Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Denne undersøkelsen bygger på et treårig feltforsøk utført ved Bioforsk Øst Sæter (tidligere Planteforsk Sæter fagsenter), i årene 2003 – 2005. Formålet med prosjektet var å undersøke om søyer og ammegeiter vil beite i utmark på dagtid og komme tilbake om kvelden dersom mor og avkom er atskilt om dagen, men sammen i et kve om natta. Dernest å undersøke om dette opplegget kan være et aktuelt driftsopplegg for sau og ammegeit i deler av utmarksbeiteperioden. I vårperioden ble søyer og lam gradvis tilvent å være atskilt. Geiter og kje fikk ikke denne tilvenningsperioden. Kveperioden startet ved utslipp på utmarksbeite, og varte i seks uker. Søyene og geitene kom stort sett tilbake til kveet om kvelden, enten av seg selv eller som følge av lokking. Mot slutten av kveperioden ble det imidlertid et problem at flere søyer kom seint tilbake om kvelden, eller ble borte. Dette problemet begynte ca. 10 – 11 uker etter lamming. Det var en tendens til at det ble borte flere NKS-søyer enn spælsøyer. Både søyene og geitene beitet lenger unna kveet om morgenen enn om kvelden. Første uka i kveperioden beitet søyene nært kveet; deretter økte beiteavstanden suksessivt utover, og i slutten av kveperioden beitet søyene i områder ca. 500 – 750 m fra kveet om morgenen og ca. 250 – 500 m om kvelden. Geitene beitet også nært kveet første uka, men fra og med den andre uka ble beiteområdet utvidet til å omfatte hele området som de benyttet i kveperioden; innen henholdsvis ca. 50 og 500 m fra kveet om kvelden og morgenen. Mellom driftssystemet med kve og det tradisjonelle driftssystemet var det ingen forskjell med hensyn til vektendring hos søyene i perioden fra utslipp til høstveiing. For samme periode var det sikker forskjell mellom sauerase, med positiv vektendring hos NKS-søyene og negativ vektendring hos spælsøyene. I begge driftssystemene var geitene gjennomsnittlig litt lettere om høsten enn ved utslipp, men mellom driftsystemene var det ingen forskjell i vektendring. […]
Sammendrag
Denne rapporten beskriver utviklingen, innholdet og gjennomføringen av studiet Natur og kunnskapsturisme ved Høgskolen i Hedmark (HH) i perioden 2004-2007. Rapporten gjengir også studentenes evaluering av studiet. Studiet har som målsetning å øke fagkompetansen innen natur- og kulturfag (den humane kapitalen) for de som ønsker å jobbe med turguiding for turister, samt bedriftsetablering av småskala reiseliv. Studiet har lokalt opptak og undervisningen. Studiet er tilpasset arbeidstakere gjennom helgesamlinger og har mange ekskursjoner både lokalt og regionalt. Det fokuseres på lokal og regional nettverksbygging. Studentene gir generelt gode tilbakemeldinger på studiets form, faglige innhold og lærekrefter, inkludert eksterne ressurspersoner. Rapporten dokumenterer at studentene i ettertid etablerer bedrifter innen turguiding og kunnskapsturisme. Rundt 2/3 av studentene har etter studiet etablert bedrifter eller er i gang med prosessen. HH bør videreutvikle studiet til Bachelor- eller Masterstudium på sikt. Dette kan samordnes bl.a. med reiselivsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer eller andre UNISKA samarbeidspartnere. HH bør jobbe videre med å etablere faste oppfølgingskurs innen Fortellerkunst og formidling. På sikt anbefaler vi også å styrke natur- og kulturfagene med videregående kurs. HH bør bedre det interregionale samarbeidet innen Natur- og kunnskapsturisme. Dette kan gjøres ved å etablere Senter for Natur og kunnskapskapsturisme. Senterets viktigste oppgaver vil være undervisning, forskning og bidrag til etablering av lokale bedrifter innen kunnskapsturisme. Det bør i løpet av 2008 settes i gang et forprosjekt for å kartlegge behov og organisering av et Senter for Natur og kunnskapsturisme. Delfinansiering av forprosjektet bør kunne støttes gjennom Interreg prog. IV A Sverige-Norge 2007-2013.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Naturbaserte rensetiltak
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Oversikt
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På vegetasjonstypen blåbærskog vil spireforholdene ofte være ugunstige på grunn av et relativt kraftig råhumuslag. I dette forsøket inntraff et svært godt frøår for gran året etter hogsten, men på tross av dette er foryngelsen ved siste revisjon fremdeles utilfredsstillende når det ikke ble markberedt. Andelen sirkelflater uten granforyngelse var svært høy både på kontrollruta og på bledningsrutene med svak og middels uttak. Tilslaget av naturforyngelse på rutene med høyt hogstuttak og småflatehogst var noe bedre, med henholdsvis 43 og 33 % nullruter. Det er likevel klart at markberedning har vært en forutsetning for å oppnå en tilfredsstillende gjenvekst også her.
Sammendrag
Dette bidraget bygger på erfaringer og resultater fra foryngelsesforskning utført ved tidligere Norsk institutt for skogforskning, og gir en oversikt og bakgrunn over en rekke forhold rundt naturlig foryngelse av furu. Deler av materialet er tidligere publisert av Skoklefald (1965; 1992; 1995; 1997; 1999). Furu (Pinus sylvestris) var sammen med fjellbjørk (Betula tortuosa ssp. czerepanovii) de tidligste treslagene som vandret inn i Norge etter som isen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Furu hadde sin største utbredelse i boreal periode (8000-9000 år før nåtid) med varme og tørre somre. Funn av blant annet makrofossiler tyder på at furua gikk inntil 300 meter høyere enn dagens klimatiske skoggrense (Barnekow & Sandgren 1999). Furu er et lyselskende, tørketålende treslag med vid økologisk amplitude både med hensyn til næring og fuktighet. Furuas dyptgående rotsystem gjør at den kan utnytte voksesteder hvor grana ikke trives. På midlere boniteter med velutviklet jordsmonn er furua imidlertid mer konkurransesvak enn gran. Furu finnes i dag over hele landet, men i skogbrukssammenheng er Sørøst-Norge det viktigste området.
Forfattere
Anders Lyngstad Harald Bratli Gunhild Rønning Egil Ingvar AuneSammendrag
Naturtypekartlegging er gjennomført i Røyrvik kommune, og 74 lokaliteter innen 16 naturtyper er beskrevet. Flest lokaliteter er det i kategoriene slåttemyr (22), rikmyr (16) og bjørkeskog med høgstauder (12). Alle lokaliteter er gitt en verdivurdering. Forekomster av viktige arter er også registrert, og det er dokumentert funn av 8 rødlista arter i artsgruppene karplanter, mose og sopp. Røyrvik har mange og dels store lokaliteter i naturtypekategoriene bjørkeskog med høgstauder, rikmyr, slåttemyr og kalkrike områder i fjellet. Dette gjenspeiler naturgrunnlaget i kommunen. Røyrvik har mye fjell, mye baserik berggrunn, og vegetasjonen har enkelte nordøstlige elementer. Det store arealet med disse naturtypene er i nordtrøndersk sammenheng et kjennetegn ved naturen i Røyrvik. I tillegg til denne rapporten er det levert en database med informasjon om lokaliteter og arter, samt digitaliserte kart over registrerte lokalite