Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Terje Birkeland Audun ØvrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av pesticider har som formål å gjennomføre en tiltaks- og kildeorientert overvåking av dagens bruk av pesticider i jordbruket. Det har vært betydelige endringer i bruken av pesticider i Norge de siste ti årene. Dette har gitt en positiv utvikling med hensyn til gjenfinning i bekker og elver. resultatene viser imidlertid store årlige variasjoner knyttet til nedbørsforhold og store forskjeller mellom enkeltpesticid med hensyn til gjenfinning og giftighet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Klett og Frigg rødsvingel, Nor og Leirin engkvein, Nordlys krypkvein og Lillian sauesvingel har, iallfall i deler av landet, vist bedre helhetsinntrykk enn de beste og mest brukte utenlandske grøntanleggssorter. De norske sortenes fortrinn ligger i god overvintringsevne, som i kontinentale og nordlige områder mer enn veier opp for lavere skuddtetthet og breiere blad. Genetisk sett har de norske grøntanleggssortene dårligere frøavlsegenskaper enn fôrsorter innafor samme art, men dyrkingstekniske forsøk, bl.a. gjennom prosjektet "Frøavl av plengras i Telemark", har vist at det er mulig å øke avlingsnivået slik at norsk produksjon blir konkurransedyktig. Norsk rødsvingel (Klett) og engkvein (Nor) inngår allerede i flere norske plenfrøblandinger, og denne andelen vil stige når frø blir tilgjengelig av henholdsvis Frigg og Leirin. Markedet viser også betydelig interesse for Nordlys til golfgreen og Lillian til revegetering i høyfjellstrøk. Av de fire sistnevnte sortene høstes de første kommersielle frøavlinger i 2004 eller 2005.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Alle vanlige bærveskter kan dyrkes i tunnel, fordelen er at bærene beskyttes mot regn og vind, kvaliteten blir jevnere og leveringssikkerheten øker samtidig som høsteperioden utvides. Bærvekstene kan dyrkes direkte i bakken, med omtrent samme dyrkingsteknikk som på friland. Det betyr muligheter for økt salg av friske bær, og til å ta ut økte priser. Modningstiden i tunnel vil normalt være 2-3 uker tidligere enn på friland. Ved å dyrke i potter kan en kjølelagre plantene utover forsommeren og dermed få forsinket avling.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tunrapp regnes vanligvis som et vinterettårig ugras, men på golfgreener vil det over år utvikle seg flerårige typer (Poa annua f. reptans) med mange fremragende karaktertrekk. Denne artikkelen gir en innførring i tunrappens biologi og omtaler et amerikansk foredlingsprogram med flerårig tunrapp til golfgreen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Den kjølige og fuktige våren og forsommeren i 2005 gav svært gode buskingsforhold for dekkveksten. Mange åkrer ble av den grunn svært tette. I tillegg var legde i dekkveksten et problem mange steder. I artikkelen rapporteres det om mange gjenlegg bestående av få og svake planter rundt om i Norge, og det gis en oversikt over anbefalte strategier med hensyn til høstgjødsling i ulike arter.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Olav Breivik Kari BysveenSammendrag
Forsøk i perioden 2001-2005 har vist at den den øko-driftsmiddel-godkjente kyllinggjødsla Groplex 8-2-5 er et godt alternativ eller supplement til blautgjødsel til økologisk frøavl av engsvingel. Groplex-gjødsla er brukervennlig, og i middel for fire felt var frøavlinga bare 7% lavere på ruter gjødsla med Groplex enn på ruter gjødsla med Fullgjødsel. Ved økologisk frøavl av engsvingel anbefales at den total nitrogenkvoten på 8 kg total-N pr daa og år fordeles med 3 kg N/daa om høsten og 5 kg N/daa om våren.
Sammendrag
Ensilert bygg ble sammenlignet med tørket bygg som eneste kraftfôr til melkekyr i økologisk landbruk. Melkeproduksjonen har vært moderat i gruppen med 40% kraftfôr og lav i gruppen med 10% kraftfôr. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt, med antydning til mugg på toppen av sekker med det ensilerte. Begge fôrslag hadde omtrent samme virkning på fôropptak og produksjon. Det har vist seg at bygg alene er for lite smakelig når det gis større mengder. Proteininnholdet i bygg var for lavt når det ble gitt som eneste kraftfôr til et surfôr med lavt proteininnhold.
Sammendrag
Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikike påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør-Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungiciddoser ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Inndeling av ugras i biologiske grupper gjøres på bakgrunn av levealder og formeringsmåte. Det er de flerårige ugrasartene som gir størst utfordringer i grøntanlegg. Sommerettårige og toårige ugras kan produsere store mengder frø, men disse er avhengig av åpen jord for å spire. Enkelte arter har frø som kan ligge i jorda i mange år uten å miste spireevnen. Frøene spirer når de igjen får bra spirevilkår, for eksempel etter jordarbeiding eller innplanting av nye kulturplanter.