Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder og forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-7 %. Størrelsen på avlings-reduksjonen vil avhenge av både kornart, kornsort og fangvekstart og sort av grasarten. Avlingsreduksjonen er størst i hvete og minst i havre. Det er enklest å etablere og få fangveksten godkjent i bygg og hvete, og det er mer usikkert i havre. Det italienske toårige raigraset regnes som sikkert å etablere. Det passer best i havre og 6-radsbygg, og der en vil bruke fangveksten til beite på høsten. Engelsk (flerårig) raigras er noe mindre aggressivt og egner seg bedre enn italiensk raigras i vårhvete og 2-radsbygg, men passer ikke i havre. Timotei ser ut til å konkurrere bedre med kornet enn en tidligere har trodd. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg og enda mer i hvete. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet. Engsvingel vil være en svært usikker fangvekst. Hundegras er mer interessant. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). Såmåte av både italiensk- og engelsk raigras som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Tre år med forsøk og erfaringer fra praksis viser tydelig at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen.
Sammendrag
I 1995 vedtok Stortinget endringer i straffeprosessloven som ga rett til å benytte DNA-analyse i straffesaker og det ble opprettet et eget DNA-register. Men hva er egentlig prinsippet bak slike analyser? Kan vi stole på metodene, og kan vi stole på dem som forvalter informasjonen om vårt DNA? DNA-tester er kanskje det største framskrittet innen rettsmedisin i vår tid. Politiet ønsker å fange forbrytere, og vi ønsker at kriminelle blir tatt. Ingen ønsker å bli siktet for en forbrytelse man ikke har begått, og enten man sikter en mistenkt eller frikjenner en uskyldig, så kan en DNA-prøve være til uvurderlig hjelp. En rekke saker som har fått stor oppmerksomhet i media har satt søkelyset på bruken av DNA i så forskjellige sammenhenger som familiegjenforeninger, identifisering av forulykkede, spredning av miltbrannbakterier og sporing av det geografiske opphavet til DNA fra barnåler og bjørkeblader. Til tross for den uvurderlige nytten er det knyttet stor skepsis til bruken av slike metoder og til opprettelsen av et eget DNA-register for bruk i kriminalsaker. Men, dersom de rette forholdsregler tas og DNA-prøvene samles inn, analyseres og oppbevares på en forsvarlig måte, bør vi samle inn DNA-prøver fra alle, for eksempel ved fødselen, og ikke bare fra spesielt utvalgte som mistenkte i straffesaker og innvandrere - slik vi gjør det i dag?
Forfattere
Lars Sandved Dalen T. TengsSammendrag
I 1995 vedtok Stortinget endringer i straffeprosessloven som ga rett til å benytte DNA-analyse i straffesaker og det ble opprettet et eget DNA-register. Men hva er egentlig prinsippet bak slike analyser? Kan vi stole på metodene, og kan vi stole på dem som forvalter informasjonen om vårt DNA? DNA-tester er kanskje det største framskrittet innen rettsmedisin i vår tid. Politiet ønsker å fange forbrytere, og vi ønsker at kriminelle blir tatt. Ingen ønsker å bli siktet for en forbrytelse man ikke har begått, og enten man sikter en mistenkt eller frikjenner en uskyldig, så kan en DNA-prøve være til uvurderlig hjelp. En rekke saker som har fått stor oppmerksomhet i media har satt søkelyset på bruken av DNA i så forskjellige sammenhenger som familiegjenforeninger, identifisering av forulykkede, spredning av miltbrannbakterier og sporing av det geografiske opphavet til DNA fra barnåler og bjørkeblader. Til tross for den uvurderlige nytten er det knyttet stor skepsis til bruken av slike metoder og til opprettelsen av et eget DNA-register for bruk i kriminalsaker. Men, dersom de rette forholdsregler tas og DNA-prøvene samles inn, analyseres og oppbevares på en forsvarlig måte, bør vi samle inn DNA-prøver fra alle, for eksempel ved fødselen, og ikke bare fra spesielt utvalgte som mistenkte i straffesaker og innvandrere - slik vi gjør det i dag?
Forfattere
Arve Arstein Øyvind VatshelleSammendrag
Mildveret tidleg i mars har redusert eller fjerna isdekke fleire stader, men i indre strok av fylka ligg det framleis til dels tjukt isdekke. Det er såleis ikkje vanskeleg å forstå at ein er uroleg for vinterskadd eng til våren. Men røynsle frå ulike delar av landet viser at det godt kan gå bra. Lengda av isdekke betyr mykje.
Redaktører
Agnar HegrenesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Larsen Liv OstremSammendrag
EU-prosjekt SAGES (Sustainable grasslands withstanding environmental stresses) vil bidra til mer varige sorter i gras. Raisvingel som er hybrider mellom arter i slektene svingel (Festuca) og raigras (Lolium), kan være en vei for å nå dette målet. Prosjektet skal gi planteforedlerne ny teknologi for utvikling av sorter i raisvingel. Planter med gener for motstandsevne mot stressfaktorer og tilhørende genetiske markører skal identifiseres, og modellsystem for utvalg etter markører skal utvikles. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom viteskapelige og kommersielle partnere i landene Storbritannia, Frankrike, Polen og Norge. Det skal føre til bedre forbindelse mellom forskerne, planteforedlerne og såvarehandel.
Forfattere
Kjetil FadnesSammendrag
Fra og med 2003 innføres nytt klassifikasjonssystem for jordtyper. dette systemet bygger på WRB (World Reference Base for Soil Resources) og er tilrettelagt for bruk ved jordsmonnkartlegging i felt. Feltinstruksen er tilpasset det nye klassifikasjonssystemet som nå tas i bruk.
Forfattere
J. BerghSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Effekten av pyretroider mot gulrotflue ble studert i to sesonger (1998-1999) i Norge. Lambda-cyhalotrin hadde god virkning når behandlingen skjedde før egglegging, mens det var dårlig virkning ved behandling etter påbegynt egglegging. Bruk av pyretroider (mot voksne fluer) krever en annen strategi for kontroll enn ved tradisjonell bruk av fosformidler (mot larver).
Forfattere
Ricardo Holgado Dave CrumpSammendrag
Abstract. Soil samples from fields infected with Heterodera avenae, H. filipjevi and Globodera rostochiensis were examined for the presence of fungi on eggs and juveniles. Different levels of natural infestation of cysts by fungi were detected. Fungi belonging to the class Deuteromycota have been isolated from cereal cyst nematodes (Heterodera spp., H. avenae and H. filipjevi) and potato cyst nematode (Globodera rostochiensis). Verticillium chlamydosporium Goddard (syn. Pochonia chlamydosporia) was isolated from cereal cyst nematodes and Paecilomyces lilacinus (Thom) Samson was isolated from potato cyst nematodes. The aim of this study is to investigate the possible occurrence of microbial antagonists of cyst nematodes in Norway. This is the first report of fungi infecting cyst nematodes in Norway.