Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2006

Forfattere

Kristin Rypdal Daniel Rasse Arne Grønlund Stein Tomter

Sammendrag

Innen utgangen av 2006 må Norge beslutte om de ønsker å velge å få kreditter for 3.4-aktiviteter under Kyoto-protokollen. Tiltak i jordbruket er en opsjon for slike aktiviteter. Valg av jordbruksaktiviteter må ta hensyn til potensiell gevinst i form av opptak av karbon i jord, men også synergier og konflikter med andre mål inkludert erosjonskontroll, biodiversitet, bevaring av kulturlandskap og matproduksjon. Skogplanting på dyrkede myrer vil kunne føre til reduserte CO2 og N2O-utslipp på lengre sikt, men denne aktiviteten faller inn under artikkel 3.3 (tilskoging) og kan ikke velges under artikkel 3.4.. Restaurering av dyrkede myrer tilbake til naturtilstanden (våtmark) og naturlig degradering vil også redusere utslippene av CO2 og N2O på lang sikt (over flere tiår) men metan-utslippene vil øke. Denne økningen kombinert med stor usikkerhet med hensyn til utslipp fra restaurerte og dyrkede myrer er det viktigste argumentet mot slik restaurering som klimatiltak. Satsing på dyrking av energivekster kan gi gevinster i form av binding av karbon i jord Effekten av tiltak i jordbruket innen 2012 (utgangen av første forpliktelsesperiode) er imidlertid små. Valg av jordbruksaktiviteter vil kreve bedre overvåkning av karbon i jord og utslipp av klimagasser som medfører store kostnader. I lys av de små gevinstene, store usikkerheter, mulig økning i utslipp av klimagasser og konflikter med andre miljø- og jordbrukspolitiske mål samt overvåkingskostnader, er det lite hensiktsmessig å velge jordbruksaktiviteter for første forpliktelsesperiode. Valg i senere forpliktelsesperioder forutsetter bedre kunnskap.

Forfattere

Steinar Dragland Rune Blomhoff

Sammendrag

Det er tidligere publisert undersøkelser av antioksidanter i norske planteprodukt (Halvorsen et al. 2002, Dragland et al. 2003), men det har ikke tidligere blitt utført analyser på samme planteart hentet fra ulike distrikt i Norge. Formålet med denne undersøkelsen var å klarlegge hvor stor variasjon en kan forvente innenfor samme planteart. Ved å høste viltvoksende planter vil en både få variasjon som skyldes vekstforholdene og variasjon som skyldes arvelige egenskaper. Ved å høste plantene fra 25 steder fordelt fra sør til nord, kunne en forvente at dersom daglengden/lysfor-holdene hadde betydning for konsentrasjonen av antioksidanter, så ville det føre til en trend i resultatene.

Forfattere

Arne Grønlund Arnor Njøs Live Semb Vestgarden Ingvar Lyngstad

Sammendrag

Hensikten med dette studiet var å utnytte eksisterende databaser for å evaluere effekten av jord- og driftsmessige faktorere på bygg- og hveteavling i Norge. I en multippel regresjonsmodell ble henholdsvis 17% og 19 % av variasjonen i bygg- og hveteavlingen forklart ved 15 signifikante forklaringsvariable. De høyest reangerte forklaringsvariable for byggavling var % areal av hvete (som indikerer gunstige klimaforhold), vanning, pH og siltjord. Andre signifikante forklaringsvariable var landbruksutdanning, variasjonskoeffisienten for pH, antall timeverk utført på gården, (pH)2, lettleire, ln P-AL, ln areal , antall skifter, (ln-PAL)2, (ln areal )2, og % gras-areal. For hveteavling var de høyest ragnerte forklaringsfaviable vanning, % vinterhvete, pH og ln areal. Andre signifikante forklaringsvariable var variasjonskoeffisient av pH, ln P-AL, (pH)2, lettleire, antall skifter, (ln P-AL)2, timeverk per hektar, % gras-areal, andre kornslag og (ln areal)2.

Forfattere

Martin E Smith Steinar Wikan Paul E Aspholm Tor-Arne Bjørn Per M. Knappskog Leif Ollila Lars Jensen Hans Geir Eiken Paul Eric Aspholm

Sammendrag

During 2004 and 2005 there was collected 106 and 165 bear scats, respectively. DNA was extracted and the analyses revealed 50 individual bears during the two year samples. Most bears were detected only once and a low number was detected in the saples from both years.

Forfattere

Leif Ollila Martin E Smith Steinar Wikan Paul E Aspholm Hans Geir Eiken

Sammendrag

In recent years there have been an increaseing number of observations of brown bear in the Pasvik Valley, Northern Norway. Based on observation from general public, a study of sighting of bear close or distant human instatlation from correlated to the development of the bear population, has been carried out to reveal if there has been a shange in the brown bear appearence close to human instatlation.

Forfattere

Bolette Bele Ann Norderhaug

Sammendrag

Kulturturismen tar utgangspunkt i de opplevelser kulturminnene våre kan tilby turismen. I denne sammenhengen spiller kulturlandskapet en sentral rolle fordi landskapet danner rammene omkring kulturminnene og skaper helhetlige kulturmiljøer. Det er derfor av stor betydning for reiselivsnæringa over hele landet at et aktivt jordbruk opprettholdes og sørger for å holde kulturlandskapet og "ekte" kulturmiljøer i hevd.

Forfattere

Venche Talgø Guro Brodal Sonja Klemsdal Arild Sletten Arne Stensvand

Sammendrag

Dette er den andre artikkelen i ein serie om soppsjukdomar på gran. Artikkel I omtala rotsjukdomar. I denne artikkelen vil vi sjå nærare på soppsjukdomar som er funne på bar og skot av gran både i planteskular og produksjonsfelt. Sjukdomane som desse soppane fører til har ofte ikkje fått noko norsk namn, difor brukar vi latinsk namn på soppslekta.

Forfattere

Bruno Mezzetti Maurizio Battino Jan Schaart Christopher J. Atkinson Rolf Nestby Jahn Davik

Sammendrag

Tilnærminger gjennom foredling og bioteknologi blir fortløpende brukt for å øke innholdet av spesifike bioaktive komponenter i planter, men å styre plantemetabolismen slik at man forbedrer produktene er fremdeles vanskelig. Det er imidlertid en økende klarhet i at multiple gen- og omgivelses-faktorer påvirker produksjon og akumulering av bioaktive forbindelser, men disse forholdene er skjelden med i bildet når f.eks bær blir markedsført.

Forfattere

Venche Talgø Maria Herrero Arne Stensvand

Sammendrag

I slutten av august 2006 vart det funne omfattande skade på blad av hestekastanje (Aesculus hippocastanum) ved fleire lokalitetar på Austlandet. Skadane skuldast bladflekksoppen Guignardia aesculi og mjøldoggsoppen Erysiphe flexuosa.

Forfattere

Svein Eilertsen

Sammendrag

Rapporten er en delutredning for reindrift i konsekvensutredningen for utbygging av Nygårdsfjellet vindpark, trinn 2. Delutredningen vurderer konsekvensene for reindrifta dersom vindparken blir bygget.