Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Per Otto Flæte Erlend Ystrøm HaartveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen A. IngvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
Genetisk modifisert skog finnes hittil bare i Kina, men forskning der genetisk modifisering av skogstre inngår, pågår også i et trettitall andre land. Denne forskningen må sees i lys av (a) at planteforedlinga innen skogbruket er kommet mye kortere enn innen jordbruket, og (b) at genetisk modifiserte jordbruksplanter har hatt stor suksess. Kineserne har primært modifisert trea for å oppnå høgere motstandsevne mot insektangrep, mens amerikanerne har flest feltforsøk knytta til motstandsevne mot ugrasdrepere. Forskningen omfatter også endring av ei rekke andre egenskaper til de aktuelle trea. Bekymring for miljøpåvirkninger er viktigste grunnen til motstand mot utplanting av genetisk modifiserte skogstre, som for øvrig Levende Skog-standardene ikke tillater i Norge. Men vil opinionen kunne endre seg ved f.eks. et nytt, massivt angrep av barkbiller? European Forest Institute har tatt et betimelig initiativ til en debatt om bruk av genmodifisering innen skogbruket.
Forfattere
Erlend Ystrøm Haartveit Line HoemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
De første lerkeplantene kan ha blitt plantet eller lerk som frø kan ha blitt sådd her til lands før 1770, men sikre bevis på dette har ikke kunnet fremlegges. Etablering av lerk som solitære trær i parker/hager eller i trerekker/alléer er dokumentert fra Østlandet og Trøndelag fra 1770- og 80-tallet, mens det første skogplantefeltet med lerk etableres på Bremsnes, Nordmøre, i 1789. Den første europeiske lerk som ble benyttet, og som trolig ankommer Norge via nordøstlige Skottland, synes å ha sitt opphav i vestlige deler av Alpene. I overkant av førti forekomster av europeisk lerk er registrert før 1865, det alt vesentlige hage- og parkplantninger. Mot slutten av 1860-årene blir lerk handelsvare på norske skogplanteskoler, og bruken utvides. Russerlerk og japanlerk tas i bruk i Norge rundt 1880. Lerk har etter hvert fått en vid geografisk utbredelse i Norge, og årlig tilplantet areal når et maksimum på 1960-tallet. Om lag 16 millioner lerk er rapportert utplantet til nå, og arealet med lerk er estimert til samlet å utgjøre ca. 30 000 dekar. Russerlerk er den vanligst brukte arten av lerk i Nord-Norge, Trøndelag og i fjelltrakter på Sør- og Østlandet. Japanlerk og hybridlerk er først og fremst brukt i kyststrøk vestafjells og på Sørlandet, mens europeisk lerk er mest benyttet på Sør- og Østlandet, mer sporadisk i kyststrøkene vestafjells og nordenfjells. Alle disse artene er rapportert å villig sette frø, og kan lokalt betraktes som naturalisert i Sør-Norge. Andre lerkearter i Norge og deres dyrkningshistorie er gitt en kort omtale.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Feeding by the Tarnished Plant Bug (Lygus rugulipennis Popp.) has caused severe damage in Norwegian nurseries. Large quantities of seedlings have been removed after sorting. The life cycle of the insect has been well studied and documented. This study was a first attempt to investigate how the seedlings develop after the insect attacks.The first visible sign of damage is the development of multiple terminal buds. Two-year-old containerised seedlings were planted and followed for four years. Before planting, the seedlings were sorted into three damage classes, (0) undamaged, (I) moderately damaged; up to ten fully developed buds, and (II) severely damaged; from ten to twenty small buds and without any dominant apical bud.The damaged seedlings were somewhat shorter at planting but this difference disappeared with time. The seedlings in the two damaged classes differed in their development of multiple shoots. At the end of the four-year period about 50 % of the seedlings in ClassII and about 20 % from Class I still had multiple leaders, or lateral stems or side branches that would probably in the future produce spike knots. The sorting routine currently used at the nursery was found to reduce the problem to an acceptable level for seedlings that were planted in the forest.
Sammendrag
The minirhizotron technique provides the opportunity to perform in situ measurements of fine root dynamics and obtain accurate estimates of fine root production and turnover. The objective of the present work was to determine the fine root longevity and mycorrhization in a Norway spruce chronosequence. The study was carried out on four stands of planted Norway spruce (Picea abies), approximately 10, 30, 60 and 120 years old, during 2001 and 2002. The stands were located at Nordmoen, a plain of sandy deposits in southeast Norway (60o15 N, 11o06 E). For the root turnover study, altogether 60 minirhizotrones were installed and images were processed.Individual fine roots were identified, their mycorrhization assessed, appearance and possible disappearance dated, and growth in length measured. The data set was subjected to a survival analysis, using a Kaplan-Meier product-limit approach. The minirhizotron samples were stratified according to stand age class, and Coxs F-test was used to analyze differences in survival estimates. The analysis may also be extended to consider other covariates such as tree species (spruce, pine or birch), understory vegetation, or soil depth. Typical survival function estimates will be presented, and the influence of stand age on the mycorrhization and the dynamics of the fine roots will be discussed.
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2005 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). Disse tre programmene organiserer omfattende måleprogrammer på luft, vann, jord, skog og annen vegetasjon og akvatisk og terrestrisk fauna. Her presenteres en kortfattet og samlet oversikt over de viktigste resultatene fra de tre overvåkingsprogrammene. For en grundig dokumentasjon om gjennomføring og resultater henvises til rapportene som denne rapporten baserer seg på.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med arbeidet var å fremskaffe representative tall for basisegenskaper hos bartrevirke fra natur- og kulturskog. Denne rapporten omhandler anatomiske- (bark, kjerneved), fysiske- (basisdensitet, rådensitet) og geometriske egenskaper (avsmaling, flattrykking). Resultatene fra de andre egenskapsundersøkelsene publiseres ved NTI (tekniske-/mekaniske egenskaper, fysiske egenskaper) og PFI (fiberegenskaper, andre anatomiske egenskaper). Materialet i denne undersøkelsen besto av i alt 132 gran- og 60 furutrær fra forskjellige geografiske områder på Øst- og Sørlandet. Når det gjelder gran, strakk området seg fra Vestfold/Telemark i sør til Stange/Romedal i nord, for furu fra Evje/Hornnes i sør til nord i Østerdalen (Rendalen). Både gran- og furumaterialet ble samlet inn i området fra ca. 100 til 500 m.o.h. Granmaterialet representerer både kultur- og naturskog, mens hele furumaterialet ble samlet inn i naturskog. Resultatene i denne rapporten sammen med resultater fremskaffet ved NTI og PFI, er lagret i en felles database. Dette gir en unik mulighet til å kople ulike egenskaper for hvert enkelt tre.
Sammendrag
Based on field observations of leaf morphology and variation in chloroplast DNA (cpDNA) in Scandinavia, Norway has been suggested as a suture zone for elm (Ulmus glabra) from different glacial refugia. The aim of this paper was to study the geographical concordance between the maternally inherited cpDNA markers (16 populations) and the assumed polygenic and biparentally inherited leaf traits, studied in a field trial (five populations).Two cpDNA haplotypes were detected, but without geographical structure. Leaf traits showed a gradient from typical ssp. montana traits (relatively long, long tapering, absent acute lobes) in western populations to more ssp. glabra-like traits (relatively broad, short tapering, acute lobes present) in eastern and northern populations.The overall geographical concordance between haplotype distribution and leaf traits was limited, probably owing to different inheritance of cpDNA and leaf traits, but the spatial variation in leaf traits and cpDNA in a subset of common populations (n=5) was compatible with a dual migration of elm to Scandinavia. Both measures suggest a broad suture zone, covering the entire distribution of elm in Norway.The results are discussed in relation to the use of maternally inherited markers, such as cpDNA, in delimiting suture zones.