Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oddbjørn Kval-Engstad John Ingar ØverlandSammendrag
Behovet for vekstregulering er like stort i den nye rødkløversorten "Lea" som i den tidligere sorten "Nordi". I middel for fem forsøk i åra 2002-2005 er det i disse sortene oppnådd signifikante avlingsgevinster på 21 og 13% ved sprøyting med Moddus i dosen 100 ml/daa ved henholdsvis begynnende strekningsvekst (20-30.mai; plantehøyde 15-30 cm) og begynnende knoppdanning (20-30.juni, plantehøyde (55-75 cm). Vekstregulering førte til redusert høydevekst og et stivere og mer opprett plantebestand, men hadde ingen betydning for modningstidspunktet eller spireevnen i disse rødkløversortene. Sammenlikna med vekstregulering uten insektmiddel førte innblanding av fosformidlet Perfektion (100 ml/daa) i sprøytevæska i to forsøk i 2005 til en usikker meravling på 4 % ved sprøyting ved begynnende strekningsvekst og 8% ved sprøyting ved begynnende knoppdanning. Både fordi disse meravlingene var statistisk usikre, og fordi ikke vet hvilke(t) skadedyr som ble bekjempa, trengs det flere forsøk før vi kan gi en generell anbefaling om bruk av insektmidler i kløverfrøavlen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen Stein Kise John Ingar Øverland Åge Susort Ove Hetland Anne SteensohnSammendrag
1. Frøeng av Klett rødsvingel skal ikke vekstreguleres ved begynnende strekningsvekst. I stedet bør vi vurdere behovet og eventuelt sprøyte med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. I middel for tre forsøk i 2003 og 2005 har denne behandlinga gitt 15% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. 2. Inntil flere data foreligger bør frøeng av Frigg vekstreguleres på samme måte som frøeng av Klett. 3. I to forsøk i 2005 gav soppsprøyting med Amistar Duo usikre meravlinger på 13% i frøeng av Klett og 14% i frøeng av Frigg. Denne behandlinga er ikke tillatt og vi trenger flere forsøk før eventuell anbefaling kan gis.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen Stein Kise Per Ove Lindemark Åge Susort Ove Hetland Anne SteensohnSammendrag
I frøeng av Knut engrapp som er sprøyta med Hussar kort tid etter vekststart, må en vente med vekstregulering til veksten er kommet godt i gang og plantehøyden er minst 15 cm. Vekstreguleringa kan foretas med liten dose Cycocel 750 (133 ml/daa + klebemiddel eller tilsvarende av annet CCC-preparat) eller Moddus 250 EC (30 ml/daa). Vekstregulering reduserer legda, men har liten virkning på plantehøyden i engrapp. For å unngå reduksjon i spirehastighet eller spireevne, bør vekstregulert engrappfrøeng treskes 2-3 dager seinere enn usprøyta frøeng. I middel for to forsøk i 2005 gav Amistar Duo en usikker avlingsauke på 8%, til tross for at det ikke var synlig mjøldoggangrep i frøenga. Behovet for soppsprøyting i engrappfrøeng bør undersøkes nærmere.
Forfattere
Ragnar Eltun Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
Vekstskifteforsøkene har vist at ettårig kløvereng er å anbefale som grønngjødsling framfor vårsådd grønngjødsling. Av kornartene setter bygg størst krav til næring og jordstruktur og bør fortrinnsvis dyrkes på jord i god hevd og med bruk av husdyrgjødsel. Bygg egner seg derfor ikke som dekkvekst for gjenlegg med rødkløver og gras på jord med liten næringstilgang. Dette skyldes for sterk konkurranse med gjenleggsveksten. Under slike forhold bør havre velges som dekkvekst. Underkultur med hvitkløver konkurrerer mindre med kornet enn rødkløver og egner seg godt som underkulturvekst i alle kornarter. Forgrødevirkningen av erter er dårligere enn for grønngjødslingsvekster, og den varierer med utvaskingsforholdene det enkelte år. En blanding med havre og erter har gitt store og stabile avlinger. For å redusere avlingsvariasjoner må en kunne kontrollere næringstilgangen og ugraset.
Sammendrag
Målet med prosjektet "Velferd hos kalver i kaldfjøs" var på grunnlag av atferd, tilvekst -og helseregistreringer å evaluere velferden hos unge kalver oppstallet i uisolerte fjøs gjennom vinterhalvåret. Studien var et delprosjekt under pilotprosjektet "Landbruksbygg i Arktis". Konklusjoner: - Adferdsendringerene som ble påvist var en normal tilpasning til lave temperaturer, uten at dette i seg selv gikk ut over dyrevelferden. - Det er nødvendig å tilby spedkalver i uisolerte fjøs en delvis isolert liggeavdeling.Til litt eldre kalver bør det benyttes liggeunderlag med lav varmeledningsevne. - Et godt kalvestell basert på gode rutiner for råmjølksfôring og et tørt, reont og trekkfritt miljø er ekstra viktig i kaldfjøs for å sikre god kuldetoleranse og god dyrevelferd.
Sammendrag
Velferd hos kalver fra 0-6 måneders alder oppstallet i et kaldfjøs på Helgelandskysten er evaluert på grunnlag av atferd, helse og tilvekstresultater. Kalver (1-6 mnd.) i uisolerte gruppebinger lå mindre og sto desto mer ved kaldt enn ved mildere vinterklima, mens spedkalver med tilgang på halvisolert liggeareal brukte liggearealet mer og lå hyppigere inntil hverandre når det var kaldt. Atferdsendringene tolkes som en naturlig tilpasning til kalde omgivelser, uten at kaldfjøsanlegget i seg selv har hatt negativ innvirkning på dyrevelferden under temperaturer registrert i denne studien. Utenforliggende faktorer, bl.a. for lite råmjølk til enkelte kalver, kan være årsak til høg kalvedødelighet og redusert dyrevelferd for enkeltindivider. Betydningen av et liggeunderlag med god isolasjonsevne er diskutert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Ove Hansen Kvamme Torstein Ole J. LønnveSammendrag
Norsk Rødliste 2006 er en oversikt over arter som vurderes å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid. Lista omfatter Norge med havområdene og Svalbard. Den forrige nasjonale rødlista kom i 1998, og ble utgitt av Direktoratet for naturforvaltning. Dette er første rødliste i regi av Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006 er utarbeidet av 23 ekspertkomiteer under ledelse av Artsdatabanken. Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sine kriterier for rødlisting er lagt til grunn i arbeidet. Til sammen har tilstanden til vel 18 500 arter blitt vurdert. Av disse er 3886 arter nå rødlistet, 1988 er vurdert å være truet. Delkapittelet omfatter ordenen veps. Originalspråk: Norsk og engelsk.