Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

I to års forsøk med beising av settepoteter med ulik smittegrad av svartskurvsoppen har beising bare ført til litt raskere spiring, og ingen sikre effekter på avlingsmengden og tørrstoff. Settepoteter med lavt smittenivå av svartskurv spirte raskest. Mengsen svartskurv-sklerotier på knollene ble redusert ved beising, men frekvensen av knoller med svartskurv-sklerotier ble ikke redusert. Det ble ikke sikre forskjeller i virkningen av beisemidlene eller påføringsmetodene på avling eller kvalitet.

Sammendrag

Det er et mål at det norske potetmiljøet skal ha et forhold til fysiologisk kvalitet av settepoteter og den betydning dette har for avlingsmengde og kvalitet. Dette målet ønsker vi å nå innen 2009 gjennom prosjektet: Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked. Her presenteres noen resultater fra prosjektet

Sammendrag

Presentasjon av en del viktige faktorer for avmodning i potet, inkludert lysgroing, settetid, vekstavslutning og fysiologisk alder. Med vekt på resultater fra to pågående prosjekter.

Sammendrag

Det er foreslått plassering av grunnvannsbrønn til 6 boenheter dimensjonert for 42 personer. Det er foretatt en vurdering av potensielle forurensinger, inkludert flom, lokale avløpsrenseanlegg, hesteinnhegning, vegsalting, nedlagte deponier og generell aktivitet på eiendommen. Ingen av kildene vurderes å påvirke vannkvaliteten av grunnvannet negativt forutsatt visse forhåndsregler. Det anbefales boring i skråningen nordøst for boligene.

Sammendrag

Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.