Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Stig UlvangSammendrag
Erafringer fra Nordnorsk kompetansenettevrk for småskal matproduksjon 2002 - 2007 og utfordringer fremover
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er foreslått plassering av grunnvannsbrønn til 6 boenheter dimensjonert for 42 personer. Det er foretatt en vurdering av potensielle forurensinger, inkludert flom, lokale avløpsrenseanlegg, hesteinnhegning, vegsalting, nedlagte deponier og generell aktivitet på eiendommen. Ingen av kildene vurderes å påvirke vannkvaliteten av grunnvannet negativt forutsatt visse forhåndsregler. Det anbefales boring i skråningen nordøst for boligene.
Forfattere
Petter Snilsberg Johan MyklandSammendrag
Gjennomgang av bakgrunn, omfang og eksempler fra overvåking av poretrykk og grunnvann
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområdet Bærtjønn-Bonsvatn i Hjartdal kommu-ne. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rense-medium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (ramme-plan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetil-latelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av 19 hyttetomter og 24 eksisterende hytter, totalt 43 enheter. Området består av jord-dekt mark og bart fjell. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og torvjord/myr. Jordmassene har marginale egenskaper som resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert infiltrasjonsanlegg og gråvannsrenseanlegg med utslipp i grunnen. Toalettav-løp fra alle hyttene må behandles separat. Infiltrasjonsanleggene skal bestå av slamavskiller pumpekum og infiltrasjonsgrøft. Gråvannsrenseanleggene skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter, hygieniseringsenhet og etterpoleringsfilter. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell, enten små fellesanlegg eller brønner ved hver enkelt hytte. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskil-der.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Nicholas JarvisSammendrag
Soil water repellency (hydrophobicity) is a common problem on sand-based golf greens. Due to this phenomenon, soil water may percolate as "finger flow" rather than uniformly through the soil profile. The objective of this project was to investigate the effect of a commonly used wetting agent, Primer 604, on turf quality and leaching of two fungicides from two contrasting rootzones. The preliminary conclusions are as follows: 1. The wetting agent (WA) improved turf quality of straight sand rootzones during the warm and dry summer. Rootzone containing compost were not affected by WA. 2. WA lead to more water retention in the thatch layer and thus a tendency to more fungi during the rainy fall season. Again, the effect was mostly expressed on straight sand rootzones. 3. Water droplet intiltration tests showed that straight sand rootzones were strongly hydrophobic, even at 3-5 cm depth, i.e. under the thatch layer. Compost-amended rootzones were less hydrophobic, and only in the thatch layer. 4. WA reduced the spatial variation in soil water content, notably in the 4-15 cm layer on straight sand plots. This suggest that water percolation was more uniform after use of WA. 5. Fungicide leaching did not occur from Green Mix rootzones, even for azoxystobin + propicionazole used at high "American" rates. 6. Use of WA significantly reduced leaching of the fungicides iprodione, azoxystrobin and propiconazole from straight sand rootzones.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Bjørn MoltebergSammendrag
Foredraget gir de viktigste resultater fra et prosjekt med tilførsel av organiske gjødseltyper og biostimulanter til golfgreener på Bioforsk Landvik og Apelsvoll, samt et fotballfelt på Særheim. Det konkluderes med at ingen av de prøvde produktene kan erstatte mineralgjødsel, men enkelte av produktene kan fungere som supplement i perioder da graset er stresset.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Dette foredraget oppsummerer de viktigste resulater fra prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca vareities on Scandinavian golfgreens", som foregikk på Bioforsk Øst Landvik og Apelsvoll fra 2003 til 2006. Se Aamlid, Molteberg, Enger, Steensohn & Susort 2006: Bioforsk Report 189(1). Foreløpige resultater fra sortsprøving på fairway er også tatt med.