Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
De første lerkeplantene kan ha blitt plantet eller lerk som frø kan ha blitt sådd her til lands før 1770, men sikre bevis på dette har ikke kunnet fremlegges. Etablering av lerk som solitære trær i parker/hager eller i trerekker/alléer er dokumentert fra Østlandet og Trøndelag fra 1770- og 80-tallet, mens det første skogplantefeltet med lerk etableres på Bremsnes, Nordmøre, i 1789. Den første europeiske lerk som ble benyttet, og som trolig ankommer Norge via nordøstlige Skottland, synes å ha sitt opphav i vestlige deler av Alpene. I overkant av førti forekomster av europeisk lerk er registrert før 1865, det alt vesentlige hage- og parkplantninger. Mot slutten av 1860-årene blir lerk handelsvare på norske skogplanteskoler, og bruken utvides. Russerlerk og japanlerk tas i bruk i Norge rundt 1880. Lerk har etter hvert fått en vid geografisk utbredelse i Norge, og årlig tilplantet areal når et maksimum på 1960-tallet. Om lag 16 millioner lerk er rapportert utplantet til nå, og arealet med lerk er estimert til samlet å utgjøre ca. 30 000 dekar. Russerlerk er den vanligst brukte arten av lerk i Nord-Norge, Trøndelag og i fjelltrakter på Sør- og Østlandet. Japanlerk og hybridlerk er først og fremst brukt i kyststrøk vestafjells og på Sørlandet, mens europeisk lerk er mest benyttet på Sør- og Østlandet, mer sporadisk i kyststrøkene vestafjells og nordenfjells. Alle disse artene er rapportert å villig sette frø, og kan lokalt betraktes som naturalisert i Sør-Norge. Andre lerkearter i Norge og deres dyrkningshistorie er gitt en kort omtale.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
An increasing interest for uneven-aged forestry requires more knowledge concerning the impact of selective cuttings on the physical environment, and the effect of an uneven-aged forest structure on establishment and growth of the regeneration. Our objectives were to correlate pre-harvest growth and vitality of advance seedlings and saplings with light levels in the stands, and to measure the change in light availability following selective cuttings. We performed a selective cutting with two levels of removal (40 and 60 % of standing volume) in three uneven-aged stands in eastern Norway, two Norway spruce (Picea abies) stands and one Scots pine (Pinus sylvestris) stand. The standing volumes in the spruce stands were approximately 300 m3 ha-1, in the pine stand 180 m3 ha-1. The selective cutting was aimed at removing the economically ripe trees, resulting in the removal of large as well as damaged and diseased trees. Light levels were measured with hemispherical photography before and after cutting, and sapling growth and vitality was registered. Spruce sapling vitality and growth before cutting varied with light conditions. Saplings with good vitality on average received 26 % of full daylight. Few pine saplings had good vitality even though the average light level in the pine stand was 35 %, illustrating the difference in shade tolerance between the two species. The relationship between light levels and sapling growth might be caused by the availability of both light and soil resources, as a large gap will offer a better supply of nutrients and water as well as light. The selective cutting increased average light levels with 10-30 percent points. In the spruce forests, the frequency distribution curve of measured light values was rather narrow and peaked before harvesting but wide and low afterwards (Fig. 1), indicating that the selective cutting created a broad range of site conditions below the canopy. For the pine forest, the light distribution curve kept a rather narrow, unimodal shape also after cutting.
Forfattere
Jørgen Aleksander Mølmann Olavi Junttila Øystein Johnsen Jorunn Elisabeth OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lignin is a major plant litter compound. Due to its aromatic structure it is not easily decomposable by the soil microbial biomass and has for a long-time been considered to accumulate in soil. A recent study, however, indicated that lignin has a faster turnover than the bulk soil organic matter, suggesting that there is no long-term storage of the pristine lignin molecule in soil. Using a modelling approach we were able to show that more than 90 % of lignin deposited on the soil surface is transformed into non-lignin products. The aim of this study was to elucidate the forms of lignin derived carbon during a longterm laboratory incubation of 13C labelled lignin in soil. The conceptual approach included the extraction of lignin from a 13C labelled maize plant and its incubation under ideal conditions for 11 months. Our results show that the non-lignin products are mostly CO2, with few incorporation of lignin-derived carbon into the soil microbial biomass. We were able to detect a priming effect of soil organic matter induced by lignin addition. Analysis of the mineralisation kinetics suggested that the 13C labelled isolated lignin consisted of two compartments with different decomposition rates. One of the two compartments might be related to the presence of cellulose within the isolated lignin, which has been detected using 13C CPMAS NMR spectroscopy. Molecular analysis of lignin using chemolytical methods showed that lignin becomes more accessible to chemical attack in the course of incubation. Higher yields of lignin monomers were obtained after 4 month using cupric oxide oxidation as well as thioacidolysis. These results indicate that lignin degradation in soil can hardly be separated from cellulose decomposition
Forfattere
Daniel Rasse Marie-France Dignac Bahri Haithem Cornelia Rumpel Mariotti Andre Claire ChenuSammendrag
Lignin har lenge vært antatt å være en viktig kilde for karbon i jord på grunn av sin lite nedbrytbare polyfenol-struktur i forhold til andre grupper organisk materiale. Studier av omsetning av lignin har imidlertid vist motstridende resultater og de fleste tyder på at en stor del av lignin fra planterester brytes ned i løpet av ett år etter innblanding i jord. Vi har her foreslått en to-pool modell hvor lignin i ferskt plantemateriale (Lp) enten kan opptre delvis beskyttet i jord mot videre nedbryting (Ls) eller blir omdannet til ikke-lignin produkter. Data til kalibrering av modellen ble skaffet ved hjelp av isotopanalyse av lignin spesifikk 13C fra en serie med 0-9 års ensidig maisdyrking etter hvete på en lettleire i Frankrike. Lignin ble kvantifisert ved CuO-oksidasjon som VSC-lignin, det vil si som summen av fenoltypene vanillil (V), syringyl (S) og coumaryl (C). Kalibreringene indikerte at Lp har en omsetningshastighet raskere enn ett år og at 92 % ble mineralisert til CO2 eller omdannet til andre ikke lignin-produkter, mens bare 8 % tilhørte Ls-fraksjonen. Estimert omsetningshastighet av Ls-fraksjonen var 0,05 år-1. Modellen tydet også på at om lag halvparten av Lp ikke var målt fordi det var blitt fjerne gjennom siktingen av prøven (5 mm). Som konklusjon, modellen tydet på at kjemisk bertandighet ikke er tilstrekkelig alene til å forklare omsetningen av VSC-lignin i jord, og at den mest relevante mekanismen funksjonelt synes å være overgang av VSC-ligning molekyler og fragmenter fra nedbrutt plantevev til jord-beskyttede fraksjoner.
Forfattere
Daniel Rasse Marie-france Dignac Haithem Bahri Cornelia Rumpel André Mariotti Claire ChenuSammendrag
Lignin has long been suspected a major source of stable carbon in soils notably because of the recalcitrant nature of its polyphenolic structure relative to other families of plant molecules. However, lignin turnover studies have produced conflicting results, most of them suggesting that large proportions of plant-residue lignin decompose within a year of incorporation into soils. Here, we propose a two-reservoir model where lignin in undecomposed plant residue (Lp) can either reach soil fractions where it is somewhat protected from further decomposition (Ls) or is transformed to non-lignin products. Model calibration data were obtained through compound-specific 13C isotopic analyses conducted in a zero- to nine-year chronosequence of maize monoculture after wheat in a temperate loam soil of the Paris basin. Lignin was quantified by CuO oxidation as VSC-lignin, i.e., the sum of vanillil- (V), syringyl- (S) and coumaryl-type (C) phenols. Model calibrations indicate that Lp has a turnover rate faster than one year and that 92% is mineralized as CO2 or transformed into other non-lignin products, while only 8% reaches the Ls fraction. Estimated turnover rate of the Ls fraction was 0.05 yr-1. The model also suggested that about half of Lp was not measured because it had been excluded from the samples in the process of sieving at 5 mm. In conclusion, the model indicates that chemical recalcitrance alone is not sufficient to explain VSC-lignin turnover in soils, and that, functionally, the most relevant mechanism appears to be the transfer of VSC-lignin molecules and fragments from decomposing plant tissues to soil-protected fractions.
Forfattere
Bertil Lidén Gert Andersson Patrik Flisberg Mikael RönnqvistSammendrag
RuttOpt är ett beslutsstöd för operativ transportplanering som utvecklats av Skogforsk. Systemet hjälper en transportledare att styra de enskilda virkesfordonen, så att den samlade transportkostnaden minimeras. Transporterna svarar idag för ca 25 procent av skogsbrukets kostnader fram till industriport. Transportkostnaderna riskerar att öka i takt med stigande bränslepriser. Ett sätt att minska kostnaderna är att styra varje fordons körningar så att den samlade körsträckan minimeras för ett givet transportarbete. För att klara detta krävs kunskap om - industriernas aktuella virkesbehov - lagersituationen vid alla avlägg - vägsituationen - vilka fordon som är tillgängliga. Det är i praktiken omöjligt för en transportledare att hålla all denna information i huvudet. Därför krävs ett beslutsstöd som t.ex. RuttOpt. Visionen är att transportledaren ska använda RuttOpt som ett hjälpmedel i det dagliga arbetet. Men det handlar inte om att detaljstyra varje fordon, datorns förslag måste alltid tolkas med omdöme utifrån transportledarens erfarenheter. Förstudier indikerar att man med RuttOpt kan sänka transportkostnaderna med 5?10 procent jämfört med dagens manuella transportledning.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Et prosjekt for utprøving av jordbærsorter ved Bioforsk Midt-Norge i perioden 2006-2008, blir delvis finansiert av Trønderfrukt og FMLA Nord-Trøndelag. I 2006 ble det følgelig plantet et sortsfelt som vil bli høstet i 2007 og 2008. I tillegg ble det i 2006 høstet i avanserte foredlingsfelter og sortsforsøk som var plantet i 2004 og 2005. Resultatene som rapporteres her er fra felter som er plantet i 2004 og 2005. I den perioden var arbeidet delvis finansiert av FMLA Nord-Trøndelag og Graminor AS. Det er vanskelig å se at noe av det nye sortsmaterialet som ble plantet i 2005, kan konkurrere med standardsortene (Korona og Polka). Frida som er svært produktiv og som også smaker godt, blir fort veldig nedsmittet av meldugg på bærene. Muligens yter det dyrkingssystemet vi benytter Frida urettferdighet. Sortene Babette og Hanibal produserer godt, men har ikke den gode smaken som standardsortene har. Seleksjonen PK98.204 (navneforslag: Iris) har også mange svært fine attributter, men når muligens ikke helt opp på grunn av smakskvalitetene. Av nytt sortsmateriale som er utviklet ved Kvithamar på oppdrag fra Graminor, er seleksjonen PK00.335 interessant. Dette er en kryssing mellom Polka og Marmolada og som har vist seg fram med god avling, store bær og fått gode subjektive vurderinger. Den er en sort for hovedsesongen og må derfor konkurrere med Korona og Polka – noe den synes å klare vurdert ut fra tilgjengelig datamateriale. Imidlertid er det nødvendig med flere forsøk før eventuell oppformering starter. Utprøving i mindre skala hos dyrkere burde imidlertid settes i gang.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø. Kunnskapsbasert restaurering og forvaltning av Vansjø med hovedvekt på de vestre og nedre basseng.