Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Nærfiskprogrammet er etablert for å fremme utvikling av yrkesfiske etter innnlandsfisk. Det eies av Norsk innlandsfiskelag. Bioforsk nord er prosjektkoordinator i Nord-Norge Bioforsk Nord er en regional utviklingsaktør gjennom en rekke forskning og utviklingsprosjekter innen arktisk landbruk og naturbruk
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Vi har solid og bred fagkunnskap om landbruk og naturbruks-næringene, et godt utgangspunkt for prosjektledelse og prosjektinitiering Vi har erfaring og kunnskap og nettverk for tverrfaglig samarbeid og verdikjedesamarbeid Vi har erfaring og kunnskap og nettverk innen samarbeid med både ulike forvaltningsorgan og næringsorganisasjoner Vi har kompetanse til å utvikle både forskning- og utviklingsprosjekter
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Bioforsk nord er en solid aktør innen utvikling og forskning i nord. Vi har solid og bred fagkunnskap om landbruk og naturbruks-næringene, et godt utgangspunkt for prosjektledelse og prosjektinitiering Vi har erfaring og kunnskap og nettverk for tverrfaglig samarbeid og verdikjedesamarbeid Vi har erfaring og kunnskap og nettverk innen samarbeid med både ulike forvaltningsorgan og næringsorganisasjoner Vi har kompetanse til å utvikle både forskning- og utviklingsprosjekter
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Økologisk drift som alternativ for å utvikle og bevare landbruket i Nesna.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Tynne timoteigjenlegg (
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Presentasjon av siste års forsøksresultater innen halmbehandling, gjødsling, plantevern og vekstregulering, med spesiell vekt artene timotei, engsvingel og hybridraigras.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei- og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I begge arter har også snitting av enten hel eller kuttet dekkveksthalm med traktormontert halmsnitter kommet bra ut. Snitting av hel halm kan imidlertid være en noe usikker metode, fordi halmen kan være vanskelig å få snittet og fordelt godt nok, særlig i åkrer med mye halm. Stubbehøyden ved korntresking har så langt hatt liten betydning i gjenlegg av timotei. I gjenlegg av engsvingel tilsier erfaringen fra ett av fire felt at kornstubben ved tresking bør være så lav som mulig.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Forskningsresultater og anbefalt dyrkingsteknikk ved frøavl av engsvingel, inkl. såmetode, gjødsling, plantevern, vekstregulering, halmbehandling, vårbrenning, frøtresking etc., ble gjennomgått.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike metoder for behandling av frøhalmen i engåra ble i perioden 2000-2005 prøvd ut i feltforsøk med timotei (Phleum pratense L.) og engsvingel (Festuca pratensis Huds.) på forskjellige steder i Sørøst- Norge. Resultatene viste at kutting av halmen, enten ved første eller andregangs tresking, ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr avlingsmessig kan være et brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i begge de to artene. For å oppnå et vellykket avlingsresultat med halmkutting bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm). Er stubben ved tresking lengre bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En annen viktig faktor for å lykkes med halmkutting/snitting er at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. I forsøkene var det ikke sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret høstgjødslingspraksis i frøengene. Også brenning av halmen like etter tresking var en rask og effektiv måte å renske opp i frøengene på, men på grunn av faren for sjenerende røykutvikling anbefales ikke denne metoden i praksis.
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Ammekyr er positivt for kulturlandskapet. Effektene dyrene har på landskapet kan synliggjøres og gi grunnlag for merpris til produsent