Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Petter Snilsberg Ketil Haarstad Jens Køhler Anders YriSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet detaljplan for behandling av sigevann fra Paddetjern deponi i et naturbasert renseanlegg. Bioforsk Jord og miljø søker på vegne av Ski kommune teknisk etat, om etablering av renseanlegg for sigevann fra Paddetjern deponi, Siggerud. Nedbørfeltet er på 92 da hvorav 20 da er deponiareal og ca 40 da drenerer via en myr nord for deponiet. Dimensjonerende vannmengde er i gjennomsnitt på 5 m3/time. Dimensjonerende renseareal for denne typen anlegg bør være på minimum en ukes oppholdstid. Arealet som er prosjektert gir ca 12 dagers oppholdstid i gjennomsnitt. Anlegget består av et sedimentasjonsbasseng (800 m2, 2 meters dyp) med styrt strømning, ettterfulgt av et grunnere basseng (650 m2, 1 meters dyp) med torvfilter og tilplanting. Hvis overvåkningen krever at renseevnen optimaliseres kan lufting ettermonteres i innløpsdelen av sedimentasjonsbassenget, flere filterløsninger monteres i bassenget og / eller etterpolering anlegges i lokalt myrområde nedstrøms renseanlegget.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Med finansiering fra Statens vegvesen og Strategisk instituttprogram "Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag" har Bioforsk Jord og miljø undersøkt rensegrad og slamkvalitet i rensedammer som renser overvann fra sterkt trafikkerte veger.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Roar Linjordet Thomas Henriksen Bjørn Øyvind ØstlieSammendrag
Målet for prosjektet var å bestemme det metanoksiderende potensialet i toppdekker konstruert av vanlig forekommende avfallsfraksjoner som på en økonomisk gunstig måte kan bidra til å nå målet om redusert utslipp av metan fra avfallsfyllinger. Fem forsøkscontainere ble etablert: deponigass (50 % CH4, 39 % CO2, 2 % O2) ble ført inn i bunnen av container (1,1x1,1x0,8m) i et fordelingslag av pukk. Et 40 cm avfallsfilter ble lagt over pukklaget. Mengde CH4 inn og ut av avfallsfilteret (ren sand, sandfangsmasser, kompost av husholdningsavfall, Ca-felt avløpsslam, Fe-felt avløpsslam) ble målt. Resultatene fra forsøkene viser at avfallsfiltrene har en metanoksidasjonskapasitet på 75-100 % av den metan som slippes inn. Fra litteraturen vet vi at den prosentvise oksidasjonen av metan som dannes i avfallsfyllinger kan være høy (10-100 %). Basert på de målingene som er gjort her, inkludert vurderinger av usikkerheter som ligger bak målingene og forsøksoppsettet, mener vi det er grunn til å anslå metanoksideringen i toppsjikt til 50 % for kompost og avløpsslam. En oksidasjonseffektivitet på 50 % kan også forventes for jord som inneholder noe organisk materiale og næringsstoffer.
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Grunnlag, teori, metoder og eksempler på prøvetaking av miljøparametre i jord, grunnvann, overflatevann og sedimenter
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Gjennomgang av grunnlag, teori, metoder og eksempler
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Gjennomgang av teori, metoder og eksempler på prøvetaking av løsmasser
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Undersøkelser og vurderinger av hydrogeologiske og hydrologiske konsekvenser ved utvidelse av pukkverket.
Sammendrag
SFT bevilget i 2006 midler til Bioforsk Jord og miljø til arbeidet med binding, mobilisering og transport av TBT. Rapporten beskriver resultater fra adsorpsjons- og desorpsjonsforsøk som er gjennomført i laboratoriet og resultater fra modellering av TBT transport fra forurensede sedimenter i sjønære deponier. Adsorpsjonen av TBT til sand, jord og sedimenter er generelt høyest mellom pH 6 og 7. For materialer som inneholder leire og TOC er det en tendens til at bindingen av TBT reduseres med økende salinitet, mens sandige materialer med lav TOC har en tendens til sterkere binding med økende salinitet. I kolonneforsøk (utvaskingsforsøk) med forurensede sedimenter mobiliseres mer TBT, DBT (dibutyltinn) og (MBT) monobutyltinn ved eluering med ferskvann enn med brakk- og saltvann. Simuleringene av transport av TBT fra forurensede sedimenter er gjort ved bruk av Comsol Multiphysiscs. Simuleringene viser at det vil ta lang tid (> 10.000 år) før saltet i et deponi bestående av marine sedimenter er lekket ut noe som medfører lav utlekking av TBT. Nedbrytningen av TBT vil ha større betydning enn utlekking for spredning av TBT fra sedimenter som deponeres i sjønære deponier.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Avinor har Aquateam og Bioforsk Jord og miljø gjennomført en resipientundersøkelse av Langvatn, Lavangsvatn, Tennvatn og Kjerkevatn. Hensikten har vært å vurdere om bruk av avisingsmidler på Harstad/Narvik lufthavn Evenes kan gi avrenning som bidrar til redusert vannkvalitet i nærliggende vassdrag.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hyttefeltet på gnr. 21, bnr. 2 i Nord-Aurdal kommu-ne. Rapporten er tredelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rense-medium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (ramme-plan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetil-latelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av til sammen 27 eksisterende hytter og nye hyttetomter. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og myrjord med relativ marginale egenskaper som rensemedium og resipient for avløps-vann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert avløpsrense-anlegg ved hver enkelt hytte. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell der det er mulig. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskil-der.