Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars Nesheim Per-Erik Nemby Solrun Kolstad Håvar Hanger Anders Eggen Hanna ArvidssonSammendrag
Resultata som vert presentert her er komne fram gjennom Interreg-prosjektet "Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte". Prosjektet som vara frå 2003 til og med 2005, var eit samarbeid mellom Länsstyrelsen i Jämtlands län, SLU Forskningsstationen i Ås, Trøndelag forsøksring, Midtnorsk Økoring og Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. Finansieringa kom frå Interreg IIIA, fylkeskommunane og FMLA i Trøndelags-fylka, samt som eigeninnsats frå deltakarane. Hovudmålet med prosjektet var å auke produksjonen av økologisk korn i Jämtland og Trøndelag. Og det ville ein oppnå ved å skaffe oversikt over faktorar som avgrensar omfanget av økologisk kornproduksjon og ved å styrke kunnskapsgrunnlaget om næringsforsyning og dyrkingsteknikk. I tillegg vart det lagt stor vekt på å utveksle erfaringar om økologisk kornproduksjon mellom gardbrukarar, rådgivarar og forskarar på begge sider av grensa. Val av sorter kan vere avgjerande for om ein vil lukkast med økologisk korndyrking. Omfanget av prøving av byggsortar i økologisk dyrking er lite både i Jämtland og Trøndelag. Ein valte difor å gjennomføre ei sortsprøving med dei antatt mest aktuelle svenske og norske sortane i eit felles forsøksopplegg. I tillegg har ein gjennomført nokre forsøk med tidspunkt for pløying av eng for å undersøke verknaden av frigjering av næringsstoff. Resultat frå desse forsøka er omtala i ein annan artikkel i boka. Dei aller fleste forsøka har vore besøkt i samband med studieturar og markdagar.
Forfattere
Scott Laidlaw Lars Nesheim John Frame Juan PineiroSammendrag
Climatic zones in Europe range from semi-arid in the Mediterranean basin to polar and so intensity of seasonality in forage production differs widely, influenced mainly by temperature and soil moisture. Management systems which overcome seasonal limitations vary. Forage may be conserved at times of excess supply, whether of grass or crops, for feeding stock in times of undersupply, principally as silage and hay. Seasonal forage growth curves can be manipulated by the use of fertilizer (mainly nitrogen), by irrigation, by selection of appropriate species and varieties, including development of secondary grasses and legumes, and by grazing management. Alternative forages or feeds such as maize, cereals, brassicas, a range of crop byproducts, and fodder trees and shrubs (in some regions) are valuable complements to grassland forage. Management systems including adjustment of stocking rates to reflect more closely grass growth and forage supply and their efficient integration, or changing stock reproduction cycles contribute to overcoming seasonality. The additional constraint of minimizing adverse environmental impact in any strategy to overcome seasonality is acknowledged and some possible means of utilizing the feed resources to minimize nitrogen and phosphorus losses are considered. It is concluded that while decision support systems are useful in aiding farmers to make decisions to deal with seasonality problems, more information is required on the true costs of producing grassland forage and complementary feed alternatives to ensure options can be intelligently chosen.
Forfattere
Lars Nesheim Gustav FystroSammendrag
The resources of rock phosphates are limited. Common use as P fertiliser has to be considered, both in environmental and economical perspectives. Applied superphosphate in many former plant nutrient investigations ruled out the possibility of consistent discussions of the separate S and P effects. The objective of the presented field experiments was to test how plant growth in grassland relates to proposed critical values of herbage P to N relationships. Three field trials were established on soils low in P. Five levels of P fertilisation (0, 5, 10, 20 and 50 kg P ha-1 yr-1) and two levels of N (normal and 50 % of normal) were applied. The trials were harvested in two subsequent years. Plant P uptake on unfertilised plots was higher then expected, and uptake of applied P was lower. Thus, the relation between relative dry matter yield and P/N in plants was not as detailed examined as planned, however, the yield decrease following low P/N was in accordance to our hypothesis. When 20 kg P ha-1 was applied only 14 % was found in the harvested material.
Sammendrag
Registreringer av kulturspor på trær ble gjennomført i et kystnært gammelskogsområde i Sør-Trøndelag. Resultatene ble tolket ved hjelp av tilgjengelig bakgrunnsmateriell og lokale informanter. Det ble blant annet funnet spor etter nevertekt, kjøreskader etter uttak av tømmer, samt mulige grense- og stimerker i området.
Forfattere
Tor Gunnar VågenSammendrag
Madagascar is often portrayed as a global environmental hotspot with widespread deforestation and environmental degradation. Quantitative and spatially explicit data on ecological change are, however, scarce and current estimates are often based on simplistic representations of deforestation and land use change. Significant uncertainties in current estimates therefore remain. The present study was conducted to assess deforestation and other important complex land use change trajectories in the eastern highlands of Madagascar. A timeseries of satellite imagery dating from 1972 to 2001 was used to analyse overall change and rates of change between different land use types in the study area. Forest cover in the study area was approximately 8060 ha in 1972 and 4278 ha in 2001. Rates of deforestation were not, however, constant throughout this period, but varied from 52 ha yr1 (1972"1992) and 341 ha yr1 (1992"1999). The increased rates in the 1990s were attributed to turbulent political conditions on the island during the latter period and shows the complex relationships between social, political and ecological processes governing deforestation and land use change processes. Accessibility (distance to villages and roads) and elevation were shown to be the most important predictors of deforestation risk in the study area. Intensive cultivation of slopes (tanety) increased by about 3400 ha ( 65%) during the study period, a significant part of which came from cultivation of grassland savanna (net increase 1700 ha). These trends were found to be indicative of increasing pressure on available land resources in the region, leading to extensive cultivation of marginal grasslands and ultimately significant soil fertility decline.
Forfattere
Bent Braskerud (permisjon)Sammendrag
Menneskelig aktivitet kan skape erosjon og grumset vann. Fangdammer lages for å bedre vannkvaliteten i bekker og redusere oppfyllingen av reservoar. Selv om anleggene er små og grunne, og vannets oppholdstid kort, viser langvarige undersøkelser at 50-70 % av partiklene kan fjernes på varig basis. Selv leire som normalt har lang bunnfellingstid holdes tilbake i de konstruerte våtmarkene. Denne artikkelen viser hvordan dette er mulig, og gir samtidig noen enkle råd om konstruering.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør vi så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til mer kvitkløver i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Ved etablering av frøeng er det alltid viktig at dekkveksten ikke får for stort forsprang på gjenleggsplantene. Gjenlegg i grønnfor av korn og erter gav i disse forsøka gjennomgående større førsteårs frøavling enn gjenlegg i erter til modning, som igjen gav større frøavling enn gjenlegg i bygg eller vårhvete til modning. Det kunne imidlertid ikke påvises bedre nitrogentilgang til gjenleggsplantene etter gjenlegg i grønnfor og erter enn etter gjenlegg i bygg eller hvete. Unasett hvliken dekkvekst som velges er det derfoir viktig å høstgjødsle gjenlegget like etter at dekkveksten er høsta.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På grunnlag av en forsøksserie 2002 og 2003 er det i 2004 og 2005 gjennomført tre storskalaforsøk med etablering av økologisk timoteifrøeng sammen med jordkløver eller aleksandrinekløver. For jordkløver har storskalaforsøka bekrefta resultatene i forsøksserien, nemlig at økologisk timoteifrøeng bør etablers med denne, i praksis ettårige, belgveksten som underkultur. Den viktigste funksjonen til jordkløveren er å hindre ugras, herunder kvitkløver fra å etablere seg i frøenga. Når denne "jobben" er gjort, vil jordkløveren dø ut vinteren før første frøavlsåret. I middel for de tre storskalaforsøka gav ei blanding av av 0.5-0.7 kg timoteifrø med ca 1 kg jordkløverfrø 22% større timoteifrøavling i første engår sammenlikna med etbalering av timotei uten jordkløver. For aleksandrinekløver har storskalfeltene ikke bekreftet den avlingsfremmede virkningen som tidligere er rapportert fra småskalaforsøka. I praksis ser det ut til å være vanskelig å få godt tilslag på aleksandrinekløveren ved etablering av økologisk timoteifrøeng med korn som dekkvekst.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På administativt plan gjorde Mattilsynet i mars en utvidelse av Moddus-etiketten til å omfatte frøeng av raigras. Anbefalt dose er 60-90 ml/daa avhengig av vekstforholda. I denne arten lønner det seg å vente med vekstreguleringa til graset er på flaggbladstadiet, normalt i månedsskiftet mai-juni. Sprøyting med dosen 90 ml/daa på dette stadiet har i middel for fem forsøk gitt 16% avlingsauke i raigrassortene Fenre og Fia.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne korte artikklen gir en oversikt over hvlike engfrøblandinger som tilbys ved økologisk landbruk i 2006.