Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
1. Hønsehauken blir ofte omtalt å være knyttet til eldre storvokst skog. Nylig ble dens status oppjustert fra kategorien sjelden til sårbar i den norske rødlista, begrunnet med at den er i sterk tilbakegang. Den største trusselen ble vurdert å være redusert næringstilgang p.g.a. moderne driftsformer i skogbruket, men det ble også antatt at hogst av reirtrær og reirområder påvirker bestanden negativt. I denne rapporten går vi kritisk gjennom publisert litteratur for å se om vurderingene av bestandsutvikling og trusselbilde er underbygd med dokumenterte fakta. Rapporten ser også på eventuelle tiltak i skogbruket og diskuterer aktuelle problemstillinger for videre forskning og forvaltning. 2. Datamaterialet fra Norge er for lite og for dårlig underbygd til å gjøre en statistisk vurdering av langtidstrend i bestandsutviklingen. Når materialet vurderes samlet for Norge, Sverige og Finland (Fennoskandia) er det indikasjon på at det har vært en nedgang i hekkebestanden på 35 % i perioden 1950-1975, noe som sammenfalt med nedganger i kullstørrelse (15 %) og hekkesuksess (antall flygedyktige unger pr. okkupert territorium, 30 %). Nedgangstrendene er ikke statistisk sikre. Etter 1975 er det ingen tendens til nedganger i hekkebestand (3-4 par pr. 100 km2) eller i demografiske parametre (1.8 flygedyktige unger pr. okkupert territorium) 3. En gjennomgang av enkeltstudier fra Fennoskandia viser at en overvekt av lokale undersøkelser (9 av 10) har hatt nedganger i hekketetthet. Nedgangene sammenfaller imidlertid ikke i tid, og flere av undersøkelsene har for kort varighet, for dårlig dokumentert metodikk, eller for avgrenset areal, til at de hver for seg kan vurderes statistisk. 4. Skuddpremiestatistikken (1870-1971) viser at fellingstallene for hønsehauk varierte mellom 3000 og 5000 (gj. snitt 4000) pr. år fram til 1950. For perioden 1925-1950 antyder statistikken en avtagende tendens i fellingstallene for enkelte skogstrakter, og en økende tendens i landbrukspåvirkede områder. Tallene for kystområder viser ingen trend. Etter 1950 avtok fellingstallene kraftig for alle områder fram til skuddpremieringen opphørte i 1971. Enkle bestandsberegninger, basert på publiserte demografiske data, viser at en gjennomsnittlig hekkebestand på 4 par pr. 100 km2 kan ha tålt et uttak av fugl over tid slik skuddpremiestatistikken rapporterer. Skuddpremiestatistikken er imidlertid beheftet med mange feilkilder, og fellingstallene samsvarer trolig bedre med årlig ungeproduksjon enn hekketetthet. Nedgangstrenden fra 1950 til 1971 samsvarer med nedgangstrendene for hekketetthet og produksjon i Fennoskandia, men tallene er uegnet til å kvantifisere en eventuell nedgang i hekkebestanden i Norge i dette tidsrommet. 5. Undersøkelser i Fennoskandia indikerer at byttedyrtilgangen er den viktigste bestandsregulerende faktoren. Lokale nedganger i hønsehaukbestanden i perioden 1950-75 sammenfaller med lokale nedganger i skogsfuglbestanden, hønsehaukens viktigste byttedyr i skogstrakter. 6. Det er ikke dokumentert at hogst av reirtrær eller reirlokaliteter har påvirket bestanden negativt. Det er vist at kunstig bygde reir tas i bruk når gamle reir hogges. Dagens forvaltningsråd for hogst i reirområder er ikke etterprøvd vitenskapelig. 7. Det er ikke kjent at den norske hønsehaukbestanden er eller har vært negativt påvirket av miljøgifter. 8. Følgende temaer kan være aktuelle for videre forskning: (1) Kartlegge hekketetthet i sterkt skogbrukspåvirkede områder og sammenligne med tetthet i kulturpåvirkede og kystnære områder. (2) Undersøke om egnete reirtrær og reirlokaliteter er begrensende for hekketetthet. (3) Gjennomføre en grundig meta-analyse av historisk bestandsutvikling. (4) Utvikle standardiserte registreringsopplegg for hønsehauk som ledd i overvåking av biologisk mangfold.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Artikkelen beskriver hvordan man kan dyrke vanlige bringebærsorter for å kunne høste friske bær fra tidlig om våren til seint om høsten. Ønskes avling i mars-april og er det nødvendig med oppvarmet veksthus. For høsting i mai må drivingen starte i februar, og det krever enten veskthus eller godt isolert plasthus. For avling i juni er tunnel tilstrekkelig, eventuelt med litt oppvarming tidlig i sesongen. For høsting i juli er regntak det billigste. Ønsker en avling om høsten må en ha tunnel eller veksthus, og vanlige bringebærsorter må kjølelagres. Høstbærende bringebærsorter kan produseres rimeligere enn vanlige bringebærsorter om høsten fordi de har en naturlig seinere høsteperiode. problemet er å finne egnete sorter med god bærkvaltiet. Fra slutten av oktober er lys en minimumsfaktor, og ekstra lys er nødvendig for å få god bærkvalitet.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Lars O. BreivikSammendrag
Det ble i perioden 2002-2003 gjennomført tre forsøk med ulike gjødselmengder om høsten og om våren i frøenga av Klett rødsvingel i Aust-Agder og Buskerud. Erfaringer så langt tilsier at frøeng av Klett bør høstgjødsles med 2-3 kg N/daa i etableringsåret og 4-6 kg N/daa i engåra. Om våren bør enga få tilført 4-6 kg N/daa ved vekststart. Delgjødsling ved begynnende strekningsvekst (Z 31) ser ikke ut til å ha noen avlingsmessige fordeler sammenlignet med å tilføre all gjødsla ved vekststart.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats TobiassonSammendrag
Resultater fra et forsøk ved Høgskolen i Hedmark i 2003 viser at jo mer rødkløverloa handteres, jo større fare er det for å tape godt frø. Skårlegging med rotorslåmaskin med stengelknekker bør definitivt unngås, og innkjøring på låvetørke må anses som en nødløsning i år med spesielt vanskelige innhøstingsforhold. Skårlegging med knivbjelkeslåmaskin gir mindre tap enn skårlegging med rotorslåmaskin uten strengelknekker, men i de aller fleste tilfeller vil det lønne seg å skurtreske den økologiske rødkløverfrøenga direkte når 70-75% av frøhodene er modne, dvs. svarte og med inntørka aksspindel
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Carl Gunnar Fossdal Paal Krokene Trygve Krekling Anders Lönneberg Anders Lønneborg Halvor SolheimSammendrag
Polyphenolic parenchyma cells (PP cells) in Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) stem phloem play important roles in constitutive and inducible defenses. To determine whether anatomical and molecular changes in PP cells are correlated with tree resistance, we infected two Norway spruce clones with the pathogenic fungus Ceratocystis polonica (Siem.) C. Moreau. The fungus induced significantly different lesion lengths in the two clones, indicating that one clone was more resistant to the fungus (short lesions) than the other (long lesions). After infection, the cross-sectional area of PP cells and their vacuolar polyphenol bodies increased in the three most recent annual rings of PP cells in both clones. The more resistant clone had larger PP cells with denser polyphenol bodies than the less resistant clone, whereas the less resistant clone accumulated relatively more polyphenols after infection. Compared with the less resistant clone, the more resistant clone contained higher starch concentrations before infection that were reduced more quickly after infection before returning to original values. Low transcript levels of chalcone synthase were detected in uninfected tissues of both clones, but the levels increased dramatically after infection. Transcript levels were higher and peaked 6 days earlier in the more resistant clone than in the less resistant clone. The activity of at least one highly basic peroxidase isoform was greatly enhanced after infection, and this increase occurred earlier in the more resistant clone.