Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Line RosefSammendrag
The effects of four different grazing regimes (rotational grazing by sheep and by cattle and continuous grazing by sheep and by cattle) were investigated during four years in an experiment to restore eight abandoned species-poor grasslands in Norway. The results showed that conservation of particularly valuable habitats like the few still intact species-rich grasslands is important for maintaining biodiversity, since it is very hard to recreate the total species composition found in this type of grasslands. Restoration of more or less severely altered areas like those investigated, will be necessary because a few small managed areas will not be sufficient to conserve biodiversity in the long term.
Forfattere
Torild Wickstrøm Gunnar OgnerSammendrag
A humus sample and a mineral soil sample were collected to investigate different sample pretreatments and their effects on the quality (mean value and uncertainty) of soil chemical data. Thirty-four humus subsamples and sixty mineral subsamples were prepared for chemical analysis. Diverse combinations of sieving, milling or grinding were utilized before the determination of Kjeldahl nitrogen (Kj-N), pH, extractable elements, and a few other chemical parameters.The humus subsamples were sieved, sieved and milled or sieved and ground. Relative to sieving, grinding improved the uncertainty in the determination by 210 times [highest for calcium (Ca), manganese (Mn), Kj-N, loss on ignition and volume weight].The mineral soil subsamples were either sieved or sieved and ground. The uncertainty was improved by 24 times for aluminum (Al), barium (Ba), Ca, hydrogen (H), potassium (K), sulphur (S), silicon (Si), zinc (Zn), and nitrogen (N) when grinding was applied.The result increased for almost all of the chemical parameters when the samples (humus and mineral) were ground in addition to sieving. The maximum increase in mean value was observed for Si (330%), iron (Fe) (200%) and carbon (C), K, magnesium (Mg), Mn, sodium (Na) (1734%).The determination of Kj-N was less influenced (016%) by different pretreatments but the uncertainty in the determination was improved up to 10 times when the sample was ground.Different sieving techniques were also utilized. It was shown that different sieving techniques altered the mean value for Ba, Fe, K, Mg, Si, Zn, pH, and loss on ignition, while the uncertainty was unaffected.All subsamples were reanalyzed after 15 months, without mixing in each sample before weighing. An increase in concentration was observed for C, Fe, phosphorus (P), S (up to 130%) and in volume weight (626%) while a decrease was observed for Ca, K, Mg, strontium (Sr), Zn (727%).
Forfattere
Per Holm Nygaard Heleen A. de WitSammendrag
Aluminium (Al), mobilized by acidic deposition, has been claimed to be a major threat to forest vitality. Fine root mortality, decreased root growth and reduced nutrient uptake have been observed in controlled laboratory experiments where roots of tree seedlings were exposed to elevated concentrations of Al. Yet, evidence for Al-induced root damage from forest stands is scarcely reported. Nevertheless, Al dissolved in soil water has received a key role in the critical load concept for forests. Here, we present effects of artificially elevated concentrations of Al in the soil solution on fine roots in a middle-aged stand of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.). Although the inorganic Al concentrations about 200 M and Ca:Al ratio about 0.7 that were established in the soil solution within this experiment have been associated with reduction of root growth and root mortality for spruce seedlings in hydroponic studies, no acute damage on fine roots was observed. Three years of treatment did not cause visual root damage, nor were effects on fine root necromass observed. Fine root necromass made up about 10 % of fine root biomass for all treatments. However, significantly lower molar Ca:Al and Mg:Al ratios in living and dead fine roots were found in the plots where Al concentrations were highest and ratios of Ca to Al in the soil solution were lowest. The lack of response on fine root biomass suggests that forest stands tolerate higher Al levels than results from laboratory experiments indicate. We conclude that effect studies in the laboratory have limited value for field conditions. The key role of Al toxicity, expressed as the Ca/Al ratio, in critical load calculations for forests may have to be reconsidered.
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Carl Gunnar Fossdal Lars Sandved Dalen Anders Lønneborg Inger Heldal Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel Torre Päivi Rinne Carl Gunnar Fossdal Heather Danforth Stein Erik Lid Ragnhild Nestestog Chris Van der SchootSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lilte forskning er gjort på forsvinning av plantevernmidler under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av plantevernmidler i jord. Glyfosat er et ugrasmiddel som er mye brukt for å kontrollere flerårig ugras ved sprøyting etter innhøsting. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengeligheten av glyfosat i jord, og dermed muligheten for mineralisering av mikroorganismer i jord, er undersøkt ved inkubasjon av forstyrra jordsøyler i lab etter behandling med 14C-merka glyfosat, under ulike temperaturregimer. Vintersimuleringene inkluderte konstant tint jord (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korttidsfluktuasjoner (24t ved -5°C fulgt av 24t ved +5°C), og langtidsfluktuasjoner (3u ved -5°C fulgt av 3u ved +5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved måling av mineralisert glyfosat (14CO2), glyfosatkonsentrasjonen i jordvann, KOH-ekstraherbart glyfosat, og ikke-ekstraherbart glyfosat. De mikrobielle jordegenskapene som ble brukt for å karakterisere jorda var estimater av størrelsen på den mikrobielle biomassen i jord, mikrobielt aktivitetsnivå, og mikrobiell diversitet.
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Dette arbeidet er gjort innenfor rammene av det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet", hvor målet var å studere forsvinningsbilde av plantevernmidler og transportprosesser i jord under ulike klimatiske betingelser, med spesiell vekt på nordiske forhold. Hovedmålet med denne undersøkelsen var å øke kunnskapsgrunnlaget om effekten av lave temperaturer og fryse-tine aktivitet på mineraliseringen av glyfosat i jord. Delmålene omfattet blant annet å finne fram til eventuelle relasjoner mellom klimaet en jord med spesifikke fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er utviklet under, og den biologiske nedbrytningen av glyfosat under ulike klimatiske forhold. Vi vurderte også disse resultatene i forhold til den naturlige variasjonen i noen spesifikke mikrobielle jordegenskaper. Resultatene viser at glyfosat brytes ned via mikrobielle prosesser i jord, og at temperatur er en viktig regulerende faktor. Den mikrobielle aktiviteten var lav men målbar ved temperaturer under 0°C, og ved tining av jorda steg aktiviteten raskt og nedbrytningen av glyfosat kom raskt i gang. Dette viser at vi har et potensiale for nedbrytning av glyfosat i jord under frostfrie perioder gjennom vinteren. Arbeidet omfattet laboratorieundersøkelser av jordprøver fra forsøksfelt med sandig silt/sandig lettleire i Sully s/Loire (Vest-Frankrike), Grue (Sørøst-Norge), og Målselv (Nord-Norge), for å avdekke forskjeller pga. klimatisk opphav. Hovedforskjellene lå imidlertid i jordprøvenes kapasitet for binding av glyfosat og i forskjeller i det mikrobielle samfunnet - to svært viktige faktorer for nedbrytning av glyfosat i jord. Resultatene kan hovedsakelig brukes for å anslå nedbrytningshastighet for glyfosat i kaldt klima i toppjord som pløyes og harves årlig. Videre gir resultatene en indikasjon på hvordan plantevernmidler med tilsvarende fysiske og kjemiske egenskaper vil oppføre seg i jord; det vil si plantevernmidler som brytes raskt ned når de er tilgjengelige for mikroorganismer, men som bindes raskt og sterkt i mineraljord.
Forfattere
Solveig Aasen Eline Hågvar Trond HofsvangSammendrag
Et gen som koder for snøklokke lektin (Galanthus nivalis agglutinin) har blitt satt inn i flere kulturplanter, bl.a. potet. Studier har vist at slike GNA potetplanter delvis er resistente mot bladlus og har et potensiale for å kunne påvirke bladlussnylteveps som er viktge nyttedyr i biologisk bekjempelse. Vi har undersøkt effekten av GNA potet på ferskenbladlus (Myzus persicae) og på bladlussnyltevepsen Aphidius colemani. Ingen signifikante effekter er påvist på bladlusenes utvikling eller fekunditet. Foreløpige resultater om søkeoppførsel, utviklingstid, levetid og størrelsen på voksne Aphidius colemani ble presentert. Alle eksperimenter har vært utført i laboratorier med transgene planter istedenfor kunstig diett for å unngå uventete effekter på inektene.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Forventede klimaendringer vil trolig medføre høyrere vintertemperaturer, men også et mer ustabilt klima i Norge i årene framover. Høyere temperatur kan gi muligheter til økt dyrking av høsthvete i sentrale korndistrikt, samt dyrking av høsthvete i nye områder. Risikovurdering i forhold til overvintring vil bli et viktig stikkord i forbindelse med rådgiving overfor kornprodusenter som dyrker eller vurderer å dyrke høsthvete. En kanadisk overvintringsmodell som, i tillegg til en sorts-koeffisient, bruker kronetemperatur til å simulere utvikling av LT50 (den temperatur der 50% av plantene dør)gjennom høst og vinter, kan være et utgangspunkt for utvikling av en tilsvarende modell tilpasset norsk klima og sortsmateriale. Artikkelen beskriver feltforsøk anlagt for å klarlegge forholdet mellom ulike værfaktorer og plantenes frosttoleranse, vekstpotensial, innhold av karbohydrat og fenologisk utvikling. Det arbeides også med å skaffe data fra en nordisk feltundersøkelse fra 1989-92 som, i tillegg til feltforsøkene, vil bli brukt i arbeidet med å utvikle og teste en norsk overvintringsmodell.