Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
A commercial extract of neem (NeemAzal-T) and a simple extract of pulverised seeds extracted in warm water were tested against the cabbage pest Mamestra brassicae L. Oviposition was reduced to half the number of eggs per plant by the neem treatment. The number of eggs that hatched was not affected by the neem treatment, but development of these larvae was strongly inhibited and all larvae in the neem treatment died within two weeks without reaching 2nd instar. The concentration of the active ingredient azadirachtin-A (the azadirachtin component in NeemAzal-T) needed to protect plants from damage by 2nd instar larvae was 8 "g ml"1. The lethal doses for 2nd instar larvae were 6.2 and 17.2 "g ml"1 for LC50 and LC95, respectively. NeemAzal-T protected plants from damage for at least three weeks if applied before oviposition, or at least two weeks if applied against 2nd instar larvae. In these studies, neem inhibited oviposition, larval development and feeding, and greatly increased mortality.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er vist en direkte eller indirekte sammenheng mellom fruktkvalitet og de fleste næringsstoff. Problemet er å avgjøre hvor mye av et næringsstoff fruktene må ta opp for å utvikle god kvalitet, og om det er et samspill mellom næringsstoffene. Mer nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K) og bor (B) blir akkumulert i frukten enn i noe annet planteorgan, og etter at halve avlingen er høstet er nesten alt N, P, K, magnesium (Mg), sink (Zn) og B akkumulert der. Dette indikerer at i det minste disse elementene er viktige for fruktkvalitet. Kalsium (Ca) er antatt å være viktig for kvalitet, til tross for at det meste av Ca akkumulerer i andre planteorganer enn i fruktene. Imidlertid, før man diskuterer elementenes direkte innflytelse på kvaliteten må man ha en forståelse av deres opptaksmønster, transport og fordeling i planten.
Sammendrag
Dyrking i tunnel medfører en forandring i dyrkingsklima, noe som vil påvirke tidlighet, avling og kvalitet. Det er vist tidligere at dyrking av jordbær i tunnel under norske forhold fører til mer stabile høsteforhold og betydelig mindre problemer med fruktråte. Imidlertid var det lite klarlagt hvordan klimafaktorer som temperartur og lys påvirker fruktkvalitet ved dyrking i tunnel. Det var også lite kunnskap om hvordan kulturtiltak som påvirker mikroklima i plantebestanden, påvirker fruktkvalitet. I et nylig avsluttet prosjekt som ble finansiert av Norges Forskningsråd er endel av disse spørsmålene belyst.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Artikkelen gir eit innblikk i problemstillingar knytta til pollinering og fruktsetjing i plomme. Den inkluderer tabellar for fertilitet og blomstringstid, og presiserer betydningen av samtidig blomstringstid i tillegg til pollenfertilitet.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Nordisk pæredyrking har funne ein nisje i Clara Frijs, men bør vurdera utviding av dyrkinga med fornying av sortimentet. I Norge foregår utprøving av nye pæresortar i regi av Bioforsk og Graminor med parallell prøving av utanlandske og norske sortar. I alt er det testa 141 sortar planta i åra 1997-2001, og 6 seleksjonar frå Graminor sitt foredlingsprogram i pære merkjer seg ut saman med Clara Frijs. Desse spenner i mogningstid frå 3 veker før til 2-3 veker etter Clara Frijs. Den tidlegaste seleksjonen er NP 4310 (Conference x Giffard) og den seinaste er NP 3043 (Clara Frijs x Conference). Resultata viser tydeleg at sortar frå foredlingsprogrammet på Njøs har utvikla seg betre under våre dyrkingsvilkår, og har synt betre marknadseigenskapar enn importerte sortar.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Konsekvensutredningen utreder direkte og indirekte virkninger og konsekvenser for reindrifta i utredningsområdet for vern. Vurderingene er gjort for nasjonalpark samt 0-alternativet (ikke vern). Deler av utredningsområdet har svært stor verdi for reindrift. Oppsummert gir vern (nasjonalpark) begrenset negative konsekvenser. De negative konsekvensene for reindrifta kan avbøtes dersom foreslåtte endringer i verneforskrift gjennomføres.
Forfattere
Åshild Ergon Cheng Fang Øyvind Jørgensen Trygve S. Aamlid Odd Arne RognliSammendrag
Kartleggingsfamilien "BF 14/16 x HF2/7" i engsvingel ble karakterisert for følgende frøavlsegenskaper: Krav til primærinduksjon (uker ved 6°C og 8 timer daglengde), tidlighet (skytedato), andel av skudd som danne frøstengel etter 12 ukers primærinduksjon, og antall frøstengler hos ikke-induserte planter i såingsåret (feltforsøk). "Quantitative trait loci" (QTLer) ble identifisert og sammenliknet med QTLer og gener som styrer blomsgterinduksjon i andre grasarter, herunder kornartene. En region på kromosom 1F hadde betydning for tidlighet og andel skudd som dannet frøstengel. Primærinduksjonskravet var styrt av gener på kromosom 4F, særlig i en proksimal region som korresponderer med tidlighetsgenet QTL eps6L.2 i bygg og tidlighet i flerårig raigras. Et område korresponderende til venaliseringsgenet VRN1 ble også ble påvist på kromosom 4F. Den proksimale enden av kromosom 5F hadde stor betydning for tidlighet og andel skudd som dannet frøstengel, mens kromosom 6F var med å bestemme antall frøstengler i feltforsøket. En region på kromosom 7F hadde betydning for antall frøstengler hos ikke-induserte planter i såingsåret, og dette samsvarer med regioner i flerårig raigras, bygg og ris med samme gensekvens som i modellplanten A. thaliana CO.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Vibeke R. TalstadSammendrag
Effekten av kompost nedpløyd i sandjord på avling i gjenlegg av eng med raigras og bygg ble dokumentert i et forsøk. Økende mengde tilført kompost øker avling i førsteslått, men hadde liten effekt i andreslått. Totalavling økt for kompostmengder opp til 15 tonn/daa.
Forfattere
Erik Joner Corinne Leyval Jan ColpaertSammendrag
Exploitation of mycorrhizas to enhance phytoremediation of organic pollutants has received attention recently due to their positive effects on establishment of plants in polluted soils. Some evidence exist that ectomycorrhizas enhance the degradation of pollutants of low recalcitrance, while less easily degradable polyaromatic molecules have been degraded only by some of these fungi in vitro. Natural polyaromatic (humic) substances are degraded more slowly in soil where ectomycorrhizal fungi are present, thus phytoremediation of recalcitrant pollutants may not benefit from the presence of these fungi. Using a soil spiked with three polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) and an industrially polluted soil (1 g kg"1 of "12 PAHs), we show that the ectomycorrhizal fungus Suillus bovinus, forming hydrophobic mycelium in soil that would easily enter into contact with hydrophobic pollutants, impedes rather than promotes PAH degradation. This result is likely to be a nutrient depletion effect caused by fungal scavenging of mineral nutrients.
Forfattere
Marie Bengtsson Gunnhild Jåstad Geir Kjølberg Knudsen Sverre Kobro Anna-Carin Bäckman Peter WitzgallSammendrag
Plant volatiles mediate host finding in insect herbivores and lead to host fidelity and habitat-specific mating, generating premating reproductive isolation and facilitating sympatric divergence. The apple fruit moth, Argyresthia conjugella Zeller (Lepidoptera: Argyresthiidae), is a particularly suitable species to study the cues and behavioural mechanisms leading to colonization of a new host: it recurrently oviposits on the non-host plant, apple Malus domestica Borkh. (Rosaceae), where the larvae cannot complete their development. The larval host of the apple fruit moth (Lepidoptera, Argyresthiidae), is rowan Sorbus aucuparia L. (Rosaceae). Fruit setting in rowan, however, fluctuates strongly over large areas in Scandinavia. Every 2"4 years, when too few rowanberries are available for egg laying in forests, apple fruit moth females oviposit instead on apple in nearby orchards, but not on other fruits, such as pear or plum. This poses the question of which cues mediate attraction to rowan and apple, and how apple fruit moth discriminates rowan from apple. Chemical analysis and antennal recordings showed that 11 out of 15 rowan volatiles eliciting an antennal response in A. conjugella females co-occur in rowan and apple headspace, in a different proportion. In the field, A. conjugella was attracted to several of these plant volatiles, especially to 2-phenyl ethanol, methyl salicylate, and decanal. Addition of anethole to 2-phenyl ethanol had a strong synergistic effect, the 1 : 1 blend is a powerful attractant for A. conjugella males and females. These results confirm that volatiles common to both plants may account for a host switch in A. conjugella from rowan to apple. Some of the most attractive compounds, including 2-phenyl ethanol, anethole, and decanal, which have been found in several apple cultivars, were not present in the headspace of the apple cultivar, Aroma, which is also susceptible to attack by A. conjugella . This supports the idea that the odour signal from apple is suboptimal for attraction of A. conjugella , but is nonetheless sufficient for attraction, during times when rowan is not available for egg laying.