Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Heleen A. de Wit Taru Palosuo Gro Hylen Jari LiskiSammendrag
Growing stocks of trees in Europe have increased in a magnitude that is significant in terms of carbon (C) sink strength. Estimates of the soil C sink strength that this increased stock of trees may have induced on a regional scale are scarce, uncertain and difficult to compare. This illustrates the need for a widely applicable calculation method. Here, we calculate a C budget of productive forest in southeast Norway based on forest inventory information, biomass expansion factors (BEF), biomass turnover rates and the dynamic soil model Yasso. We estimate a 29% increase (112-145 Tg) of C in biomass between 1971 and 2000, and estimate the associated increase of C in soils (including dead wood) to be 4.5% (181-189 Tg). The C sink strengths in biomass and soils (including dead wood) in 1990 are 0.38 and 0.08 Mg ha(-1) yr(-1), respectively. Estimated soil C density is 58 Mg C ha(-1) or ca 40% of measured soil C density in Norwegian forest soils. A sensitivity analysis - using uncertainty estimates of model inputs and parameters based on empirical data - shows that the underestimation of the soil C stock can be due to overestimation of decomposition rates of recalcitrant organic matter in the soil model and to including only trees as a source of litter. However, uncertainty in these two factors is shown to have a minimal effect on soil sink estimates. The key uncertainty in the soil sink is the initial value of the soil C stock, i.e. the assumed steady state soil C stock at the start of the time series in 1970. However, this source of uncertainty is reduced in importance for when approaching the end of the data series. This indicates that a longer time series of forest inventory data will decrease the uncertainty in the soil sink estimate due to initialisation of the soil C stock. Other, less significant, sources of uncertainty in estimates of soil stock and sink are BEF for fine roots and turnover rates of fine roots and foliage. The used method for calculation of a forest C budget can be readily applied to other regions for which similar forest resource data are available.
Sammendrag
Alternative metoder for å begrense skader forårsaket av gransnutebillen er svært aktuelle, både av hensyn til miljøet og fordi dagens kjemiske midler er på vei ut av bruk. I denne artikkelen fokusere vi på muligheten for å bruke et biologisk middel, nyttenematoder. Strategien med bruk av nyttenematoder går ut på å redusere produksjonen av nye gransnutebiller ved å drepe så mange larver som mulig i stubbene hvor de lever.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils Lexerød Terje GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Gjerdrum Mauro BernabeiSammendrag
Vridd vekst gir opphav til hellende fiber, som øker tørkedeformasjonene og reduserer styrken i trelast. Resultater fra nyere nordisk forskningblir her presentert for det italienske publikum, med utgangspunkt i egne undersøkelser (se bl.a. Oppdragsrapport 7/2000). En enkel modell for fibervinkel i en granstamme blir foreslått. Modellen har to parametre og er basert på én prediktor: avstand fra marg. Normalverdier og spredning for de to parametrene er oppgitt for nordiske forhold.
Forfattere
Terje BirkelandSammendrag
Faste lengder har mange fordeler i markedet da lengde er en etterspurt kvalitet. Å legge til rette for dette allerede under hogst ved å produsere trelastlengdene tidligst mulig i verdikjeden, er avgjørende for råstoffutnyttelsen. Forsøket viser at faste lengder ga vel så høg lønnsomhet som tradisjonell prima/sekunda- aptering, vurdert ut fra oppnådd trelastkvalitet, trelastutbytte og utnyttelse av skurbart stammevolum.
Sammendrag
The paper describes the development of the two involved nurseries and the reforestation efforts and results on the two experimental sites at Munda and in Mahamaya
Forfattere
Terje Birkeland Knut FinstadSammendrag
Hypotesen var at kortere tillatt massevirke ville øke volumandelen sagtømmer. Mer sagtømmer betyr økt råstoffutnyttelse i form av høgere netto til skogeier og økt foredlingsverdi, samt høgere kapasitetsutnyttelse og omsetning i sagbruksindustrien. Vi utførteanalyser i OptApt på produksjonsdata fra fire reelt avvirka trømmerpartier for å avdekke effekter på volumsagtømmer ved redusert tillatt massevirkelengde. Kortere massevirke ga liten eller ingen effekt på volum sagtømmer og på totalverdi. Gjennomsnittslengde sagtømmer og volum massevirke blei også lite påvirka, mens det var en liten redusksjon i gjennomsnittlig massevirkelengde. Dette, sammen med skepsis i masseindustrien til kortere lengder av hensyn til transport, håndtering, produksjon og sikkerthetgjør at vi ikke kan anbefale å tillate kortere massevirke. Likevel er det ting som tyder på at effekten i praksis kan være noe større enn forsøket viste, og at kortere massevirke i samband medalternative sagtømmersortiment medslakkere krav til dimensjon og kvalitet, kan forsterke effekten på sagtømmervolumet.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Åge Østgård Sigbjørn ØenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag