Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Sigbjørn Leidal Solveig Haugan JonsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I det fireårige prosjektet "Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning" er det gjennomført tre dyrkingssesonger. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter. Hovedfokus er på modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte, men det inkluderes også andre kvalitetsegenskaper som har betydning for ferskkonsum og fritering. I artikkelen presenteres noen modningsrelaterte egenskaper fra tre års feltforsøk med ulik vekstavslutning, kombinert med sorter eller lysgroing.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
I første del av potetsesongen blir knollene høstet umodne, før de er skallfaste. Dette setter andre krav enn senere i sesongen. Det er store problemer med ytre misfarging av ’skallet’ ved for langsom omsetning. Sortsforskjellene er store, der lyse sorter som Ostara og Berber er mest utsatt, og N89-2-26 klarer seg best. Rutt og N89-2-26 har best skallkvalitet. Økt N-tilførsel fører ikke til målbart dårligere skall eller mer skader etter vasking, men fører til dårligere kvalitet målt som parameterne tørrstoffprosent, vekstsprekker og indre misfarging. Rutt har størst problem med indre misfarging etter deling/skrelling. Ostara og Berber ansetter 30 prosent flere knoller enn Rutt og N89-2-26, men har mindre knollvekt. N89-2-26 er en spesialsort for den aller tidligste høstinga og kan ikke konkurrere avlingsmessig ved sein høsting/høsting. Gjødslingsnormene som tilsier opptil 14 kg N pr. dekar stemmer godt ved sein høsting/stor avling.
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethSammendrag
Sorter av bygg, havre og vårhvete er prøvd i forsøk på Østlandet og i Midt-Norge. Nye sorter og linjer prøves sammen med markedssorter. Siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres
Forfattere
Ragnar Eltun Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
Vekstskifteforsøkene har vist at ettårig kløvereng er å anbefale som grønngjødsling framfor vårsådd grønngjødsling. Av kornartene setter bygg størst krav til næring og jordstruktur og bør fortrinnsvis dyrkes på jord i god hevd og med bruk av husdyrgjødsel. Bygg egner seg derfor ikke som dekkvekst for gjenlegg med rødkløver og gras på jord med liten næringstilgang. Dette skyldes for sterk konkurranse med gjenleggsveksten. Under slike forhold bør havre velges som dekkvekst. Underkultur med hvitkløver konkurrerer mindre med kornet enn rødkløver og egner seg godt som underkulturvekst i alle kornarter. Forgrødevirkningen av erter er dårligere enn for grønngjødslingsvekster, og den varierer med utvaskingsforholdene det enkelte år. En blanding med havre og erter har gitt store og stabile avlinger. For å redusere avlingsvariasjoner må en kunne kontrollere næringstilgangen og ugraset.
Forfattere
Ragnar Eltun Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
Fôrvikker og havre er aktuelle vekster i grønngjødslingsblandinger for å gi rask dekking og god konkurranse mot ugraset. Perserkløver og legesteinskløver ser ikke ut til å ha spesielle fordeler framfor rødkløver. Raigras fanger opp en del nitrogen om høsten, men det ble ikke funnet noen langtidseffekt av dette. Grønngjødslingsveksten gav god avling av etterfølgende korn, men artssammensetningen var ikke avgjørende for forgrødeeffekten. Forsøkene gav således ikke noe klart svar på hvilke blandinger som gir best forgrødeeffekt, men ut fra en helhetsvurdering kan en anbefale følgende vekster i en grønngjødselblanding til korn: havre, fôrvikker, rødkløver og raigras.
Forfattere
Ragnar Eltun Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
Forsøket viste at ettårig kløvereng er en god forgrøde for korn uavhengig av antall pussinger i engåret og pløyetidspunkt for enga. Planterester fra underjordiske plantedeler og positive effekter på jordstrukturen er trolig de viktigste årsaken til den gode ettervirkningen av kløvereng. Hvis en har bruk for graset fra første slåtten, kan dette således gjerne høstes uten at det går særlig på bekostning av ettervirkningen. For å få best mulig vekst av enga vil en anbefale 3-4 kuttinger. Pløyetidspunktet påvirket ikke kornavlinga i dette forsøket.
Forfattere
Thor Johannes Rogneby Ragnar Eltun Hanne HombSammendrag
Under forutsetning av at en lykkes med etableringen av hvitkløver, kan en underkultur med 10-20 % hvitkløver og 80-90 % engelsk raigras gi en meravling for korn i etterfølgende år på rundt 50 kg/daa uten at avrenningsfaren øker i særlig grad. Dette bekrefter at den fastsatte grensen på 15 vektprosent hvitkløver i underkulturblandinger med hvitkløver og engelsk raigras er rett valgt.
Sammendrag
Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant bønder som viser at forsøksopplegget i programmet "Økologiske dyrkingssytemer for større og mer stabile kornavlinger" er relevant med hensyn til den pløyedybde, traktorstørrelse og det dekktrykk som brukes i praktisk økologisk korndyrking i Norge i dag. Det er samsvar mellom enkelte av de foreløpige forsøksresultatene og de tendensene en kan se fra svarene fra spørreundersøkelsen. Undersøkelsen viser at det er store variasjoner i avlingene ute hos praktikerne. Bøndene er opptatt av jordarbeiding og pakkeskader, og derfor vil resultatene en til slutt kommer fram til i forsøkene være til nytte for praktisk drift, også dersom det viser seg at utslaget for en eller flere av faktorene er lite.
Forfattere
Lars Nesheim Per-Erik Nemby Thor Johannes Rogneby Hanna Arvidsson Lars Ericson Ragnar EltunSammendrag
Det kan vere grunn til å forvente at pløyetidspunktet for eng kan ha betydning for omsetning og frigjering av næringsstoff i jorda. I åtte forsøksfelt i Norge innanfor "Storskalaprosjektet" (Rogneby et al. 2005) vart tidleg (15. september) og sein haustpløying (15. oktober) samanlikna med vårpløying av eng. Pløyetidspunktet hadde ingen statistisk sikker verknad på avling og ugrasmengde, men det var tendens til høgare vassinnhald (seinare modning) og høgare proteininnhald etter vårpløying. Heller ikkje i tre av fire forsøk som vart gjennomført i eit Interreg-prosjekt (2 felt i Jämtland, 2 felt i Trøndelag) kunne det påvisast avlingsskilnader mellom ulike pløyetidspunkt. Men på eitt felt på Forskningsstationen Ås i Östersund i 2005 var det større avling etter tidleg haustpløying enn etter pløying seinare på hausten. Det kunne også påvisast ved hjelp av jordprøver at det var meir lettilgjengeleg nitrogen på dei rutene som gav størst avling.