Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vestfold er landets nest minste fylke, men har størst andel jordbruksareal i drift i forhold til totalarealet. Ved jordsmonnklassifi kasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på forskjeller og likheter. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifi kasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Vestfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifi kasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 4 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. 3/4 av jordbruksarealet utgjøres av WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Cambisols, mens den siste fjerdedelen utgjøres av hele 9 andre grupper. Utbredelsen av de ulike WRB-gruppene framgår av oversiktskart i målestokk 1:400 000, samt regionvise kart i målestokk 1:50 000.
Forfattere
Samson Øpstad Even ØverbøSammendrag
Jordsmonnet er grunnlaget for livet på landjorda, og den viktigaste ressursen for landbruket. Det er veksestaden for dei plantene vi nyttar til mat, fôr og fiber, det er levestad for eit uttal organismar, eit historisk arkiv, kjelde til masse- og grunnvassuttak, byggegrunn og reinseverk. Då må vi ha lov til å stilla oss spørsmål om vi tek godt nok vare på eins slik livsviktig ressurs. Driv vi jordbruksareala på ein måte som tekgodt nok omsyn til jordsmonnet og kva som skal til for at det skal vera gode vilkår for planteproduksjon og god nyttegrad av den plantenæringa som vert tilført. Desse spørsmåla må sjåast i samanheng med at vi har bak oss nokre tiår der det har vore tært på jordkapitalen og gjort lite for å halda vedlike og betra dreneringstilstanden.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Anne Bøen Per Anker Pedersen Ellen ZakariassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I samarbeid med Bioforsk Jord og miljø og Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, har Norsk Hagetidend fått testet et utvalg av produktene som er på markedet.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv OstremSammendrag
I nytteplanter så vel som i prydplanter vert det stadig arbeidd med å få fram nye sortar med nye eigenskapar. I dette arbeidet er genetisk variasjon eit nøkkelord. Variasjonen kan finnast i viltveksande plantemateriale og i gamle sortar, eller skapast ved å kryssa saman materiale med ulike karakterar, ved å framkalla mutasjonar o.s.v. Genetisk variasjon vert heile tida skapt ved danning av kjønnsceller (meiose) og ved kombinasjon av desse til nye individ (befruktning). I naturen blir dei individa som passar best til veksttilhøva valde ut, medan kultursortane blir til ved at ein tek vare på dei plantene som passar best til det menneska treng. Ein mindre kjend variant når det gjeld genetisk variasjon er å utnytta potensialet som ligg i kjønnscellene før befruktning. Kan androgenese vera eit reelt alternativ?