Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
The consensus predictions for climate change in the north and west regions of Europe suggest a slow increase in basal temperature and an increase of weather extremes, consequently exacerbating abiotic stresses. These will undoubtedly impact on the traditional (organoleptic) and emergent (health beneficial) traits in soft fruit. In an attempt to model these changes we have used cloudberry (Rubus chamaemorus L.) as a model species to study the relative contributions that environment and genetics make to the content and diversity of increasing important health beneficial components, polyphenols.
Sammendrag
Surfôr fra kortvarig eng (KS) hadde lavere innhold av C18:3c9,12,15 enn surfôr fra langvarig eng og raigrassurfôr. Likevel ga KS høyest innhold av C18:3c9,12,15 i melk. årsaken var redusert hydrogenering i vomma. Dette gjaldt også summen av alle umettede C18-fettsyrer men ikke C18:1c9 eller C18:2c9,12. årsaken til redusert hydrogenering for KS kan være rødkløverens innhold av PPO
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Jordbrukets næringsstoffavrenning utgjør et vesentlig bidrag til de totale næringsstofftilførsler til ferskvann i Norge. Næringstofftapene fra jordbruksarealer drives av nedbøren og økt nedbør fører generelt til økte tap av både nitrogen og fosfor. Transportveier for avrenningen påvirker fordelingen mellom nitrogen- og fosfortap. Overflateavrenning gir høye fosfortap, mens avrenning gjennom jorda fører til at nitrogentapet blir stort. Fosfortapene fra jordbruksarealer henger dessuten sammen med erosjon og partikkeltap på arealene, mens nitrogentapene henger sammen med nitrogentilstanden i jorda. Redusert jordarbeiding fører til reduksjon i både nitrogen- og fosfortapene sammenlignet med pløying på høsten. Andre tiltak, slik som fangvekster, bidrar til å redusere nitrogentapene, men kan føre til økte tap av fosfor. Overvåking av jordbruksdominerte nedbørfelt viser ikke tydelige effekter av tiltaksgjennomføring på jordbruksarealene. Endringer i været og evt. driftsendringer i jordbruket kan være med på å redusere effekten av tiltakene. Omfattende tiltaksgjennomføring og målretting av tiltakene er nødvendig for å oppnå målbare reduksjoner i nitrogen og fosfortapene fra jordbruket.
Sammendrag
Foredraget tar utgangspunkt i resultater fra prosjektet Kortreist mat og smak med lokal identitet, og gir innblikk i hvordan melkekyr på fritt fjellbeite bruker beiteområdene omkring setrer som er i aktiv drift. Hvilken rolle beiteplantene har hatt i Trøndersk folketradisjon ble også omtalt, og det ble gitt noen konkrete eksempler på beiteplanter det er knytta tradisjonell kunnskap til. Foredraget ble holdt under Inspirasjonsseminar Lokal Mat ved Lian restaurant, 23 mai. 2011
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Lodnefaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 25-90 cm høy med trevlerot. Hele planten er kledd med myke, gråhvite hår, og får derved et loddent utseende. Strået er nedliggende eller opprett, tynt eller forholdsvis kraftig. Bladene er 2-7 mm breie med 3 nerver, jevnt tilspisset, slappe og grågrønne. Slirehinnen er inntil 2,5 cm lang, hel, sjelden tannet. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker snart opp. Blomstene sitter i en i topp med ca. 20 eggerunde småaks, hvert med 8-12 blomster. Toppen er åpen og opprett til å begynne med, seinere sammenklemt og nikkende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Lodnefaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i grasmark, åkerland, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker tørr jord. Opptrer som ugras i frøeng, åker og beite. Arten var mye mer vanlig før enn nå, mest i engen – særlig i kyststrøk på Sør- og østlandet. Finnes nå mest bare på avfallsplasser hist og her. Lodnefaks (som rugfaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel – dessuten ved tidlig slått av engen.
Sammendrag
Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av å ha god dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig atferd. Hensikten med luftegård er at dyrene der får tilfredsstilt behov som fjøset ikke oppfyller. Kravet om lufting av okser i økologisk storfeproduksjon trådde i kraft i 2008. Dette kravet har gjort at mange økologiske storfeprodusenter har valgt å slutte med okseoppdrett. Oksekalvene selges i stedet til framfôring ved konvensjonelle bruk. Dette er ikke en heldig utvikling sett fra et økologisk ståsted. Målet med prosjektet "Luftegårder for okser i økologisk kjøttproduksjon" var å kartlegge atferdsmessige, driftsmessige og helsemessige faktorer knyttet til luftegårder for okser, samt å utarbeide en praktisk veileder om bruk og utforming av luftegårder til okser.
Forfattere
Atle Hauge Bent Braskerud Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Materiał glebowy oraz nawozy i pestycydy erodowane z terenów uprawnych stanowią istotne zagrożenie dla cieków wodnych i jezior. Na całym świecie wykorzystanie oczyszczalni hydrofitowych (constructed wetlands – CWs) uznawane jest za skuteczny, a często - jedyny możliwy do zastosowania środek ograniczenia ilości zanieczyszczeń wód ze źródeł obszarowych. Zazwyczaj, do osiągnięcia dobrych rezultatów potrzebne są CWs o znacznych powierzchniach, jednakże w warunkach norweskich przy małych gospodarstwach i górzystym charakterze terenów rolniczych, niemożliwe jest konstruowanie wielkopowierzchniowych oczyszczalni hydrofitowych. Dlatego też w Norwegii budowane są CWs o niewielkich powierzchniach, rzędu 0,1% obszaru zlewni, mimo iż według niektórych badaczy (Chen, 1975; Haan i in., 1994; Kadlec i Knight, 1996) tak małe rozmiary oczyszczalni hydrofitowych powinny skutkować niską efektywnością sedymentacji cząstek glebowych i fosforu.
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
The capacity for research and services in Plant Nematology has decreased much in the last 20 years. This is happening world wide and in the Nordic region the staff in Nematology has been reduced by 2/3 since 1994. We have already entered a situation where the capacity in most countries is insufficient to meet actual needs for research and development, as well as the needs for diagnostic services. Today the critical mass of the Nordic region is dangerously low. The scientific support required in decision making demonstrates a need to ensure the engagement of a sufficient number of nematologists. The present decrease in lecturing and training activities threatens recruitment and development. This situation can only be solved by an increase in research collaboration between Nordic countries.
Sammendrag
SUMMARY: With new legislation regarding the waste sector we have studied changes in the average compostion of leachate from municipal solid waste (MSW) landfills from 1998 to 2002, compared to 2005 to 2010, based on standard monitoring programmes from six landfiills. As expected the concentrations of BOD and phosphorous have been reduced in the studied period, but not COD. Nitrogen and sulphur seem to have increased. As intended also Cd, Cr and Hg whereas Pb seems to have been increased. Also salt elements, such as Na and K, increased. Most organic parameters are reduced except for oil and pesticides. The treatment at the six locations seems to be as effective as expected
Sammendrag
Planteøstrogena formononetin og daidzein blir i stor grad omsatt til equol og vidare til ukjende sambindingar i vomma. Nedbrytinga av planteøstrogena i vom var sterkare i surfôr laga på raigras og langvarig artsrik eng enn i surfôr laga av timoteieng eller kortvarig eng med raudkløver. Attfinninga av planteøstrogena var størst i gjødsel og minst i mjølk. Omsetjinga av equol i kroppen (intermediær) var avgrensa av fart (rate limiting) medan dette synest ikkje å vere tilfelle i vom og tarm.