Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Bent Braskerud (permisjon)Sammendrag
Menneskelig aktivitet kan skape erosjon og grumset vann. Fangdammer lages for å bedre vannkvaliteten i bekker og redusere oppfyllingen av reservoar. Selv om anleggene er små og grunne, og vannets oppholdstid kort, viser langvarige undersøkelser at 50-70 % av partiklene kan fjernes på varig basis. Selv leire som normalt har lang bunnfellingstid holdes tilbake i de konstruerte våtmarkene. Denne artikkelen viser hvordan dette er mulig, og gir samtidig noen enkle råd om konstruering.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør vi så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til mer kvitkløver i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Ved etablering av frøeng er det alltid viktig at dekkveksten ikke får for stort forsprang på gjenleggsplantene. Gjenlegg i grønnfor av korn og erter gav i disse forsøka gjennomgående større førsteårs frøavling enn gjenlegg i erter til modning, som igjen gav større frøavling enn gjenlegg i bygg eller vårhvete til modning. Det kunne imidlertid ikke påvises bedre nitrogentilgang til gjenleggsplantene etter gjenlegg i grønnfor og erter enn etter gjenlegg i bygg eller hvete. Unasett hvliken dekkvekst som velges er det derfoir viktig å høstgjødsle gjenlegget like etter at dekkveksten er høsta.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På grunnlag av en forsøksserie 2002 og 2003 er det i 2004 og 2005 gjennomført tre storskalaforsøk med etablering av økologisk timoteifrøeng sammen med jordkløver eller aleksandrinekløver. For jordkløver har storskalaforsøka bekrefta resultatene i forsøksserien, nemlig at økologisk timoteifrøeng bør etablers med denne, i praksis ettårige, belgveksten som underkultur. Den viktigste funksjonen til jordkløveren er å hindre ugras, herunder kvitkløver fra å etablere seg i frøenga. Når denne "jobben" er gjort, vil jordkløveren dø ut vinteren før første frøavlsåret. I middel for de tre storskalaforsøka gav ei blanding av av 0.5-0.7 kg timoteifrø med ca 1 kg jordkløverfrø 22% større timoteifrøavling i første engår sammenlikna med etbalering av timotei uten jordkløver. For aleksandrinekløver har storskalfeltene ikke bekreftet den avlingsfremmede virkningen som tidligere er rapportert fra småskalaforsøka. I praksis ser det ut til å være vanskelig å få godt tilslag på aleksandrinekløveren ved etablering av økologisk timoteifrøeng med korn som dekkvekst.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På administativt plan gjorde Mattilsynet i mars en utvidelse av Moddus-etiketten til å omfatte frøeng av raigras. Anbefalt dose er 60-90 ml/daa avhengig av vekstforholda. I denne arten lønner det seg å vente med vekstreguleringa til graset er på flaggbladstadiet, normalt i månedsskiftet mai-juni. Sprøyting med dosen 90 ml/daa på dette stadiet har i middel for fem forsøk gitt 16% avlingsauke i raigrassortene Fenre og Fia.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne korte artikklen gir en oversikt over hvlike engfrøblandinger som tilbys ved økologisk landbruk i 2006.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
To forsøk utført i 2005 viste entydig at frøeng av Lea rødkløver bør vekstreguleres med Moddus 250 EC (trinexapac-etyl). Sammenlikna med usprøyta kontroll var avlingsauknen 34 og 22% ved sprøyting med dosen 100 ml/daa ved henholdsvis begynnende strekningsvekst (20-25.mai) og på knoppstadiet (15-20.juni). I middel for fem felt med de nært beslekta sortene Nordi og Lea i 2002, 2003 og 2005 var avlingsauken størst (15%) ved sprøyting på knoppstadiet I 2005 gav tilsetting av insektmidet Perfektion (dimetoat; 100 ml/daa) til sprøytevæska gav en usikker meravling på 4-8% sammenlikna med ledd som bare ble sprøyta med Moddus. Dette insektmidlet er foreløpig ikke tillatt i frøeng av kløver, men forsøka fortsetter.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Det er påvist rød rotråte (Phytophthtora fragariae var. rubi) i flere bringebærfelt i Indre Sogn i 2005. Viktige tiltak mot denne svært skadelige soppen blir gjennomgått. Konklusjonen er at bringebær kun bør dyrkes på godt drenert jord, og de bør plantes på høye driller. Plantevernmiddelet Aliette er aktuelt i bruke i felt med problem. Friskt plantemateriale er avgjørende for ikke å spre smitten.
Sammendrag
Plantevernmiddelresistens hos skadedyr har vært et økende problem i veksthus her i landet de siste årene, og resistens er nå påvist eller mistenkes å forekomme hos flere av de viktigste skadedyrartene. Resistens har hittil vært mindre omfattende i frilandskulturer, men siden 2003 er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av bl.a. gulrotsuger, jordbærsnutebille, potetsikade, rapsglansbille og ferskenbladlus. Bioforsk Plantehelse har i de siste årene gjort flere undersøkelser der vi har lett etter resistens mot plantevernmidler hos skadedyr i veksthus og på friland, siden 1998 har vi har undersøkt plantevernmiddelresistens hos ferskenbladlus (Myzus persicae), bomullsmellus (Bemisia tabaci), minerfluer (Liriomyza spp.), jordbærsnutebille (Anthonomus rubi), potetsikade (Empoasca vitis) og gulrotsuger (Trioza apicalis). Vi har brukt både biologiske tester (bioassays), hvor insektene eksponeres for en diagnostisk dose eller en fortynningsserie av plantevernmidlet.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Det ble funnet rød rotråte i forsøksfeltet på friland ved Bioforsk njøs, slik at feltet er ryddet etter ett avlingsår. Fem av de ialt ti sortene i forsøket går videre til ny prøving. Nummersorten RU004 03067 gav bedre avling enn Glen Ample. Bærkvaliteten var også brukbar. Octavia gav mindre avling enn Glen Ample. Av de fire høstbærende sortene som ble testet i tunnel gav Polka totalt sett best resultat og blir anbefalt for videre utprøving hos dyrkere. Av bjørnebærsortene gav Loch Ness best avling. Loch tay er tidlig og vil bli prøvd ut videre til tross for liten avling. Karaka Black har torner, men svært flotte bær og vil bli testet videre. Black Butte og Buckinhams Tayberry blir ikke anbefalt til videre prøving.
Forfattere
Roy Browne Fabio Mascher Gabriela Golebiowska Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag