Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
To better understand N cycling in white clover (Trifolium repens L) stands under northern climate conditions, we studied how harvesting regime affects plant longevity and N content in late autumn, ability to conserve N during winter and the fate of the lost N. Several field experiments were performed throughout four consecutive years using white clover plants (cv "Snowy") that were established from stolon cuttings or seeds. During the growing season, plants were treated and sampled destructively in late autumn, early spring the second year and after six weeks of new spring growth. Dry weight and N concentration were measured on all fractions. On additional experiments the longevity of main plant organs were monitored during two years and seepage water percolating throughout the above ground plant biomass was collected during four years. For harvested plants the repeated leaf removal and subsequent regrowth came at the expense of stolon- and root development and resulted in a reduced total plant N content in late autumn. During winter, root N was quite stable, as certain root dormancy occured, while approximately 80 % of the N present in leaves in autumn was lost - independent of treatment. Short leaf lifespan (less than 100 days) indicated that leaves are not genetically programmed to survive winter. Losses of N from stolons were lower, however, harvesting regime affected both the longevity and N losses. The amount of inorganic N in soil after snowmelt and mineralization of white clover-derived N through spring was low indicating that leaching and gas emissions might be important N pathways. The 26 % of lost N was found in seepage water.
Sammendrag
2002 og 2003 var svært gode år for ertedyrking. Sesongen 2004 ga også høye avlinger, men været om høsten var litt vanskeligere, og det ble noe seinere innhøsting. Ingen av sesongene var imidlertid svært problematiske. Støttevekstene er dermed ikke prøvd under virkelig vanskelige innhøstingsforhold. Leddet med den største mengden isådd havre har gitt det høyeste bestandet, og dermed enklest høsting. Reduksjonen i erteavlinga har imidlertid blitt størst. Innblanding med hvete har ikke gitt sikker reduksjon i erteavlinga, men heller ingen sikker økning i plantehøyde. Hensikten med forsøkene er jo å dyrke erter, ikke ferdig kraftfôrblanding. Ser en på resultatene ut i fra størst mulig erteavling, gir 15 % havre samme effekt som den største mengden med hvete. Økonomisk sett ut i fra disse tre forsøksårene, blir derfor den minste mengden havre det beste alternativet ved dyrking av erter med støttevekst. En anbefaler imidlertid en noe større innblanding for å sikre effekt under vanskeligere høsteforhold enn det var de tre siste årene. For å ha tilstrekkelig effekt anbefales en innblanding av 3 - 5 kg havre, eventuelt en noe større mengde med hvete.
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti Bakken Olav Harbo Astrid Johansen Thorbjørn WikmarkSammendrag
Fôrmais vart prøvedyrka i Nord-Trøndelag og på Jæren i tre år. På grunnlag av oppnådd avling og kvalitet i desse prøvingane og vêrdata for fire aktuelle lokalitetar for dyrking av fôrmais, er potensialet for denne veksten i Noreg diskutert. Berre på ein av lokalitetane (i Vestfold) vart maisdyrking vurdert å vere meir enn eit sjansespel, sjølv med bruk av plast frå våren av.
Sammendrag
Et realistisk mulig produksjonsomfang på oljevekstene vil kanskje være 250 000 dekar, og 150 000 dekar erter. Det er regnet noe større produskjon av erter i forhold til disponibelt areal enn for oljevekstene. Dette skyldes at det potensielle ertearealet ligger i områder med større intensitet i korndyskinga enn det deler av oljevekstarealet gjør. Mest usikkerhet er det knyttet til oljevekstarealene i Midt-Norge, da innhøstingsforholdene i landsdelen ofte kan være vanskelig. Høstraps gir de største avlingene, deretter høstrybs, vårraps og vårrybs. Den dominerende arten i Norge er vårrybs. En overgang fra vårrybs til mer yterike arter er derfor ønskelig. I Norge er det vanlig å regne at vårraps gir 20-30 kg større avling enn vårrybs. Dersom det er ønskelig, kan en produsere 40 000 - 50 000 tonn oljevekstfrø i Norge. Avlingsnivået i erter har i de siste 3 årene vært svært bra, de nyeste sortene har gitt noe over 500 kg/daa. Dersom innhøstingen blir utsatt på grunn av dårlig vær, vil det bli betydelig større avlingstap for erter enn for korn. Ut i fra dette kan den maksimale produksjonen av erter i Norge beregnes til ca. 60 000 tonn pr. år.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Svein GrimstadSammendrag
Blåskjellkompost fra en prøvekompostering ble undersøkt med hensyn på egenskapene som innslag i dyrkingsmedier.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne artikkelen presenterer avlings- og arealstatistikk for ulike kornarter og oljevekster fram til og med 2004.
Sammendrag
Denne artikkelen gjer greie for dyrkingsverdi og kvalitetseigenskapar hjå 19 søtkirsebærsortar som modnar i første halvdel av sesongen.
Sammendrag
Dyrkingseigenskapar av 21 søtkirsebærsortar vart vurderte ved Bioforsk Ullensvang: Fylgjande søtkirsebærsortar har gode eigenskapar: Chelan, Giorgia, Samba, Techlovan og Van med modning i siste veka i juli og Lapins, Kordia, Regina og Sweetheart sist i sesongen. I tillegg er Stardust aktuell sort med ljos raud dekkfarge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Questions: How does Calluna vulgaris regenerate after burning in old and younger wet heath and old dry heath? Location: Central Norway Methods: Together 17 patches of old and younger wet heath and old dry heath dominated by Calluna vulgaris were burned. The mean temperatures reached in the various categories of heath were measured. Cover, frequency, height and number of seedlings of Calluna vulgaris were studied in 1 m2 plots. Results: The mean burning temperatures varied from 680 to 740 ºC, highest in wet heath that had not been burned for at least 50 years. Regeneration of Calluna vulgaris was evident in the year of burning, but only from seeds. Even heath with a short burning interval lacked vegetative regeneration. The Calluna vulgaris cover increased yearly and passed 50 % three years after burning. The performance of regeneration was evident in the year of burning, and highest in heath with a short burning interval. The height increased regularly on all sites, but was most rapid in dry heath, probably because of better microclimatic conditions. There were more seedlings in the heath with a short burning interval. Conclusions: Calluna vulgaris regenerates only from seeds after burning in central Norway, and the density of Calluna vulgaris increased rapidly which is positive for the conservation and management of coastal heaths in central Norway.