Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Sigevann fra de nedlagte deponiene Paddetjern og Oksrud medfører uønskede utslipp. En analyse av mulige tiltak viser at et renseanlegg bestående av lufting og muligens også filtrering av sigevannet vil kunne gi tilfredsstillende rensing over tid med et effektivt kost/nytte-forhold ved Paddetjern. Ved Oksrud anbefales fortsatt rensing i stedlige sandmasser. Kartleggingen av lokalitetene har vist at det er tilgjengelige arealer til rensing. Begge lokalitetene bør følges opp med overvåking av sigevannet.

Sammendrag

Sigevannet ved HRA ble i 2005 overvåket ved å ta stikkprøver før og etter rensing. I tillegg ble det tatt prøver av grunnvannet i 4 brønner. Rensingen av sigevann har vært moderat i 2005, med følgende rensegrader for de ulike konsesjonsparametrene; 51 for KOF, 45 for Tot-N, 64 % for NH4-N og 57 % for Fe. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 10,2 t KOF, 7,4 t Tot-N og 100 kg Fe. Organiske miljøgifter analysert i 2005 omfatter fenoler, metylfenoler, klorfenoler og BTEX. Innholdet i renset sigevann er lavt.

Sammendrag

Sigevann ved Teigen er analysert i alt 6 ganger i 2005, ved tidsproporsjonale blandprøver, samt stikkprøver med utvidet program. Det er tatt prøver av råvann, ut lagune og ut biodam. I tillegg er det tatt prøver fra bekk oppstrøms og nedstrøms anlegget, samt i nærliggende grunnvannsbrønn. Målt sigevannsproduksjon i 2005 var ca. 13 900 m3, eller 38 m3/dag. Sigevannsanlegget har i gjennomsnitt oppnådd følgende rensegrader: 25 % for KOF, 38 % for NH4-N og 94 % for Tot-Fe. Rensingen av KOF er lavere enn det som vanligvis blir stilt krav om. Bekken er også prøvetatt før og etter utslipp og viser ingen tegn til økning i uønskede stoffer. Pesticider er også påvist i bekken. Det er gitt forslag til analyseprogram for 2006.

Sammendrag

Sigevannet ved Esval ble i 2005 overvåket ved å ta blandprøver før og etter rensing, samt stikkprøver for utvidet analyseprogram. Rapporten omfatter også resultatene av en undersøkelse av lekkasje fra dreneringen, samt stikkprøve tatt i februar 2006 for vurdering av renseanlegget. Rensingen av sigevann fra Esval har vært svært god i 2005, med rensegrad for alle konsesjonsparametrene >99%. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 263 kg KOF, 316 kg NH4-N og 4,6 kg Fe. Analyser av miljøgifter i 2005 omfatter tungemetaller og organiske miljøgifter som fenoler, metylfenoler, alkylfenoler og -etoksilater, tinnorganiske forbindelser og BTEX. Innholdet av miljøgifter i renset sigevann er lavt.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Denne rapporten omhandler de resultater som er fremkommet ved en kartlegging av spredte avløpsanlegg i Solbergområdet i Skedsmo i september og oktober 2006. Kommunen har bidratt med informasjon fra tidligere kartlegginger (i 1985 og 20 anlegg i 2001). Det har blitt sendt ut et brev til anleggseierne som også har bidratt med å sende inn nyttig informasjon om anleggene. Prosjektet legger grunnlag for at dataene kan kjøres i modellen GIS i avløp i Nitelvaprosjektet med en høyere presisjon enn det ellers ville vært mulig å få til. Selve modellkjøringen og resipientberegninger/vurderinger er holdt utenfor da dette gjøres gjennom tiltaksplanarbeidet for Nitelva. Rapporten gir en oversikt over anleggstyper, de viktigste parametere for å vurdere anleggene, tilstand på anleggene og klassifisering av anleggene etter en miljøindeks slik at det kan gjøres en prioritering av hvilke anlegg hvor det bør iverksettes tiltak. Rapporten gir også en gjennomgang av modelleringer av utslippene. Dataene er lagt inn i WEBGIS avløp slik at kommunen vil ha tilgang til dataene i en periode etter prosjektet via WEB.

Sammendrag

Bioforsk har utarbeidet avløpsløsning for Kikutstua I Nordmarka. Dimensjonerende avløpsvann-mengde er bestemt til 6,75 m3 gråvann per døgn. Området domineres av tynt jorddekke over fjell. Jordmassene består i hovedsak av sandig/grusig morene. Massene er marginale med hensyn til in-filtrasjon av avløpsvann. Dette medfører at bare gråvann kan ledes ut i grunnen. Gråvannsrensean-legget må derfor kombineres med oppsamling av toalettavløp i tett tank. Gråvannsrenseanlegget bør bestå av slamavskiller med våtvolum på 6,2 m3, pumpekum/fordrøy-ningskum, biofilter med samlet filterflate på 21 m,2, en ny pumpekum og et jordhauginfiltrasjons-filter med filterflate på 90 m2. Det forventes høy tilbakeholdelse av aktuelle forurensningsstoffer som organisk stoff, fosfor og smittestoff. Bioforsk er av den oppfatningen at risikoen for fo-rurensning fra gråvan av drikkevannskilder er svært liten. Det må kontrolleres om eksisterende oppsamlingstanker er tette og tilfredsstiller kommunens krav.