og forbruk, selv om det nylig ble utsatt fra 2015 til 2020. Målet er sammensatt, og måloppfyllelsen må bli variert. 15 prosent av baconforbruket erneppe økologisk i 2020, men for andre produksjoner kan økoandelen bli høyere. Flere fylker har nå 10 prosent omlagt areal, men utviklingen hemmes av manglende satsning fra markedsaktørene. TINE og Nortura gir gass og bremser om hverandre.Økobønder får bedre betalt for (ku-)melka, men markedsføringen er laber. Nortura la ned mye ressurser i Norgården, men kort tid etter ble det leveringskutt og reduserte priser. Kanskje må det private aktører til for at destore skal ta økologien på alvor? Når en liter økomelk kan selges for 17 kr per liter, er det vel bare et spørsmål om tid før bønder nær Oslo etablerer et eget meieri? Store økologiske samdrifter har vi allerede mange av på Østlandet.Den norske landbrukspolitikken favner mange mål. Felles for de flesteer at utviklingen går jevnt og trutt i feil retning. Det må bety at andremålsettinger er overordnet, selv om disse sjelden er tema for festtaler.Forskere ved NILF advarer om at bosetningsmålet rakner, og at landbruket ikke lenger gir oss det kulturlandskapet vi ønsker. Kvinneandelen er sørgelig lav,næringa forgubbes, og flere burde legge om til økologisk. På globaltplan har vi klimaendringer og sultkatastrofer. Også her settesdet stadig ambisiøse mål som ikke blir innfridd. Stadig flere sulter,breene smelter og havet stiger. Så lenge det overordnede målet for samfunnsstyringen er økonomiskvekst, blir andre mål bare en staffasje. Skal vi komme noen vei med bærekraftig utvikling må vi tørre å tenke nytt. I stedet for årlige økninger i lønn trengervi reduksjoner, med start fra toppen. Utjevning må til for å skape sosial bærekraft. Å tro at alle skal komme opp til samme forbruksnivå som oss er en illusjon. Så når skal vi begynne å redusere på materiell velstand? Når kommer deøkte skattene, og miljøavgiftene som virkelig svir? Når får vi anledning til å betale bonden skikkelig, slik at dyrevelferd blir en realitet fra bås og beite til butikk? Nårskal vi omprogrammere verftsindustrien til å lage vindmøller og solfangere i stedet for oljeplattformer? Mange venter utålmodig på at politikerne skal vise mer handlekraft og mot. Handelshøgskolen i Bodø har et spennende miljø for alternativt tenkende økonomer. Jeg utfordrer professor Ove Jakobsen til å engasjere seg i debatten om den nye landbrukspolitikken! Tidligere landbruksmeldinger har vært visjonære, og gitt landbruket mange viktige roller å fylle. Nå må regjeringen kjenne sin besøkelsestid, og tørre å ta nye grep. Bruk landbruket til å vise at bærekrafter mer enn prat! Folk forventer at rød-grønn politikk gir endringer. Brekk viser vilje til nytenkning. Han bryr seg om jordvern, om maten vi kaster, og trorpå en ny giv for norsk landbruk i en sultende verden. Slike mål kan miljøbevegelsen og økologene gjerne dele, hvis vi fyller på med forutsetninger om at denne maten skal være GMO fri, produsert ut fra norske ressurser, av arbeidskraft som får en akseptabel lønn. Sjølberging, resirkulering, nei tilgenmodifisering av planter og husdyr, og ja til rettferdig betalinger sentrale elementer i økologisk verdigrunnlag. Det nye overordnede målet for norsk landbrukspolitikk må være bærekraftig utvikling, ikke økonomisk vekst og rasjonalisering. Noen har lurt oss til å tro at økonomisk bærekraft er det samme som økonomisk vekst, og latt dette delmåletfå forrang altfor lenge. Derfor må det jobbes grundig med økologisk og sosial bærekraft i den nye meldinga. Skeptikerne vil hevde at uten økende forbruk ogøkonomisk vekst vil alt stagnere, og velferd bli til nød. Men nødener her jo allerede, og økonomisk vekst i vesten har gitt oss mervelferd enn vi har godt av! Vi har det best når alle har det bra. Utjevning,rettferdighet og likeverd skaper trivsel. Vi må ha mål å strekke oss mot forå motivere til innsats. Et mål om et bærekraftig samfunn kan viseseg å bli vel så effektivt som økonomisk vekst, fordi folk ønsker åmotiveres av noe mer edelt enn sin egen materialisme. Det er ikketilfeldig at økologisk landbruk og miljøbevegelsen ellers tiltrekkerseg ildsjeler. Det er ildsjeler som må til der endringer skal skje.På det praktiske planet trengs det lavere avgifter til Debio, og gratisog obligatorisk opplæring i økologisk produksjon. Finansieringsstøttentil nye driftsbygninger må økes betydelig, også til små besetninger,og økobøndene bør prioriteres. Innovasjon Norge må økesin forståelse for de spesielle behovene innen økologisk drift, spesieltmed tanke på dyrevelferd. Hent inn igjen det gode, gamlegrøftetilskuddet, gi mer tilskudd til gjerding, beiting og setring,og ikke øk satsen for momsregistrering fra dagens nivå (30.000).Støtt nærbutikker, og begrens makta til de store matvarekjedene.Skjerp kontrollen med bo- og driveplikten så ungdom kan slippe til på tomme bruk. Og fortsett å spre gode nyheter om norsk landbruk i Nationen og andresteder så næringa får tilbake optimismen.
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Norge har mange store innsjøer med muligheter for ådrive næringsfiske og matproduksjon basert på innlandsfiskeressursene.Næringsfisket har imidlertid mange økologiske og økonomiske flaskehalser som gjørlønnsom drift til litt av en utfordring.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Development of ontogenic resistance to powdery mildew (Podosphaera aphanis) on strawberry leaves has been reported, however, the components of resistance have not been elucidated. Five developmental stages of strawberry leaves were identified and assigned numerical values from newly emerged and unexpanded (S1) to fully expanded and dark green (S5) of cvs. Korona and Senga Sengana. The upper and lower surface of the leaves were inoculated from each of the five leaf developmental stages and incubated under controlled conditions. The effect of leaf age on germination, infection efficiency, latency period, and sporulation were later evaluated. All responses were significantly (p = 0.05) affected by leaf age. Germination percentage, infection efficiency, and sporulation were highest, and latent periods were shortest on S1 leaves of both cultivars. On Senga Sengana, germinating conidia produced fewer secondary hyphae during infection. Conidia produced very few secondary hyphae and did not sporulate on S3 leaves, and no infections established on S4 or S5 leaves. The high success of infection and colonization of P. aphanis on S1 leaves indicates that disease is established preferentially on emergent and expanding leaves and these should be the target of management strategies.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag