Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Foredraget ga en gjennomgang av forskning og utvikling på molte ved Bioforsk Nord Holt. Gjennomgangen la vekt på kommersialisering og nytteverdien av kunnskapen. I tillegg ble prosjektet BARENTSHERBS presentert. Hovedmålet med dette prosjektet er å studere effekt av miljø og arv på kvantitativt og kvalitativt innhold av adaptogene stoffer i artene reinrot (Leuzea chartamoides), rosenrot (Rhodiola rosea) og Serratula coronata. Genbanker og dyrkingsfelt er også etablert i alle deltagerlandene; Finland, Russland og Norge. BARENTSHERBS prosjektet er finansiert av Barentssekretariatet og Interreg IIIA.
Sammendrag
NA
Rapport/avhandling – Restaurering og revegetering av ulike naturtyper
Christian Uhlig, Peder Lombnæs
Forfattere
Christian Uhlig Peder LombnæsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Tørres Havstad Birte BoeltSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Honningsopp (Armillaria spp.) er ein vanleg skadegjerar i skog, men vi har også registrert angrep av honningsopp på ei rad ulike planteartar i hagar og grøntanlegg, frå jordbærplanter til store tre.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Dei siste to-tre åra har edelgranskotsjuke, årsaka av soppen Delphinella abietis, gitt store skadar i juletrefelt på Nord-Vestlandet og i Trøndelag. Nålene på årsskota vert brune og mange tre er så skadde at dei ikkje kan omsetjast. I desember 2006 vart soppen Herpotrichia parasitica (syn. Trichosphaeria parasitica) funnen på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i eit juletrefelt på ei øy i Rogaland. I april året etter vart det registrert store skadar av den same soppen på tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana). Soppen angrip både nye og gamle nåler. Ingen av soppane er nye her i landet, men dei har tidlegare ikkje vore noko problem i juletrefelt.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Artikkelsamling. Omtale av årets vekstsesong. Statistikk for utvikling av produksjonsarealer av forskjellige vekster, og arealfordeling av forskjellige jordarbeidingsstrategier. Presentasjon av nye resultater fra forsøk i korn, potet og frødyrking. Inneholder resultater fra forsøk innen både konvensjonelt og økologisk landbruk.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
En overgangssone med naturlig vegetasjon mellom dyrket mark og vassdrag kan være viktig for å redusere avrenning og eutrofiering av vassdrag. Denne vegetasjonssonen bremser avrenningen fra dyrkede områder ved at jordpartikler og næringsstoffer i vannet sedimenteres, og bindes til jord og plantedeler eller taes opp i vegetasjonen. Forsøk i Norge har vist at slike overgangssoner kan virke like godt om vinteren som om sommeren.
Forfattere
Anne Kristine Søvik P.T. MørkvedSammendrag
Constructed wetlands (CWs) in the agricultural landscape reduce non-point source pollution through removal of nutrients and particles. The mechanisms contributing to removal of nitrogen (N) in CWs are considered to be sedimentation, assimilation in plants and microorganisms, and denitrification. Nitrogen assimilated in wetland vegetation will to a large extent be remineralized sooner or later, unless the vegetation is harvested. Thus, the most important removal mechanism for N and the only one which is permanent is microbial denitrification. Nitrogen removal in ponds is often found to be enhanced in the presence of plants, as denitrification is stimulation by supply of organic material from the plants, which may either be used directly by the denitrifying bacteria or indirectly by contributing to a lower redox potential. However, we still have a limited quantitative knowledge regarding the role of denitrification versus other processes in small CWs, and particularly how this shifts during the year. Biological discrimination between the two stable isotopes 14N and 15N leads to natural iso-topic fractionation, i.e., denitrification yields an enriched pool of 15NO3-, as bacteria preferentially reduce 14NO3- over 15NO3-. The isotopic signature has been used to identify regions of significant denitrification in e.g., groundwater aquifers, riparian buffer zones and CWs. As far as we know, the method has until now only been used in one study regarding constructed wetlands. More studies are needed to identify the limits and possibilities of this method in ecosystems such as CWs.