Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Tor Erik Brandrud Harald Bratli Jan-Erik Ørnelund Nilsen Jogeir N. Stokland Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Sandok Joel Boaz Ragnhild Hoel Ingerid Angell-Petersen Tove Vaaje-Kolstad Svein Johan ReidSammendrag
Prosjektet har hatt som målsetning å gi en felles beskrivelse av et utvalg av partenes datasett for å vise hvordan disse kan gjøres tilgjengelig på Gårdskart på Internett (GPI). I prosjektet er det laget en testversjon av løsningen som viser partenes datasett sammen med de øvrige dataene for hver eiendom i gårdskartet. Prosjektets konklusjon er at alle miljøregistreringer fra de utvalgte datasettene, samt ”tilskuddsprioriterte” miljøregistreringer i de fylkene som ønsker dette i regionalt miljøprogram bør gjøres tilgjengelig i GPI, men at løsningen som viser alle miljøregistreringer bør prioriteres først sammen med brukerveiledning og informasjonsknapp for objektenes egenskaper.
Sammendrag
I vassdragsforvaltningen er det ofte behov for å kartlegge hvor mye næringsstoffer som kommer fra diffuse kilder. Før man tok i bruk stabile isotoper, var det vanskelig å finne ut av dette. For å spore kilder til nitrat (NO3-) i avrenning er det utviklet metoder for å analyse forekomsten av de stabile isotopene 14N, 15N, 16O og 18O i nitrat som på forhånd er isolert fra vannprøver. Isotopene 15N og 18O er varianter av de vanlige 14N og 16O atomene. Forholdet mellom disse (15N:14N og 18O:16O) i en prøve angis i forhold til internasjonale standarder, som deltaverdier ("15N og "18O) og med promille (") som enhet. De internasjonale standardene er knyttet til "15N i luft og "18O i sjøvann. I løpet av 2003 og 2004 brukte vi denne isotopmetoden til å analysere ni bekkestasjoner i jordbruksfeltene Mørdre på Romerike og Skuterud i Ås kommune. Nedbørfeltene varierte i størrelse fra 6 til 449 dekar og inkluderer flere ulike nitrogenkilder. Vi undersøkte om det, ved hjelp av relativt begrenset prøvetaking (3-6 prøver per lokalitet), var mulig å klassifisere de dominerende nitratkildene til bekkene. Aktuelle kilder var skog/utmark der mye av nitratet kommer fra atmosfæren, jordbruksmark med nitrat fra kunstgjødsel og jordbruksmark gjødslet med husdyrgjødsel. Isotopanalysene viste tydelig forskjell mellom markslagstypene skog og jordbruk. Videre hadde bekkene i Mørdre jevnt over høyere "15N verdier enn Skuterud (figur x2). Dette indikerer at Mørdrefeltet er mer påvirket av husdyrgjødsel og eventuelt også punktkilder enn Skuterud. Videre tydet isotopsammensetningen i ett av jordbruksfeltene fra Mørdre på at det foregikk denitrifikasjon (mikrobiell omdannelse av nitrat til nitrogengass) i deler av feltet eller i bekken. Ellers viste de rene jordbruksbekkene i stor grad overlappende isotopsignaler, selv om feltene som ble gjødslet med husdyrgjødsel skilte seg ut på noen av prøvetakingsdatoene. Isotopteknikken som er beskrevet ovenfor er arbeidskrevende og tolkningen av data kan være vanskelig. Årsaken er at variasjoner i klima, vannføring/dreneringsveier og mikrobiell aktivitet kan påvirke isotopsammensetningen i nitrat. Dette gjelder ikke minst på nedbørfeltnivå, hvor det ofte også er en kompleks sammensetning av markslagstyper og ulike nitrogenkilder. Man må derfor tolke resultatene fra slike analyser med varsomhet, og aller helst i sammenheng med grundige vannkjemiske undersøkelser og prosessmålinger i feltene. Sammensetningen av de stabile isotopene i nitrat har vist seg å være meget nyttige ved studier av enkeltprosesser eller transportmekanismer for nitrat under kontrollerte feltforhold (se eksempel fra nitrogenfjerning i fangdammer nedenfor). Bruken av isotopverktøy i forbindelse med slike studier forventes derfor å øke i tiden framover.
Forfattere
Gunnhild JåstadSammendrag
Livsyklus, skadebilete og skadepotensiale for kirsebærfluge vert presentert
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir en oversikt over bruk av kjemiske vekstreguelringsmidler på golfbaner i Nord-Amerika. Fordeler og ulemper ved eventuell bruk av slike midler, spesielt trineksapak-etyl (Moddus / Primo), på golfbaner i Skandinavia blir drøfta.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Kjøttbeinmel (KBM) inneholder N, P og Ca, men har nøytral virkning på pH. KBM har god effekt både som N og P-gjødsel. Bioaske inneholder Ca, Mg, K og varierende mengder mikronæringsstoffer. Blanding av KBM og bioaske gir en NPK-gjødsel med kalkingsvirkning. Forutsetningen for å kunne bruke bioaske i slik gjødsel er at en bruker rent biobrensel og skiller flyveasken fra bunnasken. Bunnasken vil da kunne ha tilstrekkelig lavt innhold av tungmetaller til bruk som gjødsel.