Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Prosjektpresentasjon, bakgrunn, mål, norsk hveteproduksjon
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hege Nordheim-Viken Harald Volden Gustav Fystro Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Døving Finn Måge Eivind VangdalSammendrag
Basert på talmateriale frå fem fruktlager i Ullensvang, har ein undersøkt klimaverknader på avling og avlingsprognosar i plommer. Relativt avlingsnivå, som prosent av flytande gjennomsnitt for åra 1962-2002, vart relatert til verdata frå Det Norske Meteorologiske Institutt. Avlingsnivået var positivt korrelert med tal soltimar i juli og august året i førevegen. Ein time meir sol i juli gav 0,3% høgare avling året etter. Avlinga var negativt korrelert til høge temperaturar i januar og februar. Ei grad høgare middeltemperatur i februar gav 7,5% lågare avling. Korrelasjonane mellom avling og verfaktorar var tilnærma like for alle fem fruktlagra. Multiple regresjonsmodellar med meteorologiske variablar vart utvikla for avlingsprognosar. Når prognosen gjev relativt avlingsnivå som prosent av gjennomsnittet, kan det vera nyttig både for fruktlagra og dyrkarane.
Forfattere
Finn Måge Aksel Døving Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oiva NiemelainenSammendrag
The plant growth regulator Primo Maxx (trinexapac-ethyl) is being evaluated on greens and fairways in a joint Finnish-Norwegain project 2007-2008. Trials are beeing carried out at Bioforsk Øst Landvik and Ballerud Golf Club, Norway and Lepaa Golf course, Finland. Preliminary results from 2007 indicate reductions in clipping yeids varying from 10 to 50%. Depending on dosage, visual turf quality is either unaffected or decreased, mainly due to a more uneven appearance and less competition against weeds.
Forfattere
Nina Opstad Arnfinn Nes Finn MågeSammendrag
I et feltforsøk med jordbær plantet på Østlandet, ble tørrgjødsling ved planting i august 2003 sammenliknet med gjødselvatning fra mai 2004. Halve feltet ble gjødslet ved planting og ble gjødselvatnet med en lav gjødselrate fra våren etter (T1), mens den andre halvparten var ugjødslet ved planting og ble i stedet gjødselvatnet med høg gjødselrate fra våren 2004 (T2). I 2005 fikk begge leddene tilført samme mengde gjødsel. Ingen av behandlingene medførte noen mangelsymptomer i løpet av forsøket, men av alle parametrene som ble registrert, var det bare antall blad og bladareal som kompenserte for den begrensa næringstilgangen om høsten. Avling og bærstørrelse var signifikant høgere i T1 i det første avlingsåret, på tross av den lave gjødselraten i avlingsåret. Året etter ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom T1 og T2. Blad og bladstikler ble samlet flere ganger gjennom sesongen, og tørrstoff og bladsaft ble analysert for makro- og mikronæringsstoff. Det var få signifikante forskjeller mellom behandlingene, men det var en tendens til at bladsaftanalysene sa mest om det aktuelle opptaket i blad. Hverken tørrstoffanalyser eller bladsaftanalyser i sesongen gjenspeilet avlingspotensialet, da det var underoptimale forhold om høsten som reduserte bærstørrelsen i T2.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidSammendrag
I ulike forum er det registrert et ønske om en nøytral vurdering av grasarter og -sorter til bruk i grøntanlegg i Norden. Initiativet til "Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg" ble tatt av stiftelsen Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF). Basert på prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia", som var et samarbeidsprosjekt mellom STERF, Mattilsynet (offisiell sortprøvings-og godkjenningsmyndighet i Norge) og Bioforsk, var arbeidet i første omgang begrenset til grasarter og -sorter til greener. Seinere er guiden, etter ønske og tilleggsbevilgning fra STERF, utvidet til å omfatte arter og sorter også til andre typer grøntanlegg. Denne utvidelsen er basert på den offisielle, nasjonale sortsprøvinga av plengras i Finland, Sverige, Danmark og Norge de siste om lag 20 åra. Bare sorter som har gjennomgått en grundig og nøytral utprøving i minst ett av de nordiske land er således funnet verdige til omtale i guiden. Den offisielle sortsprøvinga av plengras i de nordiske land er nå stort sett avviklet. Dette har sammenheng med at EU ikke lenger setter krav til VCU ("Value for Cultivation and Use") for testing av gras til grøntanlegg. For å komme med på nasjonale sortslister eller på EU-lista er det nå tilstrekkelig at sortene har bestått en såkalt DUS-test, dvs. at de er skillbare ("Distinct") fra andre sorter, ensartede ("Uniform") og stabile under oppformering ("Stable"). For kjøpere av frø til grøntanlegg er det imidlertid bruksegenskapene (VCU) som har størst betydning, og derfor ble det for fairway, fotballbane og vanlig plen i 2005 startet et fellesnordisk sortprøvingsprosjekt under navnet "Scanturf" (www.scanturf.org). Samme år ble det startet en omfattende prøving av ulike arter og sorter til fairway/tee og fotballbaner ved Östra Ljungby naturbruksgymnasium. Det foreligger også planer for en felleseuropeisk sortsprøving av gras til grøntanlegg, og endelig er det i regi av STERF i 2007 igangsatt et nytt skandinavisk sortprøvingsprosjekt på green. De nærmeste åra vil det dermed bli produsert nye resultater som betinger en regelmessig oppdatering av sortsguiden, sannsynligvis hvert tredje eller fjerde år. Foruten den konkrete omtalen av ulike sorter inneholder guiden også en generell artsomtale basert på nordisk flora, nordisk og amerikansk faglitteratur, diverse publiserte skriv og rapporter i Bioforsk (tidligere Planteforsk), samt kataloger og oppslagsverk fra grasfrø- og foredlingsfirma. Mest nytte vil nok brukerne ha av anbefalingstabellene for sorter til ulike typer grøntanlegg i slutten av guiden.
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Aktiviteter, særpreg og forholdet til landbruksnæringa