Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det ble satt i gang undersøkelser midt på 1990-tallet for å vurdere produksjonsmetoder som kunne føre til en reduksjon av problemet med bærråtning både i jordbær og bringebær og til en reduksjon av generelle værskader. Man ønsket også å vurdere muligheten av å forlenge bærproduksjonen til friskkonsum, slik at ikke alt står og faller på en kort og hektisk frilandssesong. For å oppnå noe på dette området var det naturlig å vurdere ulike taksystemer, og for jordbær også ulike dyrkingssystemer under takene. De siste registreringene ble avsluttet i år 2002.
Forfattere
Rolf Nestby Morten Munkeby Rigmor Standal Jens RohloffSammendrag
I Midt-Norge ble i perioden 1995 til 2002 ulike taktyper testet i jordbær- og bringebærproduksjon. Det enkleste taket var et modifisert morelltak som er den billigste inngangen til beskyttet produksjon, men som egner seg bare til bringebær og lignende kulturer. Tubefoil taksystem gir også en billig inngangsbillett til beskyttet produksjon. Med riktig oppsett er taket stabilt og det egner seg meget godt til bringebær. Systemet kan også plasseres i et jordbærfelt og kan være et brukbart alternativ til tunnel, i hver fall om man velger å dyrke jordbær i kar o.l. "Rovero Rain" regntak er basert på en stålrørramme. Det er en svært stabil men også en kostbar løsning. Tunnel enten man velger enkel tunnel eller multitunnel, er en meget god løsning til all produksjon av bærslag, men den er dyrere enn Tubefoil - særlig ved etablering av små felt. Fordelen med tunnel er at den kan brukes både som regntak og til å etablere tidligproduksjon.
Forfattere
Rolf Nestby Morten Munkeby Rigmor Standal Jens RohloffSammendrag
I Midt-Norge ble i perioden 1995 til 2002 ulike taktyper testet i jordbær- og bringebærproduksjon. Det enkleste taket var et modifisert morelltak som er den billigste inngangen til beskyttet produksjon, men som egner seg bare til bringebær og lignende kulturer. Tubefoil taksystem gir også en billig inngangsbillett til beskyttet produksjon. Med riktig oppsett er taket stabilt og det egner seg meget godt til bringebær. Systemet kan også plasseres i et jordbærfelt og kan være et brukbart alternativ til tunnel, i hver fall om man velger å dyrke jordbær i kar o.l. "Rovero Rain" regntak er basert på en stålrørramme. Det er en svært stabil men også en kostbar løsning. Tunnel enten man velger enkel tunnel eller multitunnel, er en meget god løsning til all produksjon av bærslag, men den er dyrere enn Tubefoil - særlig ved etablering av små felt. Fordelen med tunnel er at den kan brukes både som regntak og til å etablere tidligproduksjon.
Forfattere
B. BraskerudSammendrag
Fangdammer er ett av flere tiltak mot avrenning fra landbruket. Resultater fra fire fangdammer viser at jord- og fosfortapet fra nedbørfeltene kunne reduseres med henholdsvis 50 63 % og 27 - 36 %. Fangdammer kan imidlertid gi nyttige ekstra opplysninger: Bonden kan få informasjon om erosjon og fosfortap fra nedbørfeltet, og tilbakemelding på virkningen av tiltak som er gjennomført. Rapporten går gjennom oppbyggingen av to beregningsmodeller; en for jord og en for fosfor, og prøver dem ut på anlegg i Norge og i Sverige. Resultatet viser at denne metoden kan gi gode beregninger på jord- og fosfortapet. Karakterisering av nedbørfelt vil kunne gjøres med større nøyaktighet enn ved hjelp av sporadisk stikkprøvetaking og ved hjelp av NIJOS erosjonsrisikokart. Trolig kan undersøkelser av fangdammer bli et viktig korrektiv til erosjonsrisikokart, og forhåpentligvis inspirere landbrukere til å utprøve nye miljøvennlige dyrkingsformer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Moxnes Jervell Desmond A. JollySammendrag
The policy changes to account for local environmental effects, and the way farmers have developed new livelihoods, are parallel examples of the multiple functions and values of a localized, small-scale agriculture. Recreation and entertainment are rapidly growing sectors of post-industrial economies. Local farms profit from the growing demand for diversity in products, entertainment, education and recreation by providing more than food commodities. The biodiversity, cultural heritage, landscape, food security and rural community effects of agriculture are used as arguments when developed countries defend their right to support and protect agriculture. The different value aspects of agriculture have been given the label “multifunctionality” and include what is called “non-trade concerns” in a WTO context. While large-scale agriculture may be efficient in producing food and fiber as commodities, small-scale farms can be competitive as suppliers of services that are valued at a local level.
Forfattere
Blum Bernard Solveig Haukeland Ralf-Udo Ehlers Heikki Hokkanen Kirsten Jung Ulli Kuhlmann Ingeborg Menzler-Hokkanen Willhem Ravensberg Herman Strasser P Warrior Michael WilsonSammendrag
Artikkelen omhandler spesielt regulering og risikovurdering for bruk av nyttenematoder i biologisk bekjempelse av skadedyr.
Sammendrag
Jordbær sprøytes oftere med kjemikalier enn andre bær, og hovedårsaken er gråskimmelsoppen. Foreløpig er kjemiske midler mest effektivt mot gråskimmel, men en sterk økning i forskning omkring alternative behandlingsstrategier viser at biologisk bekjemping kan ha potensial til å begrense sykdommen. I dag er isolater av Trichoderma de mest vanlige antagonistene i kommersielle produkter for biologisk bekjempelse av plantesykdommer. Sopp av slektene Gliocladium (Clonostachys) og Ulocladium har også effekt mot gråskimmel i jordbær. Resultater fra norske forsøk med biologisk kontroll av gråskimmel er diskutert.
Forfattere
Linnea WangSammendrag
Biologisk kontroll av det plagsomme ugraset meldestokk (Chenopodium album) ved bruk av den vertsspesifikke, patogene nyttesoppen, Ascochyta caulina, ble studert ved tanke på å øke soppens aggressivitet mot ugraset. Dette ble gjort ved å isolere 120 isolater av soppen fra hele Norden og deretter sammenlikne aggressiviteten deres i veksthusforsøk. De mest aggressive isolatene ble sprøytet i feltforsøk i ulike formuleringer med hensikt å øke fuktigheten på bladoverflaten under spiring av soppsporene på ugraset i feltforsøk med kål. Opptil 88 % reduksjon i ugrasbestanden ble oppnådd ved å sprøyte en blanding av soppspore og 10 % normal sprøytedose av pyridat. Verken blanding med 10 % normal sprøytedose av klopyralid eller vætemiddelet, "Metamucil", eller en fiberduk lagt over feltet bidro til økt kontroll av ugraset. Det ble undersøkt om vanning eller regn kunne bidra til å øke fuktigheten under spiring. Stort sett ble angrepet redusert dersom regn kom innen 12 h etter sprøyting. I tillegg ble soppen dyrket i flytende medium og de mikrosklerotialiknende partikler undersøkt med tanke på infeksjon av spirende meldestokkfrø etter innblanding i jord. Effekten var lav i de innledende forsøkene, men soppen hadde lang levetid i dehydrert tilstand avhengig av karboninnholdet og karbon:nitrogenforholdet i dyrkningsmediet.