Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

To forsøk utført i 2005 viste entydig at frøeng av Lea rødkløver bør vekstreguleres med Moddus 250 EC (trinexapac-etyl).  Sammenlikna med usprøyta kontroll var avlingsauknen 34 og 22% ved sprøyting med dosen 100 ml/daa ved henholdsvis begynnende strekningsvekst (20-25.mai) og på knoppstadiet (15-20.juni). I middel for fem felt med de nært beslekta sortene Nordi og Lea i 2002, 2003 og 2005 var avlingsauken størst (15%) ved sprøyting på knoppstadiet  I 2005 gav tilsetting av insektmidet Perfektion (dimetoat; 100 ml/daa) til sprøytevæska gav en usikker meravling på 4-8% sammenlikna med ledd som bare ble sprøyta med Moddus. Dette insektmidlet er foreløpig ikke tillatt i frøeng av kløver, men forsøka fortsetter.

Sammendrag

Det er påvist rød rotråte (Phytophthtora fragariae var. rubi) i flere bringebærfelt i Indre Sogn i 2005. Viktige tiltak mot denne svært skadelige soppen blir gjennomgått. Konklusjonen er at bringebær kun bør dyrkes på godt drenert jord, og de bør plantes på høye driller. Plantevernmiddelet Aliette er aktuelt i bruke i felt med problem. Friskt plantemateriale er avgjørende for ikke å spre smitten.

Sammendrag

Plantevernmiddelresistens hos skadedyr har vært et økende problem i veksthus her i landet de siste årene, og resistens er nå påvist eller mistenkes å forekomme hos flere av de viktigste skadedyrartene. Resistens har hittil vært mindre omfattende i frilandskulturer, men siden 2003 er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av bl.a. gulrotsuger, jordbærsnutebille, potetsikade, rapsglansbille og ferskenbladlus. Bioforsk Plantehelse har i de siste årene gjort flere undersøkelser der vi har lett etter resistens mot plantevernmidler hos skadedyr i veksthus og på friland, siden 1998 har vi har undersøkt plantevernmiddelresistens hos ferskenbladlus (Myzus persicae), bomullsmellus (Bemisia tabaci), minerfluer (Liriomyza spp.), jordbærsnutebille (Anthonomus rubi), potetsikade (Empoasca vitis) og gulrotsuger (Trioza apicalis). Vi har brukt både biologiske tester (bioassays), hvor insektene eksponeres for en diagnostisk dose eller en fortynningsserie av plantevernmidlet.

Sammendrag

Det ble funnet rød rotråte i forsøksfeltet på friland ved Bioforsk njøs, slik at feltet er ryddet etter ett avlingsår. Fem av de ialt ti sortene i forsøket går videre til ny prøving. Nummersorten  RU004 03067 gav bedre avling enn Glen Ample. Bærkvaliteten var også brukbar. Octavia gav mindre avling enn Glen Ample. Av de fire høstbærende sortene som ble testet i tunnel gav Polka totalt sett best resultat og blir anbefalt for videre utprøving hos dyrkere. Av bjørnebærsortene gav Loch Ness best avling. Loch tay er tidlig og vil bli prøvd ut videre til tross for liten avling. Karaka Black har torner, men svært flotte bær og vil bli testet videre. Black Butte og Buckinhams Tayberry blir ikke anbefalt til videre prøving.

Sammendrag

Utbygging (urbanisering) av nedbørfelt øker andelen av tette flater. Ved nedbør øker avrenningshastigheten og flommens størrelse sammenlignet med avrenning før utbygging. Dette kan gi problemer med overvannshåndteringen og resultere i oversvømmelser og erosjon. Lokal overvannsdisponering (LOD) kan dempe de negative konsekvensene. Artikkelen sammenligner to små nedbørfelt med eneboliger: Ett med tradisjonell overvannstiltak og ett med LOD-tiltak. LOD-tiltakene var graskledde grøfter, permeable veger, regnbed og et lite areal for midlertidig oversvømmelse. Resultatene viste at flommene fra LOD-feltet ble betydelig redusert og ofte forsinket.

Sammendrag

Bartrelus og barklus på edelgran er vanskelige å bekjempe med de plantevernmidlene som er godkjent per i dag. I Norge og Danmark har det derfor prøvd ut alternative midler (såper, mineralolje osv.), men foreløpig med lite hell. Enkelte av midlene var effektive, men ga sprøyteskade på trærne i form av lys misfarging og ødelagt vokslag på undersiden av barnålene. Skadene ble forsterket ved høye temperaturer, mye sollys og tørke.

Sammendrag

Ute i den store verden vet vi at det finnes massevis av spennende, og for oss gjerne ukjente planteslag. Det kan være fristende å ta med seg noen når ve er ute på reise, eller forsøke å få tak i disse fra utlandet på andre måter. Men det kan ha store konsekvenser.

Sammendrag

Frå og med 2004 vart det krav om å bruka økologisk frø i økologisk produksjon. Dette gjeld og for urter, og spørsmålet er om vi kan få fram sortar som eignar seg i norsk klima. Så langt ser det ut som det vil vera mogeleg å få fram sortar av sar, dill, kryddersalvie og sitronmelisse.