Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster har nå gått i fire vekstsesonger (2000-2003). Forsøkene har vært en del av det fireårige prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp", som er gjennomført av Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Avlingsreduksjonen i kornet vil variere mellom år. Normalt vil den ligge på 3-7 % i bygg. Ut fra vekst og utvikling av de prøvde arter og sorter, kan følgende sies: Italiensk toårig raigras regnes som en sikker fangvekst i hele landet og er enkel å etablere, men det kan konkurrere sterkt med kornet. Det kan være relativt store forskjeller i konkurranseevne mellom sorter av dette raigraset. Engelsk (flerårig) raigras er godt egnet som fangvekst i hele landet. Det er mindre aggressivt og konkurrerer mindre med kornet enn italiensk raigras. Under normale forhold har dette raigraset god utvikling og grasproduksjon som fangvekst utover høsten. Forskjeller i konkurranseevne, vekst og utvikling på høsten mellom sorter er av mindre betyding. Timotei kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Den kan konkurrere relativt hardt med kornet, hvis kornbestandet er noe tynt. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg, men normalt vil den ligge på 1-2 %. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel vil være en svært usikker og lite egnet fangvekst. Den kan eventuelt fungere i enkelte år i områder nær kysten, som for eksempel i Vestfold. Arten konkurrerer lite med kornet. Hundegras er i likhet med timotei interessant, kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Arten konkurrerer lite med kornet. Hybridraigras og raisvingel vil fungere som fangvekst på linje med engelsk raigras. Raisvingel vil imidlertid ha noe høyere pris pr. kg. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. En må være forsiktig med delgjødsling (proteingjødsling) til korn der en har sådd fangvekster, spesielt raigras, da denne grasarten vil gi kraftig vekst ved en slik delgjødsling. Delgjødsling for å redusere legdefaren kan imidlertid være en fordel. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). I praksis vil 0,7-0,8 kg/daa av raigras være å anbefale.
Sammendrag
Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.
Forfattere
Eivind Vangdal Rune Slimestad Lars SekseSammendrag
Forbrukarane er interesserte i helserelaterte stoff i frukt og grønt. Ein har analysert innhaldet av fenolar, antocyanar og antioksiderande verknad (FRAP-metoden) i ulike søtkirsebær- og plommesortar. Hjå 41 analyserte sortar var det totale fenolinnhaldet meir enn sju gonger høgare i den søtkirsebærsorten med det høgaste innhaldet i høve til den sorten med lågast innhaldet av fenolar. Fenolinnhaldet var høgare i mørke sortar samanlikna med sortar med ljos saft. Den antioksiderande verknaden var seks gonger høgare i "Agila" samanlikna med "Sue". I plomme var innhaldet av fenolar dobla frå sorten "Souffriau" med lågast innhald til "Victoria" som hadde høgast innhald. Plommer av "Victoria" hadde og den høgaste antioksiderande verknaden av dei 9 analyserte plommesortane.
Forfattere
Arild Larsen Liv OstremSammendrag
Festulolium er hybrider fra kryssinger mellom arter i slektene Festuca og Lolium. Slektene har ulike egenskaper og i nye sorter av Festulolium skal en kombinere de mest verdifulle egenskapene fra de ulike artene. I sortsutvikling er størst vekt lagt på å overføre stresstoleranse fra Festuca-arter til Lolium-arter.
Forfattere
Steinar Dragland Ruth MordalSammendrag
Artikkelen er skrevet som bakgrunn for innlegg på Nordisk konferanse om produksjon, foredling og salg av urter, Hamar, 23.-24. aug. 2004. Resultatene viser at dekking med fiberduk eller hullplast gir større råvekt av urtene. Den usikre økningen i tørrstoffavling av blad, gjør at dersom en bare vurderer første års avlingsøkning som tørre blad eller eterisk olje, vil den økonomiske fordelen med fiberduk være usikker. Sikkerheten øker derimot dersom en beholder fiberduken som dekke hele året, og kan oppnå mindre vinterskader på plantene, og tilsvarende større avling neste år. Det er også mulig å få bedre overvintring ved å dekke feltet med fiberduk like etter siste høsting. Tiltak som gir bedre overvintring er av vesentlig betydning for lønnsomheten. Dersom feltet kan høstes andre året slipper en alle kostnadene med oppaling og utplanting, og en kan oppnå vesentlig større avling enn på første års felt.
Forfattere
Morten Gunther Steinar Wikan m. fl Morten GuntherSammendrag
De fire Barentslandene, Norge, Russland, Sverige og Finland, har opprettet et stort mangfold av naturvernområder. Mange av dem er svært interessante og lette å besøke - andre er nærmest utilgjengelige for allmennheten. I denne nye boka presenteres mer enn 50 utvalgte naturvernområder i detalj. Du vil finne informasjon om vernestatus, geografi, habitater, nøkkelarter, kart, adkomst, restriksjoner, overnattingsmuligheter og andre fasiliteter. Boka inneholder også detaljert informasjon om fuglekikking, hvalsafari, bjørnesafari, naturvern, allemannsrett og friluftslivsetikk. Boka inneholder nesten 300 svart-hvitt bilder, 52 kartskisser, 52 artspresentasjoner og lister over mer enn 1.250 naturvernområder i hele Barentsregionen.
Forfattere
N. SyversenSammendrag
I Norge er det tidligere gjort undersøkelser i forbindelse med vegetasjonssoners renseeffekt på avrenning av overflatevann fra jordbruksareal. En del vegetasjonssoner er imidlertid lokalisert til områder med lettere jordarter. I disse områdene varierer grunnvannstanden over året med vannfluks fra bekken, gjennom vegetasjonssonen og ut mot dyrket areal og motsatt veg andre perioder av året. Problemstillingen i prosjektet har vært knyttet opp mot områder med intensiv grønnsaksproduksjon med stor avrenning av løste næringsstoffer gjennom jordmediet. Formålet har vært å klarlegge om rotsonen i vegetasjonssoner har effekt på tilbakeholdelse av næringsstoffer og plantevernmidler ved avrenning fra slike arealer. I tillegg er det gjort innledende studier om vegetasjonssoner kan holde tilbake næringsstoffer i grøftevann fra jordbruksarealer. Det har vært gjennomført to feltforsøk og et laboratorieforsøk i prosjektet. Målingene viste en vannstrøm fra bekken og ut i vegetasjonssona ved siden av bekken om sommeren. Samtidig var det høyest konsentrasjoner av næringsstoffer og plantevernmidler i bekken i forhold til i grunnvannet fra åkerarealene. Vegetasjonssoner langs bekkestrengen kan under slike forhold holde tilbake og rense næringsstoffer og plantevernmidler i bekkevannet. Vegetasjonssoner vil derfor få en dobbel funksjon; med rensing av forurensende stoffer på veg fra åker og til bekken (ofte om vinteren), og motsatt fra bekken og inn i vegetasjonssona. Effekten av slike vegetasjonssoner bør være med i forurensningsregnskapet i et nedbørfelt, og kan øke utbredelsen av vegetasjonssoner som eutrofieringsreduserende tiltak. Laboratorieforsøket viste god renseeffekt for nitrogen og organisk stoff gjennom vegetasjonssøyler med delvis metta strømning. Fosfor hadde imidlertid ingen renseeffekt. Årsaken til dette kan være høyt innhold av plantetilgjengelig fosfor i jorda som førte til mindre opptak og binding av tilført, løst fosfor. Denitrifikasjon kan være en prosess som forklarer høyere renseeffekt for nitrogen enn fosfor. Resultatene viste at vegetasjonssoner med transport gjennom rotsonen vil ha et betydelig høyere potensiale for å rense nitrogen enn vegetasjonssoner med overflatetransport. Denne type vegetasjonssoner vil spesielt være aktuelt i områder med lettere jordarter og intensiv gjødsling; f. eks i områder med grønnsaksproduksjon. Laboratorieforsøket viste også høy renseeffekt (over 60 %) for plantevernmidler tilsatt; bortsett fra dimetoat som hadde en renseeffekt på ca. 35 %. Lav konsentrasjon av plantevernmidler tilsatt hadde høyere renseeffekt for både plantevernmidler og næringsstoffer enn tilsetning av høy konsentrasjon av plantevernmidler. Høy konsentrasjon av plantevernmidler tilsatt hadde sannsynligvis en toksisk effekt på den biologiske aktiviteten i planteesøylene. Forsøket med lav konsentrasjon av plantevernmidler tilsatt har størst relevans i forhold til funn i naturen. Kjemisk binding var viktigere rensemessig enn biologisk nedbrytning. Oppholdstid vil også være viktig for renseeffekten. Forsøkene viser at nedbrytning og binding av næringsstoffer og plantevernmidler i vegetasjonssonen er viktig for å hindre avrenning til vann og vassdrag. Foreløpige resultater fra renseanlegget (sedimentasjonskammer og vegetasjonssone) som mottar grøftevann, viser varierende renseeffekt avhengig av vannføringen gjennom anlegget. Vannprøvene er tatt ut kort tid etter etablering av anlegget, hvor renseeffekten er antatt å være vesentlig lavere enn når anlegget får etablert seg bedre. Det bør derfor følges opp med uttak av van
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.J. González J.C. Tello M.L. HerreroSammendrag
I 2002 ble det påvist for første gang Pythium tracheiphilum på salat i Asturias (Nord-Spania). Det forårsaket skader på veksthus og frilandssalat. Avlingsreduksjon i sommer ble antatt å værer 20%. på frilandssalat.
Sammendrag
Summary. During the years 1995 to1999 a survey was carried out to study the occurrence of Heterodera spp. in cereals in Norway. Cereal cyst nematodes were found widespread in all the principal cereal growing areas. A formerly unidentified species of cereal cyst nematode, belonging to the "Heterodera avenae complex", is recorded for the first time, heavily parasitising winter rye in the Sandefjord region. Comparative studies, including morphology, protein variability and virulence pattern, of two Norwegian populations with known Swedish H. avenae and H. filipjevi populations confirmed the presence of Heterodera filipjevi (Madzhidov, 1981) Stelter, 1984 in Norway and constitutes a new geographical record. The pathotype tests demonstrated that the two populations were closest to the Swedish pathotype "West".