Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I debatten om økologisk landbruk og plantevern vert det hevda at bruk av plantevern mot mellom anna insekt og midd vil forstyrre balansen i kulturen. Det er viktig å ha med seg at det å dyrke ein kultur over eit større areal er ei forstyrring i seg sjølv og at resultatet ofte er større angrep på grunn av lett tilgjengeleg mat.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Gjennom en 5-års periode blir det prøvd ut fire ulike vekstskifter med grønnsaker ved Bioforsk Øst, Landvik. Kål, løk og gulrot dyrkes med rødkløver og legesteinkløver som grønngjødslingsvekster. Resultatene viser at belgvekster i to av fem vekstår er rikelig i forhold til grønnsakenes nitrogenbehov.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Randi Berland FrøsethSammendrag
Foredag om ugraskontroll i økologisk korndyrking
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Artsvalg har generelt større betydning for endelig resultat ved økologisk korndyrking enn valg av sort. Lokalt klima avgjør hvilke arter som er aktuelle. Sammen med avsetningsmulighet og –pris, bestemmer næringstilgang, jordart, ugras- og sykdomspress hva en bør dyrke på det enkelte skifte. Vekster med godt utvikla rotsystem, med lavt næringskrav eller som tar opp næring i store deler av vekstsesongen passer godt ved økologiske dyrking.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Frø av belgvekster er viktige proteinkilder i kraftfôrproduksjonen. De viktigste belgvekstene til kraftfôr er soya, lupiner, åkerbønner og erter. Klimaet i Norge begrenser hvilke arter som kan dyrkes. Erter er dyrkingssikre på Østlandet og i Trøndelag. Soya er for sen for våre forhold.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Ugrasarter som lever lenger enn to år kalles flerårige ugras eller rotugras. Flerårige ugrasarter deles inn i stedbundne ugrasarter, som vi stort sett finner i eng, og vandrende ugrasarter. De mest brysomme i økologisk korndyrking er vandrende ugrasarter, fordi disse sprer seg vegetativt med jordstengler (kveke), formeringsrøtter (åkerdylle og åkertistel), stengelknoller (åkersvinerot) eller på andre måter. I tillegg formerer de seg ved frø eller sporer.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Ugrasharving er det viktigste direkte tiltaket mot frøugras. Effekten av ugrasharving er størst når ugraset er på et tidlig utviklingsstadium, det vil si fram til frøbladstadiet. Ugrasharving utføres derfor vanligvis rett før kornet spirer (blindharving). Kornplanter som har gode vekstforhold konkurrerer godt mot frøugraset.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Jorda er tilholdssted for planter, dyr og mikroorganismer. Dyr og mikroorganismer bryter ned planterester og frigjør næringsstoffer til nytte for plantene. De sørger også for bedre vekstvilkår for plantene gjennom forbedring av jordstrukturen. Viktige faktorer for høy biologisk aktivitet er god luftveksling, passelig fuktighet og varme, tilgang på nedbrytbart organisk materiale og ikke for sur jord.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Mekaniseringsbehovet i økologisk korndyrking uten husdyr avviker lite fra konvensjonell korndyrking. I tillegg til de tradisjonelle redskapene må en ha tilgang til ugrasharv og utstyr for å pusse grønngjødslingsareal og kantvegetasjon. Redusert jordarbeiding uten kjemisk plantevern har vist seg vanskelig. Derfor er plogen fortsatt et av de viktigste redskapene for økobonden.
Forfattere
- - Randi Berland FrøsethSammendrag
Helårs grønngjødsling brukes for å gi næring til etterfølgende vekster og for å bedre jordstrukturen. Grønngjødslingsåret bør også brukes til å tyne flerårig ugras. For å oppnå best resultat brukes en blanding av arter. Blandingen bør binde og frigjøre nitrogen til rett tid, tåle flere slåtter, og etablere seg raskt.