Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Steen Koekebakker Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 1/5 2003 - 1/5 2004 var sett under ett relativt varm (3,0 °C mot normalt 1,6 °C) og litt mer nedbør (603 mm) enn normalen (575 mm). Hele 95 % av jordbruksarealet var i 2003 nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er noe mer enn gjennomsnittet for tidligere år (knapt 90 % eng og beite). Jordarbeiding på vel 20 % av arealet foregikk vesentlig på våren, og andel jordarbeidet areal er litt lavere enn årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,5, 1,8 og 7,8 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (i snitt 12,0, 1,8 og 8,2 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er enheter gjødseldyr i feltet gått ned over 30 % (pga reduksjon i antall kyr og sauer). Vannføringen siste rapporteringsår på 279 mm var nært gjennomsnittet på 286 mm i perioden 1993 til 2003. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 3,2 kg siste rapporteringsår, og dette er over gjennomsnittet for perioden 1993 til 2003. Det noe høye tapet skyldes delvis tidlig snøsmelting i 2004, men også store tap våren 2003 etter en nedbørfattig høst 2002. Totale tap knyttet til snøsmelting har vært nær 85 % av totale tap i de to siste rapporteringsåra, litt mer enn årlige gjennomsnitt siden oppstart av målinger. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 18 g siste år mot gjennomsnittet på 39 g for perioden 1993 til 2003. Snøsmelting på telefri jord og liten overflateavrenning er forklaring på svært lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 4,3 kg siste år, mot gjennomsnittet på 7,8 kg for perioden 1993 til 2003.
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Grethe Synnøve Foss Casper Linnestad Martinus Løvik Audun Helge Nerland Sonja Klemsdal Vibeke Thrane Jan AlexanderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Grethe Synnøve Foss Casper Linnestad Martinus Løvik Audun Helge Nerland Sonja Klemsdal Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra forsøk med vårrapssorter og svovelgjødsling. De tre sortene Wildcat, Sponsor og Eagle var med begge årene. Det ble ikke funnet signifikante avlingsforskjeller mellom disse tre sortene. En tendens til at Wildcat er den tidligste sorten. Ekstra svovelgjødsling ga ingen utslag på avlinga, men signifikant tidligere modning når det ble gitt et tillegg på 0,4 kg S/daa sammen med grunngjødslinga om våren. Det ble ikke funnet utslag på tidlighet for samme mengde ekstra svovel gitt ved blomstring.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Under omsetninga av plommer er svinnet vurdert til kring 20%. Dette er frukt som ikkje vert seld fordi ho er overmogen, rotna eller fysiske skader. Men i tillegg letnar frukta frå ho vert hausta og fram til forbrukaren. Dette vekttapet skuldast m.a. forbrenning av sukker i andingsprosessane og direkte fordamping. Tapet kan reduserast med god kjøling, modifisert atmosfære pakningar og god luftråme. Plommesortane Souffriau og Reeves har lite vekttap etter hausting. Avalon er mellom sortane som letnar mykje. Vekttapet for Avalon er tre gonger så stort som for Reeves.