Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trond Henriksen Tori Fjeld Oddbjørn Kval-Engstad Lars Olav BrevikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Stein Kise Åge Susort Anne A. SteensohnSammendrag
Forsøk med høstbehandling av "Klett" rødsvingel i Telemark og på Landvik i 2003/04 viste følgende: For å får størst mulig frøavling i andre og tredje engår bør frøhalmen fjernes like etter tresking. I løpet av den neste måneden bør stubben avpusses. Avpussinga må være tett (ca 5 cm), men ikke så tett at en roter i jorda og fremmer spiring av nytt frøugras. Jo lenger avpussinga utsettes og jo mer grønnmasse det er i bunnen av frøenga, jo større er behovet for å fjerne det avpussa materialet. Brenning av stubb og frøhalm etter tresking førte i disse forsøka til mindre avlingsgevinst enn fjerning av frøhalmen etterfulgt av tett avpussing. Brenning om våren hadde katastrofal effekt på frøavlinga.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Utprøving av ulike metoder for behandling av kornhalmen i gjenleggsåret og frøhalmen i engåra i artene timotei, engsvingel og rødkløver har pågått i perioden 2000-2004 med tanke på å finne alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Resultatene så langt tyder på at kutting av halmen ved tresking ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr eller snitting av halmen like etter tresking med traktormontert halmsnitter kan være brukbare alternativ til halmfjerning både i gjenleggsåret (timotei, engsvingel og rødkløver) og i engåra (timotei og engsvingel). For å få et vellykket resultat med halmkutting ved tresking bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm).
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Ketil Haarstad B.Ø. Østlie J.P. HammerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Resultatene med hensyn på effekten mot svartskurv fra beiseforsøk med tolklofosmetyl (Rizolex) og pencycuron (Pestige og Monceren) er litt sprikende. Det var ingen sikre gjennomgående forskjeller mellom svartskurvmidlenes virkning. I noen felt har beisingen ført til utsatt spiring, mens i andre felt har det ført til flere spirer. Angrepet av svartskurv på de underjordiske stenglene har blitt noe redusert ved beising. Det har blitt variable utslag på totalavlingen. I noen felt har beising ført til redusert avling, mens i andre felt har avlingen økt. I gjennomsnitt er det en tendens til avlingsøkning ved beising. I noen felt har beisingen påvirket størrelsesfordelingen i avlingen slik at andelen små knoller har økt. Resultatene med hensyn på potetsikade fra beiseforsøkene viser at det var en tendens til færre potetsikader tidlig i sesongen i ruter beiset med Prestige og mer potetsikader i ruter beiset med Rizolex enn i de ubehandlede kontrollrutene. Seinere i sesongen var det liten effekt av beisingen på sikadeangrepet.
Forfattere
Liv Synnøve SognnesSammendrag
Mange bønder har erfart at graset veks i fortaste laget på forsommaren, og at det raskt vert mykje gras i høve til tal dyr. Tidleg beiteslepp er nødvendig for å klare å utnytte beitesesongen maksimalt å kunne tilby dyra eit gras med høgt energi og proteininnhald gjennom sesongen. Spesielt er dette viktig på dei beita som ikkje er råd å hauste maskinelt. Ventar ein for lenge vil graset på dei beita ein nyttar sist, kome for langt i utvikling og gje mykje vrakgras og dårleg mjølkeyting som resultat. Om våren bør grashøgda som ein tommelfingerregel vere på 8-10 cm ved beiteslepp. Dette er nødvendig for å klare å halde tritt med den raske grasveksten om våren og forsommaren, og dermed kunne tilby dyra gode beite også seinare i sesongen.
Sammendrag
Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. De lokale utformingene og særtrekkene ved kulturlandskapet kan i denne sammenheng vektlegges og utnyttes. Forutsetningene for en slik utnyttelse er at verdiene brukes og ikke forbrukes. I dag ser vi dessverre at det motsatte er i ferd med å skje, og at kulturlandskapsverdier slik som biologisk mangfold behandles overfladisk. Beiting fremheves ofte som en enkel og god løsning for skjøtsel og bevaring av verdiene i kulturlandskapet. Forskning på dette feltet viser derimot at beiting ikke alltid er en enkel løsning, og at resultatene ikke alltid blir som forventet.
Sammendrag
Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. For å kunne gjøre en god prioritering er det viktig med en inngående kunnskap om de komplekse systemene som opprettholder kulturlandskapsverdiene. Denne kunnskapen bør være et viktig grunnlag for prioritering av områder og er helt nødvendig ved tilpasning av tiltak. Ved ukritisk å bruke ”generelle skjøtselstiltak” vil man miste de store mulighetene som ligger i vårt innholdsrike kulturlandskap og viske ut basisgrunnlaget for lokalproduserte varer og tjenester. Denne artikkelen er basert på en kronikk i Nationen 28.04.05
Forfattere
Liv Guri Velle Harald Waldeland Torstein H. Garmo Samson L. Øpstad Nina P. AsperSammendrag
I den tradisjonelle bruken av kystlynghei har heilårsbeiting og lyngsviing vore viktige former for skjøtsel. Grunna milde vintrar langs kysten er beiteperioden i kystlyngheia lang, og for enkelte dyrerasar, slik som utegangarsau av gammal norrøn rase (Ovis brachyura borealis), er det mogeleg å gå på beite heile året. Dyra beiter hovudsakeleg på urter og graminider (gras, storr og liknande artar) i sommarhalvåret, medan den vintergrøne røsslyngen er ein viktig vinterbeiteressurs. Alderen på lyngen og mengda med nye skot avgjer beitekvaliteten til røsslyngen (Ulvesli & Nordbø 1945). Resultat frå tidlegare studiar på Lygra har synt forskjellar i tilvekst hjå lam mellom lokalitetar, noko ein trur kjem av koboltmangel (Hovstad & Waldeland 2004). I dei følgjande undersøkingane har ein gått vidare med denne problematikken, og gitt halvparten av lamma tilskot av kobolt. Generelt er norske beiter fattige på sporstoff (Rivedal et al. 2003). For dyr på heilårsbeite, med lite tilleggsfôr, skal ein vere merksam på mangelsjukdommar. Koboltmangel kan gi dårleg trivsel og redusert tilvekst, når snyltarangrep er utelukka (Ulvund & Pestalozzi 1996). Sau på heilårsbeite er ekstra utsett for innvortes snyltarar. Sau som er hardt råka av snyltarangrep kan mellom anna få dårleg tilvekst, redusert immunforsvar, og av og til livstrugande sjukdommar (Gjerde et al. 2003). Målsettinga med undersøkingane er å studere vekter, tilvekst, blodverdiar og talet på snyltaregg hjå lam med og utan tilskot av kobolt gjennom beiteperioden (frå vår til haust). Vidare vil næringsverdi, meltingsgrad og mineralinnhald gjennom året bli studert i røsslyng, og samleprøver av gras og urter.
Forfattere
Liv Guri Velle Samson Øpstad Harald Waldeland Torstein H. Garmo Nina P. AsperSammendrag
Statistikk over slaktevekter hjå Gilde Norsk Kjøt syner at det er regionale forskjellar i slaktevektene av utegangarsau. Lamma på Vestlandet har lågast slaktevekter, og det er også i denne regionen ein finn flest slakt under 8,0 kg. Eit casestudie frå Lindås kommune syner at lam på Tangane (Lygra) har både lågare lammevekter og koboltverdiar enn det ein finn på naboøya Lurekalven. Kobolttilførsle til lam på Tangane har gitt høgare verdiar av vitamin B12 og totalprotein, og har auka levandevektene og slaktevektene til lamma. Generelt sett er det ei målsetting å få slaktevekter over 9 kg, slik at ein får utbetalt pristillegga slakteria har. Lam som er under grensa slakteria set, vert oftast teke i retur, eller kjem i ordinær klasse, og vert dermed vesentleg dårlegare betalt. Større slaktevekter hjå lam av utegangarsau gir fleire moglegheiter innan produktforedling av kjøtet.