Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Siv Lene Gangenes SkarSammendrag
Det ble i 2005 lagt frem resultater fra en stor markedsundersøkelse som viser at forbrukere med innvandrerbakgrunn etterlyser et stort antall råvarer til sin tradisjonsmat. Undersøkelsen avdekket et savn på 2.200 produkter, hvorav 950 var planteprodukter. Det ble også avdekket et savn om absolutt friske, nyhøstete varer i flere kvaliteter og sorteringer i grøntdisken. Mange av de savnede produktene kan dyrkes under norske forhold, men utfordringen er å få frø tilpasset nordiske vekstvilkår. Målet for arbeidet er å få til en økologisk (integrert) frøproduksjon av nye grønnsaksslag tilpasset norske vekstforhold. Arbeidet vil pågå årene 2009-2012, og er finansiert av Innovasjon Norge, SLF, Fylkesmannen i Aust-Agder og Grimstad Næringsråd. Flere av de ulike plantetypene tåler frost. Vekstpunktet dør ikke ved temperaturer godt under null. Dette gir gode muligheter for utvidet grønnsaksproduksjon i gode klimatiske områder av landet, samt økt grønnsaksproduksjon i nordlige strøk.
Sammendrag
Det gis en gjennomgang av det forskningsarbeidet som har blitt utført i ulike prosjekter på iberiaskogsnegl siste år. Blant annet diskuteres overvintring og bruk av biologiske og kjemiske midler.
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100% effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
De fleste blomsterfluene er viktige nyttedyr i en hage, dessverre er det mange som forveksler dem med stikkeveps. Men har man først lært å gjenkjenne blomsterfluene, setter man stor pris på dette innslaget i hagen.
Forfattere
Nagothu Udaya Sekhar V Geethalakshimi H Annamalai A LakshmananSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Rhizosfæren er sonen med jord og jordliv nærmest rundt en planterot. Det er sonen der biologien og kjemien i jorda er påvirket av rota og omvendt. Vi kaller den også for rotsonen. Denne sonen er omtrent 1 mm tykk, men har ingen klar grense. Det er et område med intens biologisk og kjemisk aktivitet som er påvirket av stoffer skilt ut av rota og av mikroorganismer som lever av disse stoffene.
Forfattere
Reidun Pommeresche Arne FjellbergSammendrag
Spretthaler (Collemboler) er en gruppe med små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og nedover i selve jorda til ca 15 cm dyp. De er viktige omdannere og nedbrytere av dødt plantemateriale og bidrar vesentlig til sirkulering av næringsstoffer. Navnet kommer av en «hoppegaffel» (furca) på bakkroppen. Denne er vanligvis foldet inn under dyret, men når den løses ut, spretter dyret opp i lufta og langt bortover bakken. Spretthalene kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp.
Forfattere
Reidun Pommeresche Øystein Haugerud Berit SwensenSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Forfattere
Reidun Pommeresche Kirsty McKinnonSammendrag
Kompostering er metoder der organisk materiale, for eksempel matrester, hagerester, halm og/ eller husdyrgjødsel, omdannes til næringsrik jord og humus. Organismer som trenger god tilgang på luft sørger for omdanningen, og komposten bør derfor stelles som et levende dyr. Den må ha en riktig blanding av mat (organisk materiale), vann og luft. I tillegg må den vendes og blandes. Sluttproduktet, kompostjorda, har ulike kvaliteter og bør brukes deretter.