Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

In the search for effective antagonists of Botrytis cinerea, the leap from the laboratory to the field often produces disappointing results. An ideal antagonist screening protocol would be efficient and reproducible, while taking into consideration environmental parameters known to affect activity of the interacting microorganisms. We are developing a screening procedure which is based on the biology and infection requirements of B. cinerea. Our model system is based on the infection of strawberry blossoms. B. cinerea requires exogenous nutrients in order to infect plant tissues. Therefore we analyzed nectar and pollen extracts from newly opened strawberry flowers, as these are known to be especially susceptible to infection. These extracts were found to contain 1-2 mg/ml each of fructose and glucose. We adjusted the sugar content of potato dextrose agar to a final concentration of 2 mg/ml of fructose and glucose (PDFA) and investigated antagonistic interactions between different fungal isolates on media differing in nutrient content (PDFA, PDA, 1/4 PDA, and vegetable juice agar). Isolates were inoculated on these media in mixtures and separately, and in different concentrations. We found that a number of isolates were able to inhibit mycelial growth of B. cinerea in standard dual cultures (hyphal interactions or antibiosis between meeting colonies), especially on nutrient-poor media, but also on PDFA. However, only a few isolates were able to prevent growth of B. cinerea when the conidia were mixed and co-inoculated on PDFA. We also tested the effect of constant and fluctuating temperatures in the range of 10-30oC on interactions between B. cinerea and strawberry phylloplane isolates of Epicoccum nigrum, Ulocladium spp. and Cladosporium sp. on different substrates. The effect of the fluctuations varied with isolates and appeared to depend on the amplitude of the deviation from the mean. Finally we measured oxygen consumption rates of B. cinerea and various antagonists, to see whether this was related to antagonism toward B. cinerea. Several isolates showing good antagonistic activity under these controlled conditions were tested further on detached strawberry flowers, as well as in field trials the summer of 2004. Results of these tests on isolates of species known for their antagonism toward B. cinerea will be discussed. This investigation is part of a directed search for biocontrol antagonists on the basis of their ecophysiological characteristics relative to infection requirements of B. cinerea.

Til dokument

Sammendrag

Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Stjørdal kommune. Til sammen 154 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 24 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene dammer, rik edellauvskog, rikmyr og gråor-heggeskog. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 37 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 58 er rangert som viktige, mens 59 har lokal verdi. En høg andel dammer ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede og sjeldne arter er også gitt.

Sammendrag

Bladgjødsling med urea er ikke like vanlig i jordbær som i mange flerårige vekster. Hovedsakelig fordi jordbær internasjonalt dyrkes som ettårig vekst, slik at man unngår langtidsreduksjon av tilgjengelige næringsstoff i jord. Imidlertid kan bladgjødsling være en god tilnærming for å forbedre tilgjengeligheten av nitrogen, også i ettårig jordbærproduksjon dersom tilgjengeligheten av N i jord er liten. Uansett vil det være viktig å sprøyte til rett tid og sørge for effektiv sprøytingen med tanke på å forsyne viktige planteorganer. Forsøket viste at nitrogen i 1 % urealøsning effektivt ble tatt opp av bladene, både ved anthesis (første blomst) og ved begynnende fruktmodning, og det var tendens til større opptak ved økende gjødsling til jord, sannsynligvis på grunn av økning i bladarealet. Imidlertid var adsorbansen av løsningen mer effektiv ved begynnende fruktmodning enn ved anthesis, sannsynligvis fordi aldring av bladene førte til sprekker og svekking av vannavstøtende vokser på bladoverflaten. Det var også slik at forholdsvis mer nitrogen ble fordelt til de generative organene og mindre til røtter og kroner ved sen enn ved tidlig sprøyting. Derfor vil det være riktig å sprøyte ved begynnende fruktmodning såfremt ikke planten viser symptom på nitrogenmangel ved et tidligere stadium.

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte i 1995 blant annet et juletreforsøk med fem edelgranarter på Ombo, Hjelmeland i Ryfylke. Etter åtte vekstsesonger (2002) ble forsøket undersøkt. For både nordmannsedelgran, trojaneredelgran og tyrkeredelgran var flere av trærne bredere enn trærnes høyde og disse ble vraket som juletrær. I proveniensen Tværsted fra Nordjylland i Danmark var faktisk over en tredjedel av juletrærne bredere enn høyden. Dette fører til at trærne enten må beskjæres eller knipes, noe som er både tids- og arbeidskrevende. Dette blir et nørvendig arbeid for å heve juletreutbyttet i enkelte provenienser av nordmannsedelgran. Juletremarkedet i Norge, og spesielt i by og bynære strøk, krever som oftest slanke trær. Dyrkerne bør derfor plante provenienser (eller treslag) som ikke blir for brede, også de kjente og mye planta proveniensene Ambrolauri og Borshomi (Borjomi) blir for brede i de nederste greinkransene. Tyrkeredelgran hadde høyest juletreutbytte (73 %) uten noen form for beskjæring av sidegreiner eller toppskudd.

Sammendrag

Blomstringsprosessen i urteaktige planter kan først initieres når plantens apikalmeristem har gjennomgått vegetativ faseendring fra juvenil til adult utvikling. Den første fasen av blomstringen, evokasjonen, avhenger av både miljømessige og endogene faktorer. Effekten av miljøfaktorer på blomstring gjennom daglengderegulering og vernalisering er velkjent for en rekke plantearter, og deler av det genetiske grunnlaget for hvordan blomsterevokasjonen kontrolleres er kartlagt i modellplanten Arabidopsis thaliana (L.) Heynh. I kommersiell blomsterdyrking blir informasjon om blomstringsregulering brukt aktivt i produksjonsplanlegging. Denne avhandlingen omhandler virkningen av belysningsstyrke og vernaliseringsperiode på blomsterevokasjon i utvalgte staudeslag. Forsøkene ble utført i vekstkamre og veksthusavdelinger med full kontroll over temperatur, daglengde og belysningsstyrke. Frøformerte planter av Coreopsis grandiflora Hogg ex Sweet. `Sunray", Lavandula angustifolia Mill. `Hidcote Blue", Lythrum salicaria `Red Hybrids" Veronica longifolia L. `Rosa Töne" og Salvia x superba Stapf `Blaukönigin" ble gitt vernaliserende kjølebehandling i inntil 15 uker og belysningsstyrker mellom 50 og 200 µmol m-2 dag-1 i 20 timer, som tilsvarer lysintegral per døgn i området 3.6 to 14.4 mol m-2 s-1. Utviklingsstadiet ved evokasjon ble beregnet i form av antall blad planten utviklet før det første blomsteranlegget ble initiert. I tillegg ble antall dager til blomstring, bryting av sidegreiner og plantestørrelse registrert. Høy belysningsstyrke førte til generelt bedre prydverdi i alle involverte sorter. Kun Lavandula og Salvia blomstret uten vernalisering og høy belysningsstyrke økte blomstringsprosenten i begge disse artene. Salviaplantene gjennomgikk evokasjon på et tidligere utviklingsstadium ved høy belysningsstyrke og denne sorten ble derfor brukt som modellplante i videre forsøk for å undersøke denne potensielle metoden for blomstringsregulering nærmere. I tillegg til virkningen av belysningsstyrke, ble blomstringen i Salvia fremmet av både langdagsbehandling og vernalisering, selv om denne planten også blomstret under kort dag uten kjøling. Økende belysningsstyrke medførte at evokasjonen fant sted på et tidligere utviklingsstadium hos uvernaliserte planter uavhengig av daglengdeforholdene. Effekten var imidlertid større under 20 timer lang dag sammenlignet med 10 timer. Fullstendig vernaliseringsbehandling opphevet lyseffekten under lang dag. Økt assimilatinnhold og "transport ble regnet som den mest sannsynlige årsaken til den registrerte effekten av belysningsstyrke. Forsøk på å manipulere karbohydratstatus ved hjelp av ulik dyrkingstemperatur før vernalisering og blomsterinduksjon viste seg imidlertid å være praktisk talt uten effekt. Det samme gjaldt avblading og mørklegging av vekstpunktet for å påvirke assimilattransporten til vekstpunktet, samt tilførsel av sukrose ved applikasjon. Det bør derfor foretas flere undersøkelser før de underliggende mekanismene bak den blomstringsfremmende effekten av belysningsstyrke kan bli endelig avklart. Siden blomsterevokasjonen hos Salvia i stor grad er sammenfallende med vinterettårige økotyper av Arabidopsis, bør det være mulig å benytte Arabidopsis som modellplante i videre forsøk.