Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Nilsen Asbjørn MoenSammendrag
Borgan and Kalvøya are two islands situated northwest in Vikna in the county of Nord-Trøndelag. They are a part of Borgan and Frelsøy Nature Reserve and preservation of animal life. Kalvøya is one of the best reserved areas of coastal heathland in central Norway, having a high conservation value also in a national scale.
Forfattere
Liv S. Nilsen Asbjørn MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Reguleringsplanen for Bratvoldområdet i Søndre Land kommune omfatter 3 enheter med helårsbebyg-gelse, 12 eksisterende hytter og 6 nye hyttetomter. Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytter på de 6 tomtene. Planen er todelt. Del 1 er selve søknaden om tillatelse til utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt grunnlag for vann og avløpsløsning for området, samt en detaljert beskrivelse av det anbefalte renseanlegget. Jordmassene består i hovedsak av morene. I et område med sammenhengende jorddekke over fjell kan det etableres et felles jord-hauginfiltrasjonsanlegg for rensing av gråvann og toalettavløp fra de 6 hyttene. Planen gir også anbefaling om lokalisering av borebrønn i fjell for felles vannforsyningsanlegg. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Flere produsenter av anleggsjord tar utgangspunkt i regelverket og mengdebegrensningene som er angitt i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav når de doserer organisk avfall. Forskriften setter en maksimal grense på 30 vol. % organisk avfall. For noen typer avfall går det greit å bruke så store mengder, mens avløpsslam og matavfallskompost som oftest er så næringsrike at 30 vol. % blir altfor mye.
Sammendrag
Bruk av avløpsslam kan til å bidra til å redusere utslipp av klimagasser på flere måter: Som energikilde til erstatning av fossil energi, ved karbonlagring i jord og ved redusert bruk av kunstgjødsel. Størst effekt vil en trolig oppnå ved produksjon av biogass av slam.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Flytende biorest har lignende egenskaper som blautgjødsel/gylle, og kan brukes som årlig gjødsel. Ved å skille biorest i fast og flytende fraksjon, kan den faste fraksjonen nyttes som jordforbedringsmiddel.
Forfattere
Ole Taugbøl Unni Abrahamsen Kirsti Anker-Nilssen Harald Hetland Inger Johanne Karlengen Nils Petter Kjos Ellen Kristine Olberg Anita Stevnebø Birger Svihus Anne Kjersti Uhlen Mauritz Åssveen Odd Magne HarstadSammendrag
For å sikre avsetning av norske kraftfôrråvarer, vil det bli nødvendig å øke innholdet av omsettelig energi i korn ved seleksjon av sorter, også nakne kornsorter, samt fysisk avskalling av havre. Videre er det ønskelig med en økt produksjon av erter og oljevekster.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
Gransnutebillen gjør stor skade i granplantninger over hele Europa og kan føre til stort økonomisk tap dersom det ikke settes inn tiltak (Langström & Day, 2004). De voksne billene blir lokket til nye hogstflater av duftene fra hogstavfall og stubber. Billene legger egg i røttene til de ferske stubbene, og larvene utvikler seg i innerbarken. De voksne billene lever lenge og eggleggingen kan skje i to sesonger. Når den nye billegenerasjonen klekker fra stubbene etter 1-2 år begynner de også å ete på de små bartreplantene.