Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen ikke hadde signifikant effekt på liggeatferd, men søyer oppstallet på flistalle var signifikant mer møkkete enn søyer på halmtalle. Det ble ikke oppnådd særlig varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle og mer varmgang. Dyrevelferden hos sau på flisbasert talle ble vurdert som tilfredsstillende, mens dyrevelferden hos sau på halmtalle var god. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til sau er gitt. Summary:
Forfattere
Anne-Kristin Løes Ingvar Kvande Geir Fisknes Arve LianSammendrag
Denne rapporten oppsummerer inntrykk fra en studietur til ulike biogassanlegg og forskningsmiljø på biogass på Østlandet i mai 2011, gjennomført av 14 deltakere fra nettverket Gårdsgass Midt-Norge. Rapporten refererer forfatternes inntrykk fra de stedene vi besøkte. Den er skrevet som en huskeliste for deltakerne på turen, men også med tanke på interesserte som ikke kunne delta.
Forfattere
Trond Rafoss Berit Nordskog Ragnhild Nærstad Ingerd Skow Hofgaard Halvard Hole Oleif Elen Guro BrodalSammendrag
Gårdsvarsling gjør det mulig å beregne lokalt tilpassede plantevernvarsler ved bruk av værvarsel og radarmåling av nedbør. Vanligvis beregnes plantevernvarsler på grunnlag av data fra værstasjoner, men mange gårdsbruk ligger langt unna nærmeste målepunkt. For disse brukene vil varsler basert på værvarsler og radarmålt nedbør være et godt alternativ. Gårdsvarsler tilpasset det enkelte gårdsbruk vil derfor øke nytteverdien av varslingstjenesten innen planteskadegjørere (VIPS) for mange dyrkere.
Forfattere
Jon Anders Stavang Henrik TellevikSammendrag
Friske bringebær til konsum er ei attraktiv vare som blir etterspurd året rundt. Med produksjonsklare bringebærplanter (langskot) kan ein produsere bringebær utanfor frilandssesongen i veksthus eller i plasttunnelar. Då er prisane gode og berekningar viser at denne produksjonen kan verte ein lønsam måte å produsere bringebær på. Prismessig konkurrerer ein då med importbær. I 2009 vart det produsert over 2 500 tonn bringebær i Noreg, og av dette gjekk om lag 800 tonn til friskkonsum. Vi har lite erfaring med dyrking av bringebær på langskot utanfor sesong i veksthus. Denne dyrkingsvegleiaren er utvikla over tre år (2009-2011) og byggjer på forskingsresultat som har kome fram i prosjekt støtta av Noregs Forskingsråd, BAMA, Gartnerhallen, to prosjekt støtta av Innovasjon Noreg og eitt prosjekt støtta av Regionalt Forskningsfond Vestlandet (BRINGINN).
Forfattere
Eva Skarbøvik Hans Christian Udnæs Anne Falk Øgaard Hans Olav Eggestad Thomas Rohrlack Jens Kristian Tingvold Turid Anne DragesethSammendrag
Rapporten gir resultatet av en utredning om Vansjøs manøvreringsreglement. Et utkast til nytt manøvreringsreglement er gitt. I tillegg er det utført hydrologiske analyser av ulike flomtiltak, resultatene viser bl.a. at en flomtunnel vil gi bedre flomdemping enn utsprengninger av Mosseelvas løp. Effekten av flom på innsjønære jordbruksområder er vurdert, men arbeidet må i første rekke ansees som et forsøk på å kaste lys over prosessene i forbindelse med denne problemstillingen, og resultatene fra disse beregningene har derfor stor usikkerhet.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Våren 2010 ble det anlagt to feltforsøk i bygg med ulike kombinasjoner/mengder av husdyrgjødsel og mineralgjødsel ved Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. Alle forsøksledd fikk tilnærmet lik mengde nitrogentilførsel totalt sett (sum husdyrgjødsel + mineralgjødsel). På grunn av en kald vår gikk rotutvikling og omdanning av organisk materiale i husdyrgjødsel sakte. Den kalde jorda resulterte også i tydelige symptom på svovelmangel i ruter som hadde fått mineralgjødsel uten svovel. Det var tydelige forskjeller gjennom hele vekstsesongen mellom ruter som fikk OPTI-KASTM og ruter som fikk OPTI-NSTM i tillegg til husdyrgjødsla. Rutene med OPTI-KASTM hadde lysere grønnfarge, kortere strå, og lavere avlingsnivå enn rutene med OPTI-NSTM.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Integrert plantevern er en overordnet strategi som tar i bruk alle teknikker som lar seg forene. Integrere på norsk betyr ”å sette sammen til et hele”. En god illustrasjon på integrert plantevern er et puslespill, der enkelte bit er en metode som kan brukes i bekjempelsen av en skadegjører (se fi gur under). Kjemisk bekjempelse kan benyttes i integrert plantevern, og her skiller integrert seg fra økologisk landbruk. Men kjemiske plantevernmidler kan benyttes bare hvis andre forebyggende og direkte tiltak ikke gir ønsket virkning og at en etter en systematisk overvåking av populasjonene av planteskadegjørere og de naturlige kontrollfaktorene anser dette nødvendig.
Sammendrag
Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for innhold av enkelte mykotoksiner i korn og kornprodukter til mat og fôr er fastsatt av Mattilsynet (i henhold til EU’s regelverk). Denne dyrkningsveiledningen gir, på bakgrunn av dagens kunnskap, råd om hvordan en kan redusere risikoen for utvikling av mykotoksiner i korn.
Sammendrag
Experiments were set up over two winter seasons on golf greens i the Nordic countries. Two mowing heights in the autumn and one late application of 0.2 kg N /100 m2 were examined for effects on winter survival and turf performance in the spring. There were small effects from mowing height, but partly significant positive effects of fertilization. The results form annual meadow grass (Poa annua) were not consistent, but red fescue (Festuca rubra), creeping bentgrass (Agrostis stolonifera) and velvet bent grass (A.canina) accorded.
Sammendrag
Jordlevende sopp vokser som lange trådformede strukturer kalt hyfer. Når flere hyfer vokser sammen dannes et hvitaktig mycel som vi kan se med det blotte øye. Sopp har ikke klorofyll og må derfor skaffe seg næring på annet vis. Det gjør de ved å hente næring fra organisk materiale i jorda, fra å bryte ned ferske planterester på overflaten og/eller ved å leve i samliv (symbiose) med levende planterøtter (bildet). Selv om man kan se store og små sopper på overflaten, er det alltid slik at mesteparten av soppen finnes under jordoverflaten.