Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2006

Forfattere

Ronald Bjøru

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Ronald Bjøru

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Eivind Vangdal Sigrid Flatland Ragnhild Nordbø

Sammendrag

Før ein kan tilrå dyrking av nye plommekultivarar, må ein vurdera kultivarane si brukstid. Resultata frå sortsprøvinga synte at kultivarane "Souffriau", "Avalon", "Reeves", "Excalibur" og "Jubileum" ville vera verdifulle i norsk plommedyrking. Sjølv om mange fruktkvalitetsfaktorar endrar seg i omsetninga, så er den avgrensande faktoren for brukstid hjå plommer oftast fastleiken. Utfrå registreringar av ulike kvalitetsfaktorar og kor utsette kultivarane er for rôtning, fann ein at "Reeves" og "Jubileum" har lengst brukstid, "Avalon" og "Victoria" middels og "Excalibur" og "Souffriau" har heller kort brukstid.

Forfattere

Eivind Vangdal Rune Slimestad Lars Sekse

Sammendrag

I mørke søtkirsebær er antocyanar dei dominerande fenoliske sambindingane. I kultivarar med ljos saft er neoklorogen- og coumarylquinicsyre dei fenoliske sambindingane som det er mest av.  Dei viktigaste antocyanane i søtkirsebær er cyanidin-3-rutinoside og cyanidin-3-glucoside. I tillegg fann ein peonidine-3-rutinoside og pelargonidine-3-rutinoside i søtkirsebær med mørkfarga saft. Det  var store skilnader mellom kultivarane. Det var 17 gonger så mykje fenolar i kultivaren med høgast innhald i høve til kultivaren med minst fenolar. Ein fann årlege variasjonar, men kultivarar med høgt innhald eitt år, var og mellom dei med høgt innhald eit anna år. Innhaldet av fenolar auka fram mot mogninga, medan det ikkje  var signifikante endringar i innhaldet av fenoliske syrer. Fram mot mogninga dannar det seg ofte kutikulære frakturar (mikrosprekker) i fruktskalet hjå søtkirsebær. Frukter med mange kutikulære frakturar hadde høgare innhald av fenolar. Dette kan indikera at fenolane er ein del av dei naturlege forsvarsmekanismane fruktene har mot åtaak av rôtesoppar.

Forfattere

Lars Sekse

Sammendrag

I artikkelen vert det diskutert startegiar for kontroll med utbreiinga av pærebrann i Vest-Noreg.

Forfattere

Lars Sekse

Sammendrag

Artikkelen gjev ei oversikt over utfordringar i Fagseksjon Frukt og bær i Bioforsk i samband med endringane som det nye Bioforsk fører med seg.

Forfattere

Gunnlaug Røthe

Sammendrag

Orientering om prosjektet og utfordringer for omleggin av saueholdet i Troms og Finnmark

Forfattere

Gunnlaug Røthe

Sammendrag

Mange viltvoksende planter ble tidligere brukt til mat og medisin. Analyseresultater viser at blomst av mjødurt og geitrams, bjørkeblad m.fl. inneholder en god del antioksidanter. Dermed kan viltvoksende planter gi smak på maten og bidra i antioksidantforsyningen.

Forfattere

Lise Haug

Sammendrag

Forderaget handlet om Ferskvannsoppdrett i Norge. sammenligning ble gjort med sjømatproduksjon på verdensbasis og med den marine sektoren i Norge. Generellet om status i Norge, Utfordringer og tiltak.

Forfattere

Harald Urstad Åsmund Austarheim

Sammendrag

Hjorten skader granskogen mange steder på Vestlandet. Barkgnag fører til råte, nedsatt verdi på tømmeret og uønsket avgang av trær. Men hjorten er også en viktig ressurs for jakt og rekreasjon. Dermed gir den en betydelig inntektsmulighet. Dette kan gi konflikter mellom skog- og jaktinteresser og er en viktig utfordring for forvaltning av hjortebestanden. Hvor i skogen er de største hjorteskadene? Hvilket omfang og følger har de? Kan forvaltningsproblemet løses?