Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Anne Falk Øgaard Sissel HansenSammendrag
Det ser ut til at på mineraljord er kalium (K) sjelden en vekstbegrensende faktor i økologisk eng. Nivået av K-AL og syreløselig K i jorda påvirker i liten grad avlingsnivået. Kaliumkonsentrasjonen i avlingen øker derimot med økende nivå av jordanalysetallene. Tilsvarende gir K-gjødsling økt K-konsentrasjon i avlingen, men ingen signifikant effekt på avling.
Forfattere
Anne Falk Øgaard Sissel HansenSammendrag
Det ser ut til at på mineraljord er kalium (K) sjelden en vekstbegrensende faktor i økologisk eng. Nivået av K-AL og syreløselig K i jorda påvirker i liten grad avlingsnivået. Kaliumkonsentrasjonen i avlingen øker derimot med økende nivå av jordanalysetallene. Tilsvarende gir K-gjødsling økt K-konsentrasjon i avlingen, men ingen signifikant effekt på avling.
Forfattere
Reidun Pommeresche Maud GrøttaSammendrag
Markdag med 2 timer foredrag, film og foto om jordlevende organismer og deres funksjoner i jordbruksjord. Så 2 timer i felt for å grave og se etter meitemark og rotutvikling i ulike kulturer
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
En undersøkelse gjennomført av Skog og landskap viser at nær halvparten (43 %) av arealet i norske byer og tettsteder ligger i jordbrukets kulturlandskap. Jordbruket setter dermed sitt preg på for nærmiljøet for svært mange mennesker, også blant de som ikke har noen direkte tilknytning til landbruksnæringene. Om jordbruket forsvinner fra tettstedene har det liten betydning for landbruket, men stor innvirkning på tettstedene.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Britta FromSammendrag
Nordland har kortere vekstsesong, lavere sommertemperaturer og vanskeligge overvintringsforhold enn jordbærdistriktene i Sørog Midt-Norge. Jordbærdyrking i Nordland stiller derfor særlige krav til sortsvalg og til driftsteknikk. Intensiv drift med stor plantetetthet og kontinuerlig tilførsel av vann og gjødsel (dryppgjødsling), gir mest årviss avling og best inntjening. Felt bør anlegges tidlig på forsommeren for å sikre god overvintring. Feltet bør dekkes med duk i perioden fra september til mai. Forutsetning for å oppnå en god avling er en tett blomstersetning i feltet. Det kjølige klimaet giver forholdsvis dårlige betingelser for blomsterdannelse, og resulterer i få blomster per plante. Derfor bør en plante tett. Tett planting behøver ikke medføre økt risiko for råteangrep. For felt i Nordland bør det tilføres mindre gjødsel i løpet av vekstsesongen enn anbefalt i jordbær distriktene i Sør- og Midt-Norge. Det kjølige klimaet gjør at en kan gjennomføre en jordbærproduksjon med mindre bruk av plantevernmiddel enn sørpå. Jordbærsorterne ’Korona’ og ’Polka’ er fremdeles det sikre valget for de fleste lokaliteter i Nordland. ’Hannibal’ og ’Babette’ kan anbefales som høytytende nykommere i sortimentet. Begge har bær av mer robust kvalitet enn ’Korona’, og er som sådan særlig velegnet til dyrking i et regnfullt klima.
Sammendrag
Soppen ble første gang påvist i Norge i 1999 og siden er den funnet hos mange jordbærprodusenter.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Ulike typer organisk avfall har forskjellig virkning som jordforbedringsmidler og i jordblandinger. Noen typer inneholder så store konsentrasjoner av næringsstoffer og salter at en ikke bør bruke maksimalt tillatte mengder som gjeldende forskrift gir anledning til.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Valg av analysemetoder er sterkt knyttet til de enkelte stoffenes egenskaper i jord. Når en skal ekstrahere mengden plantetilgjengelige næringsstoffer, er det viktig at ekstraksjonsmiddelet gir forhold som ligner det som er i jorda.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Norsk Standard 2890 angir hvilke metoder som skal benyttes ved deklarasjon av anleggsjord. Standarden angir ikke hva som er god eller dårlig jord.