Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. For å kunne gjøre en god prioritering er det viktig med en inngående kunnskap om de komplekse systemene som opprettholder kulturlandskapsverdiene. Denne kunnskapen bør være et viktig grunnlag for prioritering av områder og er helt nødvendig ved tilpasning av tiltak. Ved ukritisk å bruke ”generelle skjøtselstiltak” vil man miste de store mulighetene som ligger i vårt innholdsrike kulturlandskap og viske ut basisgrunnlaget for lokalproduserte varer og tjenester. Denne artikkelen er basert på en kronikk i Nationen 28.04.05
Forfattere
Liv Guri Velle Harald Waldeland Torstein H. Garmo Samson L. Øpstad Nina P. AsperSammendrag
I den tradisjonelle bruken av kystlynghei har heilårsbeiting og lyngsviing vore viktige former for skjøtsel. Grunna milde vintrar langs kysten er beiteperioden i kystlyngheia lang, og for enkelte dyrerasar, slik som utegangarsau av gammal norrøn rase (Ovis brachyura borealis), er det mogeleg å gå på beite heile året. Dyra beiter hovudsakeleg på urter og graminider (gras, storr og liknande artar) i sommarhalvåret, medan den vintergrøne røsslyngen er ein viktig vinterbeiteressurs. Alderen på lyngen og mengda med nye skot avgjer beitekvaliteten til røsslyngen (Ulvesli & Nordbø 1945). Resultat frå tidlegare studiar på Lygra har synt forskjellar i tilvekst hjå lam mellom lokalitetar, noko ein trur kjem av koboltmangel (Hovstad & Waldeland 2004). I dei følgjande undersøkingane har ein gått vidare med denne problematikken, og gitt halvparten av lamma tilskot av kobolt. Generelt er norske beiter fattige på sporstoff (Rivedal et al. 2003). For dyr på heilårsbeite, med lite tilleggsfôr, skal ein vere merksam på mangelsjukdommar. Koboltmangel kan gi dårleg trivsel og redusert tilvekst, når snyltarangrep er utelukka (Ulvund & Pestalozzi 1996). Sau på heilårsbeite er ekstra utsett for innvortes snyltarar. Sau som er hardt råka av snyltarangrep kan mellom anna få dårleg tilvekst, redusert immunforsvar, og av og til livstrugande sjukdommar (Gjerde et al. 2003). Målsettinga med undersøkingane er å studere vekter, tilvekst, blodverdiar og talet på snyltaregg hjå lam med og utan tilskot av kobolt gjennom beiteperioden (frå vår til haust). Vidare vil næringsverdi, meltingsgrad og mineralinnhald gjennom året bli studert i røsslyng, og samleprøver av gras og urter.
Forfattere
Liv Guri Velle Samson Øpstad Harald Waldeland Torstein H. Garmo Nina P. AsperSammendrag
Statistikk over slaktevekter hjå Gilde Norsk Kjøt syner at det er regionale forskjellar i slaktevektene av utegangarsau. Lamma på Vestlandet har lågast slaktevekter, og det er også i denne regionen ein finn flest slakt under 8,0 kg. Eit casestudie frå Lindås kommune syner at lam på Tangane (Lygra) har både lågare lammevekter og koboltverdiar enn det ein finn på naboøya Lurekalven. Kobolttilførsle til lam på Tangane har gitt høgare verdiar av vitamin B12 og totalprotein, og har auka levandevektene og slaktevektene til lamma. Generelt sett er det ei målsetting å få slaktevekter over 9 kg, slik at ein får utbetalt pristillegga slakteria har. Lam som er under grensa slakteria set, vert oftast teke i retur, eller kjem i ordinær klasse, og vert dermed vesentleg dårlegare betalt. Større slaktevekter hjå lam av utegangarsau gir fleire moglegheiter innan produktforedling av kjøtet.
Forfattere
Arild Sletten Nils A. MelbøeSammendrag
Pærebrann ble påvist første gang i Norge i 1986. Det har i de etterfølgende år vært brukt store offentlige ressurser for å bekjempe sykdommen. Den er fortsatt begenset til Rogaland og Hordaland, og er hittil ikke påvist i frukthager eller planteskoler. Nye utbrudd skyldes først og fremst varmere sommere som fremmer sjukdomsutvikling, og omfattende flytting av bikuber, som kan være smittet av pærebrann, fra områder hvor sjukdommen finnes, til områder fri for pærebrann.
Sammendrag
Artikkelen omfatter beskrivelse av tørråtesitasjonen i 2004, varsling i VIPS i 2005, fungicider godkjent i 2005 og virkningstabell, fungicidresistens og middelvalg
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.
Forfattere
Arne Hermansen Ragnhild NærstadSammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.E. Sveistrup T.K. Haraldsen R. Langohr V. Marcelino J. KværnerSammendrag
Arealbruk og tele antas å påvirke transport av vann og partikler gjennom jorda. Målet med studiet var å identifisere, måle og tolke endringer i jordegenskaper på grunn av arealbruk og teledannelse kunne påvirke vanntransport og partikler gjennom jordprofilet på lokaliteter på ei slette med silt over leire, under skog, tilplantet beite og dyrket mark. Oppdyrkingen med endring til åker eller eng har økt jordblandingen forårsaket i hovedsak av meitemark. Resultatene av denne aktiviteten forblir i det minste delvis, bevart også 40 år etter skogplanting. Sammenlignende studier, som denne, fastslår retninger i jordsmonnutvikling, og gir dermed grunnleggende informasjon nødvendig for å minimalisere jorddegradering og partikkeltransport forårsaket av dyrkingen.