Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Kjøttbeinmel (KBM) inneholder N, P og Ca, men har nøytral virkning på pH. KBM har god effekt både som N og P-gjødsel. Bioaske inneholder Ca, Mg, K og varierende mengder mikronæringsstoffer. Blanding av KBM og bioaske gir en NPK-gjødsel med kalkingsvirkning. Forutsetningen for å kunne bruke bioaske i slik gjødsel er at en bruker rent biobrensel og skiller flyveasken fra bunnasken. Bunnasken vil da kunne ha tilstrekkelig lavt innhold av tungmetaller til bruk som gjødsel.
Forfattere
Anders Often J. Wesenberg Harald BratliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Gjerdrum Mauro BernabeiSammendrag
Utvalgte trakter i de østlige Alper er velkjent for sitt klangtre. Denne spesielle kvaliteten av vanlig gran (Picea abies) har vært kjent og benyttet i området gjennom århundrer. Den symbolske verdien overgår trolig den økonomiske. Også norske felemakere har lært seg til å finne frem til de beste forekomstene i våre skoger. Det endelige utvalget har alltid et islett av kunst – og kanskje litt hemmelighetskremmeri, mystikk. Likevel gis det noen generelle ytre kjennetegn. I Dolomittene fins de beste forekomster i nordvendte lier og midlere høydelag. Trærne må vise jevne årringer, være rettvokste og feilfrie. Etter omsorgsfull pleie i et århundre eller mer avvirkes trærne utenom vekstsesongen og oppdeles i passende stykker alt etter senere anvendelse, f.eks. til fele eller til piano. Treet tørkes på et luftig sted beskyttet mot vær og vind, før felemakeren bestemmer hvilke stykker han vi ha og hvilke som forkastes.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Den 4.oktober 2006 arrangerte Bioforsk, Norsk Golfforbund og Norwegian Greenkeepers" Association fagsamling på Apelsvoll. Denn artikklen gir et referat av hvlike temaer som ble tatt opp.
Forfattere
Jon Magne HoltenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Belgvekstar i blanding med gras er med og aukar den totale fôrkvaliteten, og som nitrogenfangar kan belgvekstane redusera gjødselkostnadene. Det er belgvekstar i dei aller fleste frøblandingane. Raudkløver har vore ein sjølvsagt del av høyblandingar saman med timotei og er elles med i mange blandingar for surfôr og surfôr/beite. I blandingane for kombinert slått og beite, er både raud- og kvitkløversortar med. Det er kome mange gode norske sortar, spesielt i raudkløver, dei siste åra, og ulike såvarefirma vil truleg frøavla og selja ulike sortar.
Forfattere
Liv Guri Velle Harald WaldelandSammendrag
Utegangarsau av gamal norrøn rase beiter i kystlyngheia heile året. For dyr på heilårsbeite utan tilleggsfôr, skal ein vere merksam på knapp forsyning av mikronæringsstoff som kan framkalle mangelsjukdomar. I denne undersøkinga har utegangarsau på ein av to lokalitetar koboltmangel, noko som resulterte i lågare tilvekst enn det ein kunne ha forventa dersom kobolttilførsla gjennom beiteføda hadde vore tilstrekkeleg.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
De siste årene har det vært en økende interesse for korndyrking i Finnmark. I løpet av fem år (2001-2005) er det gjennomført en kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark. Dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa bygg er registrert. Kartleggingen har vist at det går an å dyrke korn for krossensilering i Sør-Varanger og Alta og oppnå tilfredsstillende avling og fôrkvalitet. I gjennomsnitt for 5 år er avlingen 236 FEm krossa korn/ daa. Gjennom disse fem årene er kompetansen innen både konvensjonell og økologisk korndyrking hevet både blant gårdbrukere og veiledere. Dette øker sikkerheten for at korndyrkingen på den enkelt gård blir vel-lykket og bidrar til å kvalitetssikre veiledingen innen korndyrking. Kunnskapen som er framkommet kommer også andre potensielle korndyrkere til nytte. Kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark er gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk Nord Holt og Vest- og Øst-Finnmark forsøksringer. Tiltaket er finansiert av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og egeninnsats fra Bioforsk Nord Holt.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
De siste årene har det vært en økende interesse for korndyrking i Finnmark. I løpet av fem år (2001-2005) er det gjennomført en kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark. Dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa bygg er registrert. Kartleggingen har vist at det går an å dyrke korn for krossensilering i Sør-Varanger og Alta og oppnå tilfredsstillende avling og fôrkvalitet. I gjennomsnitt for 5 år er avlingen 236 FEm krossa korn/ daa. Gjennom disse fem årene er kompetansen innen både konvensjonell og økologisk korndyrking hevet både blant gårdbrukere og veiledere. Dette øker sikkerheten for at korndyrkingen på den enkelt gård blir vellykket og bidrar til å kvalitetssikre veiledingen innen korndyrking. Kunnskapen som er framkommet kommer også andre potensielle korndyrkere til nytte. Kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark er gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk Nord Holt og Vest- og Øst-Finnmark forsøksringer. Tiltaket er finansiert av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og egeninnsats fra Bioforsk Nord Holt.
Forfattere
Stig UlvangSammendrag
Nordnorsk kompetansenettverk, kurs, besøksordning, oppfølgingstiltak, matkontakt