Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
I de nye kostrådene fra Nasjonalt råd for ernæring er poteten tatt ut fra anbefalingen om å spise 5 porsjoner daglig med grønnsaker, frukt og bær. Begrunnelsen er manglende dokumentasjon omkring helseeffekt av poteter. Dette har skapt engasjement, blant annet i Fagforum Potet, som ønsker å få frem argumenter for potet som en sunn matvare. Intensjonen med de nye kostrådene har vært å bedre den norske folkehelsen. Fagforum Potet mener at å fjerne poteten fra anbefalingene vil virke mot sin hensikt. Norge har allerede et av Europas laveste potetforbruk samtidig som negativ fokus i media har gjort at mange ikke regner poteten som sunn. Dette kan bli forsterket når potet ikke lenger anbefales inkludert i "5 om dagen". Fagforum Potet mener at den negative omtalen i høyeste grad er ufortjent, og at redusert potetforbruk på sikt kan påvirke folkehelsen negativt. Det er tvert imot mange gode grunner til å anbefale potet som en sunn og næringsrik bestanddel i kostholdet. Poteten tilfredsstiller mange av de generelle kjennetegnene til frukt og grønt, som lav energitetthet og gunstig ernæringsmessig sammensetning, I tillegg gir den lite miljøbelastning i form av CO2. Den er også en viktig kulturbærer i Norge, med sin gode smak og unike variasjonsmuligheter.
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk ved Skogvatnet, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Statskog AS. Planområdet til Skogvatnet vindparkligger innenfor Sörkaitum samebys beiteområde og innenfor Baste samebys konvensjonsområde ”Bévgge”. Utredningsområdet brukes av reinen som et “trivselsområde” fra våren og gjennom sommeren. Enkelte reinsimler fra Sörkaitum sameby kan trekke helt vest mot området rundt Skogvatnet for å kalve. Simlene er sårbare for forstyrrelser i og like etter kalving. Rein fra Baste sameby brukerutredningsområdet fra slutten av juli og utover høsten. Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha stor til middels stor verdi for reindrifta. Reinokser er tradisjonelt mindre sårbar for forstyrrelser enn simler. Det er derfor sannsynlig at reinoksene delvis adapteres til anleggsaktiviteten. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av Skogvatnet vindkraftverk varierer fra store til små negative avhengig av i hvilken grad utbygger tar hensyn til reindrifta og hvor raskt reinen adapteres til vindkraftverket. De negative konsekvensene av nettilknytningen kan reduseres ved å velge jordkabel fra trafostasjonen i utredningsområdet til Brynvatnet. Det er viktig med god kommunikasjon mellom samebyene og driver av vindkraftverket for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
For å sikra ei vellukka økologisk fruktdyrking er det ein føresetnad at grunnleggjande faktorar er best moglege. Ei tilfredsstillande inntektsgjevande dyrking er avhengig av sortar som er sterke mot skadegjerarar, dyrkingssystem og vekst som gjer risikoen for skader minst mogleg. Opne tre og godt reinhald i og rundt frukthagen reduserer risikoen for skader av t.d. skadeteger. I økologisk fruktdyrking er hovudfokuset på førebyggjande tiltak. Dei viktigaste direkte tiltaka ein kan nytta i økologisk dyrking er olje og såpe mot skadedyr. Mot sopp kan ein nytta svovel og bikarbonat. Næringsforsyning påverkar plantene sin styrkje mot skadegjerarar, men generell gjødsling er ikkje teke med i denne planen. Kalsium er eit næringsemne som er særleg viktig for plantene/fruktene sin styrke mot skadegjerarar. Jamn vasstilgang er viktig for at kalsium skal verta transportert opp i trea. Likevel kan det ved spesielle klimatiske tilhøve, avlingsnivå m.m. vera rett å bladgjødsla med kalsiumklorid. Faktorar som må vurderast før ein evt. bladgjødslar med kalsium, er nemnt i eit eige ark. Det er mange tiltak som vert prøvd (t.d. forvirringsferomon, middel som er godkjende i andre land) og mange gode kjerringråd. I denne planen har me fyrst og fremst teke med dei direkte tiltaka mot skadegjerarar som er godkjende i økologisk fruktdyrking.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Spjeltfjelldalen i Hemnes kommune ligger naturskjønt til like øst for majestetiske Okstindan. Bioforsk Nord, Tjøtta har utført en verdivurdering og sårbarhetsvurdering for Spjeltfjelldalen, som et av flere prosjektet og tiltak Hemnes Reiseliv vil utføre for å nå et mål om bærekraftig reiselivsutvikling mot 2020. Spjeltfjelldalen er verdifull både med tanke på det rike fuglelivet relatert til det store, uberørte våtmarkskomplekset i dalen, botanikk og geologi. Store deler av dalen er vernet som naturreservat (Spjeltfjelldalen naturreservat). Da det er en potensiell konflikt mellom verneverdier og verdier generelt i dalen og økt ferdsel gjennom økt markedsføring, er det nødvendig å vurdere konsekvensene av dette gjennom en sårbarhetsvurdering. Man står overfor et paradoks når man snakker om ferdsel langs stien gjennom Spjeltfjelldalen. Den delen av stien som går gjennom skog og fjellvegetasjon er stort sett robust og trenger stedvis mer ferdsel for at stien skal opprettholdes som et synlig spor i landskapet. På de våteste partiene er stien imidlertid enkelte steder så sårbar at økt ferdsel frarådes hvis ikke det blir iverksatt forebyggende tiltak som klopping og/eller omlegging av stitrasé.
Sammendrag
De asiatiske trebukkene Anoplophora chinensis og Anoplophora glabripennis er påvist sporadisk fl ere ganger på løvtrær i Nord-Europa, etter at det er importert infi sert treemballasje, bonsaitrær m.m. fra Øst- Asia. Disse trebukkene er svært vanskelige å bekjempe, og kan utgjøre en alvorlig trussel for løvfellende grøntanleggsplanter, skogstrær og frukttrær. Vi bør derfor være oppmerksomme på store larveganger med sagfl is, sirkelrunde utgangshull og trebukker som ligner disse artene. Mistanke om funn bør meldes til Mattilsynet.
Sammendrag
Bioprospektering er leting etter interessante og unike organismer, gener og biomolekyler i naturen som har et kommersielt potensial. De potensielle bruksområdene for organismer og/eller forbindelser fra naturen er uendelig. Dette kan være i legemidler som eg. antibiotika, virusmedisin, kreftmedisin, betennelsesdempende medisin, bedøvelsesmidler og i medisinsk diagnostikk. Ekstrakter eller rene forbindelser kan brukes som naturlige herbicider, næring for planter, tilsetninger i dyre- /fiskefôr og som jordforbedringsmiddel. Det er også et stort potensial for produkter med helsefremmende effekt, kosmetikk og ekstrakter og/eller forbindelser som kan brukes i ulike typer industriell produksjon. På grunn av spesielt klima, god økonomi og en god kommunikasjon mellom FoU miljøer og næringsliv er potensialet for bioprospektering og teknologisk utnyttelse av naturskattene våre stor. I genbanker rundt omkring, både ved enhetene i Bioforsk, andre steder i Norge og i verden for øvrig er det lagret store mengder organismer (frø, kloner av planter, bakterier, sopp, etc..). Disse genbankene er et meget godt utgangspunkt for bioprospektering.
Forfattere
Marianne Bechmann Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Svein Skøien Lillian Øygarden Hugh Riley Trond Børresen Tore KrogstadSammendrag
I forbindelse med gjennomføring av vannforskriften er det blitt økt fokus på redusert og endret jordarbeiding som tiltak for å redusere fosfortilførslene fra jordbruket. Tidligere har det vært vekt på jordarbeidingstiltak på arealene med høyest erosjonsrisiko, men for å oppnå tilstrekkelige reduksjoner i fosfortilførsler til utsatte vannforekomster er det enkelte steder planer om å gjennomføre mer omfattende endringer i jordarbeiding også på flatere arealer. Det var derfor behov for en oppdatert kunnskapsstatus om effekter av jordarbeidingstiltak på arealer både med høy og lav erosjonsrisiko. I denne rapporten er det gjort en sammenstilling av alle tilgjengelige forsøk med jordarbeiding under nordiske forhold. [...]
Sammendrag
Studier av forskjeller i beitepreferanser mellom høytytende og moderat ytende melkekuraser er foreløpig få. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om eventuelle reelle forskjeller. I dette prosjektet undersøkes det om det kan påvises forskjeller i beitepreferanser mellom ”gamle” og ”moderne” raser i melkekubesetninger som går på beite i seterområder i Trøndelag, Norge, og i Härjedalen, Sverige.
Forfattere
Jon Anders Stavang Geo van Leuwen Eivind Vangdal Marit Espe Bjørn Tore Lunestad Amund MågeSammendrag
Fosfor er eit viktig næringsemne i all gjødsel og tilgong til dette mineralet er ein føresetnad for oppretthald av verdas landbruksproduksjon. Men dei kjende globale ressursane minkar raskt, og på sikt vil dette truge den globale matforsyninga. I Hardanger har Bioforsk, NIFES, LiftUp Aqua og Lingalaks gått saman i eit pilotprosjekt for å fange opp fosforrik feces frå opne merdar i sjø, for deretter å nytte slammet utan avsalting som gjødsel til planter. I eit forsøk under kontrollerte forhold har vi dokumentert ein positiv gjødselverknad på plantevekst av feces, og vi trur at marint fosfor kan verte ei viktig supplerande gjødselkjelde i framtidas landbruk.