Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Isop ( Hyssopus officinalis) er ein fleirårig halvbusk som kan bli 30 til 60 cm høg. Planten høyrer til leppeblomstfamilien og kjem opphaveleg frå middelhavsområdet. Blomstrane er til vanleg blå, men kan også vera rosa og kvit. Isop er ein av dei gamle klosterplantene og har eit stort brukområde innan medisin, krydder, te og som biplante og prydplante. I åra 2000 til 2004 har einprøvd fem sortar av isop ved Planteforsk Kise. Eterisk olje av isop kan mellom anna vera interessant som middel mot bladsoppar.
Forfattere
Astrid Johansen Tor LunnanSammendrag
Stråfattig italiensk raigras sådd i blanding med korn kan gi velgjæra surfôr med høg næringsverdi dersom det vert hausta til rett tid under gunstige haustingsforhold. Samtidig gir gjenveksten av raigraset næringsrike, vekstkraftige beite utover hausten.
Forfattere
Astrid Johansen Tor LunnanSammendrag
Sluttrapport til oppdragsgjevar Gilde Norsk Kjøtt BA.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Dette er den 13. i rekken av bøkene "Jord- og Plantekultur". I disse bøkene presenteres mye av årets forskningsresultatener innen fagområdene korn, oljevekster, engfrøavl og potet. Verdiprøving av korn og poteter er en stor og viktig del. Mange forskere, forsøksringledere og forsøksteknikere har skrevet og/eller bidratt til artiklene i boka.
Forfattere
Rut Skjevdal S.M. VandsembSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alhaji JengSammendrag
Jord og vann er ikke ubegrensede ressurser og mangel på en fornuftig jord- og vannressursforvaltning fører til kronisk fattigdom, hungersnød, konflikter, og total nedbrytning av samfunn. Store deler av Afrika sør for Sahara har lite nedbør, men ved en fornuftig forvaltning av vannressursene kunne vannmangel ofte vært unngått. Samtidig står man overfor store utfordringer fordi befolkningen vokser mye raskere enn mengden tilgjengelig vann, og en økende urbanisering har ført til store problemer med vannforurensning i by- og bynære områder
Forfattere
Alhaji S. JengSammendrag
Jord og vann er ikke ubegrensede ressurser og mangel på en fornuftig jord- og vannressursforvaltning fører til kronisk fattigdom, hungersnød, konflikter, og total nedbrytning av samfunn. Store deler av Afrika sør for Sahara har lite nedbør, men ved en fornuftig forvaltning av vannressursene kunne vannmangel ofte vært unngått. Samtidig står man overfor store utfordringer fordi befolkningen vokser mye raskere enn mengden tilgjengelig vann, og en økende urbanisering har ført til store problemer med vannforurensning i by- og bynære områder
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Trond Henriksen Kjell Mangerud Ragnar Eltun Hugh Riley Tori Fjeld Svein Selnes Thorbjørn WikmarkSammendrag
I fleirårige, fastliggande forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker ein kva traktortyngde, pløyedjup og køyremåte ved pløying har å seie for jordstruktur og avlingar i økologisk korndyrking. Etter to år er det framleis ikkje store utslag for forsøksfaktorane. Avhengig av vekst og tildels traktortyngde er det sikre utslag for pløyedjup, men avlingsvariasjonen innan felt og delvis mellom år er stort sett større. Djup pløying gav gjennomgåande større kornavlingar enn grunn pløying, men for bygg etter grønngjødsling på Kvithamar, som verken var tilført husdyrgjødsel eller mineralgjødsel, vart avlingane størst med grunn pløying.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Joralv Saur Anne Kjersti Bakken Thorbjørn Wikmark Tori FjeldSammendrag
I flerårige, fastliggende forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker vi hva traktortyngde, pløyedybde og kjøremåte ved pløying har å si for mellom anna flerårig ugras. Etter to år er det pløyedybde som har gitt størst utslag. Dyp pløying har gitt mindre ugras enn grunn pløying, men effekten er avhengig av ugrasart. Pløyemåte og traktortyngde, i motsetning til pløyedybde, vil virke mest indirekte på ugraset gjennom å påvirke fysiske og biologisk forhold i jorda. Vi har fått enkelte utslag også for treaktortyngde og pløyemåte, men vi vil avvente denne diskusjonen fram til vi har mer resultat.