Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Hva kan man forvente seg når man legger om fra konvensjonell til økologiske melkeproduksjon? Endringer i produksjonen, økonomien på økologiske melkebruk etter omlegging og kunnskap om hva som motiverte bøndene til å legge om er blitt undersøkt av NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning). Regnskapet til 32 økologiske melkebruk fordelt over hele landet og en spørreundersøkelse blant 23 av brukerne ligger til grunn for resultatene. Den gjennomsnittlige økologiske melkebonden er 49 år, mann, gift/samboer og har landbruksutdanning. De fleste la om produksjonen gradvis og har økt det totale arealet med i gjennomsnitt 116 dekar ved å leie jord. Utfordringer bøndene møtte i starten av omlegginga: Praktisk løsning for lufting av dyra o.l Byhets og negative naboer Janteloven Mange regler å sette seg inn i Psykiske hindringer, det vil si egne holdninger Frykt for dårlige avlinger Holdninger fra Tine og kjøttsamvirket Bygningsmessige løsninger Les mer om hele saken på Agropub, og NILF sin hjemmeside hvor også hele notatet kan lastes ned.

Sammendrag

I det danske prosjektet VegQure fant man at forekomsten av naturlige sopper var høyere i økologiske dyrkingssystemer sammenliknet med konvensjonelle. Disse soppene er med på å regulere omfanget av skadedyr i grønnsaker. Prosjektet registrerte også at det var færre overvintrende kålfluepupper i de økologiske systemene.

Sammendrag

Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot ugras, men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5 års-peride, før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes på Plantevernguiden.no. I denne artikkelen gis en oversikt over ugrasmidler som er godkjente for bruk i 2008

Sammendrag

Familien Podstavek driver økologisk mjølk- og kornproduksjon nær Praha. Gården drives allsidig og med stor egeninnsats. Det var optimisme og gjestfrihet som møtte oss da vi besøkte dem i februar 2008. Les mer i vedlagte fil...

Sammendrag

Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag er i sterk ekspansjon på sandstrender, sanddyner og tangvoller, og som bidrar til å utkonkurrere hjemlige arter. Også mange verneområder har stor invasjon av rynkerose. I arbeidet med Norsk svarteliste 2007 (Gederaas m fl 2007) var rynkerose en av de 25 planteartene som risikovurdert og arten ble vurdert til å utgjøre høy risiko for stedegent biologisk mangfold.

Sammendrag

Det kan åpne seg mange muligheter i geitholdet. Positive utsikter sammenlignet med andre husdyrproduksjoner.

Sammendrag

A publication has been made by Bioforsk in order to survey the subject of urban green areas and human health and well-being from different perspectives. One important reason for doing such a survey in Norway is to show the government how important the urban green areas are. Bioforsk have several areas that may contribute to a better use of the resources used in Norewegian urban green areas. The institute is developing effective and sustainable strategies for controlling weeds and deceases on plant materials. There is also focus on the design and use of urban soils and how to manage urban green areas in order to obtain good quality and low resource input.

Sammendrag

The apple cultivar `Elstar" is the latest is the latest commercial maturing cultivar in Norway of high fruit quality when properly managed. In May 2006 a four years experiment with four different crop loads (2-4-6-8 flowers/fruitlets per TCSA cm2) were established at two stages (first bloom open and 20 mm fruitlets diameter) and compared to unthinned. Preliminary results from the two first seasons are presented. Fruit growth determination was conducted on individual fruits on each treatment during the season. Thinning at bloom to different crop levels gave a significant lower fruit set than thinning at the fruitlets stages to the same levels the first year. However, the fruit weight and the soluble solid contents were significant larger and ground colour improved when bloom thinning. The final fruit numbers at harvested was less than the amount established at bloom and fruitlets. There were significant differences between the different treatments in final fruits per TCSA and fruit set which reflected the different crop levels. Fruit weight and soluble solid contents were largest with lowest crop load and decreased with increasing crop levels. There was a strong crop load effect from the year before on the amounts of return bloom per tree. The trees thinned at bloom had significant more flower clusters than thinned at the fruitlet stage of 20 mm. The untreated, control trees had the lowest amount of flower clusters. The amount of return bloom declined with increasing crop load on the trees. The second year yield and fruit weight were larger when thinned at bloom. The highest crop load the second year was when thinned at bloom to the levels of 2 and 4 apples per TCSA the year before. The trees with the highest crop load the last year managed to give only a small crop. The fruit quality was in general high for all treatments.

Sammendrag

Foredrag om hvordan man kan holde ved like og øke biologisk mangfold av meitemark, edderkopper og andre smådyr på gården