Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Arne Stensvand Heidi Udnes Aamot Gunn Mari Strømeng Sonja Klemsdal Jorunn Børve Venche TalgøSammendrag
Foredrag om omfang og viktigheit Colletotrichum acutatum i norsk frukt- og bærdyrking
Sammendrag
Foredrag om plantevernutfordringar ved dyrking av frukt, bær og grønsaker i plasttunnelar.
Forfattere
Ragnar Eltun Lars Olav Brandsæter Anne-Kristin LøesSammendrag
Belgvekster som kløver er viktige i økologisk landbruk fordi disse plantene samler nitrogen fra lufta, som kan bli til næring for seinere plantevekst. Kornet treskes vanligvis i slutten av august, og etterpå kan det være opp til to måneder da det fortsatt kan vokse planter på jordet. Dette kan vi utnytte ved å så inn kløver sammen med kornplantene om våren. Etter tresking vil kløverplantene vokse seg store, og samle nitrogen som kan komme neste års plantevekst til gode. Slik kløverdyrking kaller vi underkultur. Underkultur i korn kan også være et gras, og da kan den også samle opp nitrogen som er til overs i jorda om høsten. I tillegg kan underkulturvekster redusere veksten til både ett- og flerårige ugras. Gjennom fem år har vi undersøkt om det kan samles nok nitrogen til kornet og om ugraset kan holdes under kontroll ved å ha kløver underkultur i kornet hvert år eller dyrke en grønngjødslingseng hvert fjerde år. Vi hadde forsøk på to ulike steder på Østlandet, Kise i Hedmark og Apelsvoll i Oppland. I gjennomsnitt økte kornavlingen med 30% ved gjentatt bruk av kløver som underkultur. Forsøkene viste imidlertid at det ble fjernet mer nitrogen med kornet enn kløveren klarte å binde fra lufta. Dette gjaldt både ved bruk av kløver som underkultur hvert år, og når en brukte en ettårig eng som grønngjødsel hvert fjerde år. Over tid vil dermed en driftsform som baserer seg bare på grønngjødsling tære på humusinnholdet i jorda. Derfor trengs det tilførsel av andre nitrogenkilder enn kløver i økologisk korndyrking under norske forhold. Slike kilder kan være husdyrgjødsel, rest etter våtkompostering av organisk avfall eller humanurin. Det er imidlertid en utfordring å ta i bruk slike nitrogenkilder i praksis, og foreløpig er ikke andre nitrogenkilder enn belgvekster og husdyrgjødsel godkjent i reglene for økologisk landbruk. Bruk av kløver underkultur hadde liten effekt på frøugraset, men en reduserende effekt på enkelte flerårige ugrasarter som åkerdylle. I økologisk korndyrking vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å ugrasharve for å holde kontroll med frøugraset. Det kan imidlertid være vanskelig å få til effektiv ugrasharving ved bruk av underkultur. Det må således arbeides videre for å finne ut hvordan man kan få til en god kombinasjon av kløver underkultur og ugrasharving, slik at man både kan tilføre nitrogen til systemet og kontrollere ugraset. Mer kunnskap om de flerårige ugrasartene sin voksemåte, og hvordan de kan bekjempes ved en kombinasjon av konkurranse med kulturplantene og jordarbeiding blir også viktig for å oppnå tilfredsstillende og stabile økologiske kornavlinger.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Symptomer, biologi og bekjempelse av viktige bakteriesykdommer i veksthus
Sammendrag
Kort redegjørelse om symptomer, biologi og bekjempelse av viktige skadegjørere på jordbær
Forfattere
Helen Myksvoll SinghSammendrag
De viktigiste skadegjørere på snittblomster til dekorasjonsbruk
Forfattere
Einar StrandSammendrag
Foredraget tok for seg rådgivning innen miljøspørsmål overfor jordbruket i Norge og presenterte norske regler og ordninger for redusere forurensing fra jordbruket.
Forfattere
Einar StrandSammendrag
Foredraget tok for seg hvtebladprikk og hvetebrunflekk. Beskrivelse av symptomer, biologi, resistensutvikling og bekjempelse
Sammendrag
Den middpatogene soppen Neozygites floridana er en viktig naturlig fiende for veksthusspinnmidden, Tetranychus urticae. Plantevernmidler, spesielt soppmidler, kan hemme denne nyttesoppen. Dette bør det tas hensyn til når en sprøyter mot soppsykdommer i jordbær og i andre kulturer hvor veksthusspinnmidden er et problematisk skadedyr. I dette studiet viser vi at soppmidlene Euparen (tolylfluanid), Teldor (fenhexamid) og Switch (cyprodinil +fludioxonil) påvirker N. floridana negativt, mens middmiddelet Mesurol (mercaptodimethur) ikke har noen effekt på denne nyttesoppen. Studiet bekrefter også at soppmiddelet Euparen dreper veksthusspinnmidd.
Sammendrag
Neozygites floridana is a fungus in the order Entomophthorales that infects and kills the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae. The fungus is therefore of interest for the biological control of T. urticae. To obtain information that might help in the use of this fungus under practical conditions in strawberries and cucumbers we have tried to answer the following questions in a series of studies*): 1) When, and at what infection levels does N. floridana occurre in T. urticae populations in fieldgrown strawberries? 2) How and where does N. floridana survive harsh climatic conditions (i.e winter) in Norway? 3) How and where does N. floridana infected T. urticae move and sporulate on a plant? 4) How do commonly used pesticides in strawberries affect N. floridana and T. urticae? 5) How can N. floridana be inoculated in augmentative microbial control of T. urticae? Results show that N. floridana infected and killed T. urticae in 12 out of 12 Norwegian strawberry fields studied. Infection levels up to 90% were observed, and the highest levels were observed late in the season. The infection levels throughout a season varied considerably. N. floridana was observed to overwinter as both hyphal bodies in hibernating T. urticae females from October to at least February at temperatures as low as -20o C. Cadavers with resting spores were found from October to the end of January. Cadavers then probably disintegrated, and resting spores were left on leaves, soil, etc. In a bioassay where a Norwegian N. floridana isolate was tested for numbers and distance of spores thrown at three different temperatures (13o, 18o, 23o C), preliminary results show that high numbers of spores (ca 1300-1900 per cadaver) were thrown at all three temperatures. Further, spores were thrown about the same distance (up to about 6 mm) at all three temperatures. The effects of pesticides used in strawberries on the N. floridana infection level were studied to evaluate factors that might be important for conservation biological control. The pesticides tested were three fungicides; Euparen (tolylfluanid), Teldor (fenhexamid), Switch (cyprodinil +fludioxonil) and one acaricide/ insecticide: Mesurol (methiocarb). The experiment indicated that all three fungicides affect N. floridana negatively but that Euparen might be the least harmful. Mesurol did not affect N. floridana. Our attempts to inoculate N. floridana artificially in a strawberry field has not yet been successful, but we now work on promising methods for inoculation of N. floridana in T. urticae populations in greenhouse cucumbers. More detailed results from the studies referred to in this abstract will soon be published elsewhere.