Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Line HoemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med notatet har vært å sammenfatte relevant markedsinformasjon om hjortekjøtt. Dette skal gi hjortenæringa (produsenter og foredlere av vilt og oppdrettet hjortekjøtt) et bedre beslutningsgrunnlag for videre utvikling av næringa og markedet for hjortekjøtt. Notatet bygger på kvalitativ metode supplert med tilgjengelige sekundærdata fra bl.a. Norsk Hjortesenter og annen offentlig tilgjengelig informasjon. I Norge var den totale tilgangen av hjorte-/dåhjortekjøtt i 2004 om lag 1 600 tonn. I dag er det ca. 60 hjorte-/dåhjortoppdrett i Norge, som står for 1–2 prosent av dette kjøttet. Om lag 90 prosent av tilgangen på hjorte-/dåhjortekjøtt kommer fra jakt, mens de resterende 8–9 prosentene kommer fra import. Det meste av kjøttet som omsettes på det norske HORECA1- og dagligvaremarkedet er importert. Det finnes ulike tollkvoter som importørene benytter, og utnyttelsesgraden av disse kvotene er tilnærmelsesvis 100 prosent. Hovedandelen av hjortekjøtt som blir importert, importeres fra New Zealand av 7–8 forskjellige aktører/importører. Det totale engrosforbruket av kjøtt i Norge er beregnet til 337 000 tonn i 2004. Av dette utgjør viltkjøtt 7 600 tonn. Flesteparten av norske forbrukerne har liten eller ingen tilgang til hjortekjøtt, og mange har aldri tilbredt et hjortemåltid selv. Hjort spises til festmiddager/ finere familiemiddager og er i stor grad et sesongprodukt. Store deler av kjøttet som kommer fra jakt omsettes direkte i det private markedet. Det importerte kjøttet går til dagligvare- og HORECA-markedet, mens norsk oppdrettskjøtt omsettes både i det private, i dagligvare- og i HORECA-markedet. Totalt omsettes det ca. 1 360 tonn hjortekjøtt privat, 50 tonn i dagligvaremarkedet og 190 tonn i HORECA-markedet. Det er et omfattende innkjøpssamarbeid, og de største innkjøpsgrupperingene er Gressgruppen, Noresavtalen, Innkjøpsguppen og Norsk Kjøtthandel. […]
Forfattere
Svein Ole Borgen Anne Moxnes Jervell Ann-Christin SørensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakgrunnen for prosjektet er at ein ser at forholdet mellom primærprodusentar og foredlings- og omsetningsleddet, som lenge var relativt stabilt, endrar seg. Desse endringane kan påverke bruken av kontraktar. Hovudformålet med denne rapporten er å drøfte og svare på følgjande spørsmål: Kva for kontraktformer mellom primærprodusent og kjøpar kan fungere i ein situasjon med strengare krav til marknadstilpassing? For å sikre eit forskingsopplegg som var handterleg og kunne gjennomførast, konkretiserte vi dette generelle spørsmålet i følgjande oppgåver: • Analysere drivkrefter som skaper behov for endringar i eksisterande kontraktsformer eller nye kontraktsformer • Kartleggje etablerte kontraktsformer i kjøt-, meieri-, frukt- og grønt-, og kornsektoren • Drøfte eigenskapar ved dei enkelte kontraktsformene og konsekvensar for kontraktspartane når det gjeld forhold som leveringsvilkår, incentiv, risiko, osb. […]
Redaktører
Johanne KjuusSammendrag
Norsk økonomi hadde i både 2002 og i begynnelsen av 2003 en svak aktivitetsvekst, men veksten i norsk økonomi har deretter vært i oppgang. Bruttonasjonalproduktet (BNP) kan anslås til å ha økt med om lag 3,5 % i 2004, men virkningene i arbeidsmarkedet har så langt vært moderate. På årsbasis økte sysselsettingen i 2004 svakt og nedgangen i arbeidsledigheten har vært beskjeden. Lave renter, lav prisvekst, svekket kronekurs, økte petroleumsinvesteringer og økt etterspørsel fra utlandet har vært viktige drivkrefter i norsk økonomi i 2004. Prognoser peker i retning av en fortsatt høy aktivitetsvekst i norsk økonomi i 2005. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret anslår at prisveksten i Norge fra 2004 til 2005 vil bli på om lag 1,0 til 1,5 prosentpoeng....
Forfattere
Birger VenneslandSammendrag
During the 1980s Norway was troubled with overcapacity in the agricultural sector. The rural development support scheme (RDSS) was introduced. Farmers were encouraged to invest in forestry-related projects and rural business. More than 15 evaluations of the RDSS are undertaken, all of them having severe methodological weakness. The following study introduces a new tool, when analyzing a public support scheme like the RDSS in Norway. Data envelopment analysis (DEA) is a multi-input, multi-output optimization model used to measure relative efficiency of the best practice counties. The analysis is a two-stage study. In step one, it is found that 13 of the 18 (72%) counties in Norway are generating less output in the form of employment from a given level of the RDSS-budget than technically possible. In step two, a reallocation of the budget is shown for the purpose of maximizing the output of job establishments in rural Norway. The DEA is seen as a useful tool in measuring the efficiency of the RDSS at regional level in Norway.
Forfattere
Pommeresche, Reidun Reidun PommerescheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Anna HaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag