Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Oscar Hovde BerntsenSammendrag
Denne rapporten er frå dei første kontrollerte utprøvingane på dyr av NoFence elektroniske gjerdesystem, prototype1, utvikla av Oscar Hovde Berntsen. NoFence er eit elektronisk gjerdesystem som skal fungere som eit usynleg gjerde ved at dyra får ei korrigering ved kryssing av ei satt grense. Grensa blir satt ved bruk av GPS-signal. Når dyra nærmar seg den usynlege grensa vil dei få eit lydsignal som varsel, som aukar i styrke proporsjonalt med kalkulert avstand frå grensa, før dei til slutt vil få eit straumstøyt om dei ikkje snur. NoFence-prototype1 vart prøvd ut på seks villsauer, seks geiter og tre fjordårslam av rase Norsk kvit og krysning spæl/trøndersau, i løpet av beitesesongen 2010 og 2011. Utprøvinga viste at både sau og geit kan lære systemet med å snu på lyd utan å få straumstøyt. Det trengs derimot gode GPS-forhold ved opplæring av NoFence-systemet. Det var individuell forskjell hos både sau og geit i kor sterk reaksjonen var på straumstøyt, og det såg ut til at ulike individ opplevde ubehaget frå straumstøytet ulikt. Det var viktig for både sau og geit å følgje flokken, og om eitt dyr gikk ut trossa dei andre ubehaget ved straumstøyt og følgde etter. NoFence-prototype1 såg heller ikkje ut til å halde dyra inne om dei hadde stor motivasjon til å gå ut av beitet. Geita såg ut til å stresse meir ved bruk av NoFence, enn ved normalåtferd og ved tilvenning av systemet mot fysisk gjerde. Det er derimot usikkert om mykje handtering og vêrforhold kan ha virka inn. Det såg ikkje ut til at sauene stressa ved bruk av NoFence, men det trengs vidare utprøving i forhold til stress over lengre tid både hos sau og geit. NoFence-systemet må utviklast vidare da prototype1 ikkje var driftssikker nok. Til sist i rapporten er det sett opp planer for vidare utbetring og utvikling av klave, og vidare utprøving i forhold til dyras velferd.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er grønnsaken stadig flere spiser stadig mer av - og som vi for det meste må importere fordi det bare finnes noen ytterst få produsenter i Norge. Grønn asparges har disse særtrekkene: - Det er et høyprisprodukt og regnes som en luksus mange nå unner seg - En kultur med høy omsetningsverdi per arealenhet, egnet også for små bruk - Det er svært viktig for produktkvaliteten med kort vei fra jord til bord - Norske kokker hevder at norskdyrket asparges smaker best - Den norske produksjonen dekker under 5% av forbruket - Arbeidsintensiv sesongproduksjon på ca 2 måneder, kan forlenges til 3-4 måneder Forbruket av grønn asparges har økt eventyrlig, fra ca 125 tonn i 1993 til 1370 tonn i 2008. Fra 1999 til 2008 har den gjennomsnittlige økningen i forbruket vært 18.5 %! Om bare en tredjedel av forbruket var norskprodusert, ville det representere en årlig bruttoomsetning på produsentnivå på ca 35 millioner kroner. Og forbruket forventes å fortsette å øke. Asparges har med andre ord potensial til å bli en viktig grønnsakkultur i Norge. For at dette skal bli mulig er forskning, tilgang på informasjon og veiledning avgjørende. De siste årene har interessen for asparges økt kraftig, og både eksisterende og potensielle nye produsenter etterspør kunnskap om grønn asparges i Norge. Bioforsk Øst Landvik var medvirkende til at det i det hele tatt ble startet aspargesproduksjon i Norge, og har siden midten av 80-tallet hatt en liten forsøksaktivitet på grønn asparges, for det meste selvfinansiert. Likevel er det store og viktige spørsmål innen aspargesproduksjonen vi ikke kan svare på ennå, fordi de krever en for omfattende forskningsinnsats til at vi har hatt mulighet til å gjennomføre den til nå. Vi vil gjerne bidra til å legge grunnlaget for grønn asparges som en viktig og lønnsom næring i Norge, basert på god tilgang på informasjon, veiledning og forskning for å tilpasse kulturen mest mulig optimalt til norske forhold. Det har skjedd mye på sortsutviklingsfronten, og det er lenge siden det er gjort noen sortsvurdering i Norge. Siden vi har et klima som avviker en del fra klimaet i foredlingsområdene, er det viktig å gjøre sortsvurderingen under norske forhold eller tilsvarende. Viktige kriterier er tidlighet, vinterstabilitet, avlingsmengde, skuddtykkelse, og ikke minst smak. Til tross for mangel på finansiering har vi etablert to nye sortsfelt med asparges på Landvik, ettersom sortsvalget er en ekstremt viktig faktor i en så langvarig kultur som asparges (8-12 år). I disse forsøkene inngår 20 sorter av grønn asparges og også 2 lilla sorter. Feltene har ikke vært høstet lenge nok til å gi noe endelig svar på hvilke sorter som bør gå inn som nye hovedsorter i Norge, men det er helt klart at mange av sortene utmerker seg som klart bedre enn den nåværende hovedsorten. Foreløpige resultater fra sortsforsøkene blir presentert på Bioforskkonferansen 2011.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
The species richness of leafmining flies (Diptera: Agromyzidae) in four different environments were compared: Hay meadow, seashore meadows, biologically managed grass and conventionally managed grass. Hay meadows had the highest species richness, followed by seashore meadows, biologically managed grass fields and conventionally managed grass fields.
Forfattere
Trond Hofsvang Ghislain Tepa-Yotto Ignace Godonou May-Guri SaethreSammendrag
The use of the aphid parasitoid Lysiphebus testaceipes in biological control.
Sammendrag
For de som ikke visste det; agurken er en frukt! Den består av ca. 96 % vann og er derfor i tillegg til en frukt nærmest en tørstedrikk, ettersom en halv agurk tilsvarer omtrent et glass vann. Den kom til Norge på midten av 1600-tallet, ble etter hvert svært populær, og dyrkes i dag i stort monn i Norge. Selvfølgelig har den sitt eget EU-direktiv (EEC No 1677/88)! Den har også den siste tiden (juni 2011) fått et ufortjent rykte som E-coli smittekilde. Dette var noe innledende informasjon om agurken og kanskje gammelt nytt? Det som derimot ikke er så godt kjent er den kampen på liv og død som foregår i veksthusene der agurkene dyrkes.
Sammendrag
Utilizing animal slurry to produce biogas may reduce fossil fuel usage and emissions of greenhouse gases. However, there is limited information on how the recycling of digested slurry as a fertilizer impacts soil fertility in the long run. This is of concern because organic matter in the slurry is converted to methane, which escapes the on-farm carbon cycle. In 2010, a study of this question was initiated on the organic research farm in Tingvoll, Norway. So far, a biogas plant has been built, producing anaerobically digested slurry to be compared with undigested slurry in perennial ley and arable crops. Effects on crop yields, soil fauna, microbial communities, soil structure, organic matter and nutrient concentrations are measured.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Plantans vattenförbrukning regleras av det vatten som avdunstar genom porerna på bladens ovansida. Minskad tillgång på vatten ger något minskad tillväxt. Dålig vattentillgång går ut över fotosyntesen och stressarplantorna. Hur mycket man måste vattna beror på vädret. Sol och vind innebär mycket avdunstning. Gräsplantan förbrukar i genomsnitt 3-4 mm vatten/dygn. Hur ofta man måste vattna bestäms av växtbäddens förmåga att behålla och leverera vatten samt av djupet på rötterna.Det finns olika bevattningsstrategier. Idealet är att inte fukta jorden så mycket det bara går, utan istället hålla den lite åt det torra hållet närman vattnar. Den generella rekommendationen är att vattna USGA-greener var 4-5 dag med ca 15 mm. Ytor som har anlag för torrfläckar bör behandlas med vätmedel. Fröer som ska gro bör vattnas 6-8 ggr/dygn. Mest ekonomiskt är det att vattna på natten, i flera korta vattencykler.
Forfattere
Anne Bøen Ola HanserudSammendrag
Mined phosphorus (P) is introduced to food production from mineral fertilizers and feedstuffs, where fertilizer is the most important. Only a small part of this P ends up on our forks. The agricultural soil itself is the most important sink for mined P in Norway. An extensive surplus of manure P in livestock-dense areas is one of the factors explaining lack of efficiency in P utilization in plant production. However, on the way from the fields to the fork phosphorus is lost in many waste streams - the most important being slaughtering waste. In addition to slaughtering waste, wastewater is the dominant sink for phosphorus from society. As a seafood producer, Norway also harvests considerable amounts of P from the sea – which is an interesting alternative source of P. There are large potentials in replacing mined P with recycled P, and the poster depicts some of the future phosphorus loops looked into in Norway.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
The effects of soil conditions and cultural control methods on development of skin blemish diseases were studied in three different field experiments during two years. All studies included the cultivars Saturna and/or Asterix. Experiment 1 included effects of fertilizers and soil compaction, mainly on Streptomyces ssp (common scab), while experiment 2 studied effects of soil humidity on various skin blemish diseases. Experiment 3 studied effects of harvest, curing and storage strategies on silver scurf (Helminthosporium solani), but also on powdery scab and black scurf.