Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Nils Lexerød Terje GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Gjerdrum Mauro BernabeiSammendrag
Vridd vekst gir opphav til hellende fiber, som øker tørkedeformasjonene og reduserer styrken i trelast. Resultater fra nyere nordisk forskningblir her presentert for det italienske publikum, med utgangspunkt i egne undersøkelser (se bl.a. Oppdragsrapport 7/2000). En enkel modell for fibervinkel i en granstamme blir foreslått. Modellen har to parametre og er basert på én prediktor: avstand fra marg. Normalverdier og spredning for de to parametrene er oppgitt for nordiske forhold.
Forfattere
Terje BirkelandSammendrag
Faste lengder har mange fordeler i markedet da lengde er en etterspurt kvalitet. Å legge til rette for dette allerede under hogst ved å produsere trelastlengdene tidligst mulig i verdikjeden, er avgjørende for råstoffutnyttelsen. Forsøket viser at faste lengder ga vel så høg lønnsomhet som tradisjonell prima/sekunda- aptering, vurdert ut fra oppnådd trelastkvalitet, trelastutbytte og utnyttelse av skurbart stammevolum.
Sammendrag
The paper describes the development of the two involved nurseries and the reforestation efforts and results on the two experimental sites at Munda and in Mahamaya
Forfattere
Terje Birkeland Knut FinstadSammendrag
Hypotesen var at kortere tillatt massevirke ville øke volumandelen sagtømmer. Mer sagtømmer betyr økt råstoffutnyttelse i form av høgere netto til skogeier og økt foredlingsverdi, samt høgere kapasitetsutnyttelse og omsetning i sagbruksindustrien. Vi utførteanalyser i OptApt på produksjonsdata fra fire reelt avvirka trømmerpartier for å avdekke effekter på volumsagtømmer ved redusert tillatt massevirkelengde. Kortere massevirke ga liten eller ingen effekt på volum sagtømmer og på totalverdi. Gjennomsnittslengde sagtømmer og volum massevirke blei også lite påvirka, mens det var en liten redusksjon i gjennomsnittlig massevirkelengde. Dette, sammen med skepsis i masseindustrien til kortere lengder av hensyn til transport, håndtering, produksjon og sikkerthetgjør at vi ikke kan anbefale å tillate kortere massevirke. Likevel er det ting som tyder på at effekten i praksis kan være noe større enn forsøket viste, og at kortere massevirke i samband medalternative sagtømmersortiment medslakkere krav til dimensjon og kvalitet, kan forsterke effekten på sagtømmervolumet.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Åge Østgård Sigbjørn ØenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto Flæte Erlend Ystrøm HaartveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen A. IngvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
Genetisk modifisert skog finnes hittil bare i Kina, men forskning der genetisk modifisering av skogstre inngår, pågår også i et trettitall andre land. Denne forskningen må sees i lys av (a) at planteforedlinga innen skogbruket er kommet mye kortere enn innen jordbruket, og (b) at genetisk modifiserte jordbruksplanter har hatt stor suksess. Kineserne har primært modifisert trea for å oppnå høgere motstandsevne mot insektangrep, mens amerikanerne har flest feltforsøk knytta til motstandsevne mot ugrasdrepere. Forskningen omfatter også endring av ei rekke andre egenskaper til de aktuelle trea. Bekymring for miljøpåvirkninger er viktigste grunnen til motstand mot utplanting av genetisk modifiserte skogstre, som for øvrig Levende Skog-standardene ikke tillater i Norge. Men vil opinionen kunne endre seg ved f.eks. et nytt, massivt angrep av barkbiller? European Forest Institute har tatt et betimelig initiativ til en debatt om bruk av genmodifisering innen skogbruket.