Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Authors
Svein SkøienAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
I denne rapporten vurderers mulige økologiske effekter av avrenning fra snødeponiet på Åsland til Gjersrudtjernbekken i Oslo kommune. Det var relativt liten forskjell mellom bunndyrsammensetningen ved stasjonene i Gjersrudtjernbekken ved prøvetakingstidspunktet. Det var ingen særlig forskjell i økologisk tilstand oppstrøms og nedstrøms kulvert fra snødeponi. Trolig vil vannkvaliteten være såpass skiftende gjennom sesongen at artssammensetningen av bunndyr også vil kunne variere betydelig gjennom sesongen. Det er trolig at en supplerende prøvetaking av Gjersrudtjernbekken, med mye snøsmelting om våren, vil kunne avdekke effekter av vann fra snødeponiet på den økologiske tilstanden.
Abstract
I denne rapporten presenteres resultatene fra bunndyrundersøkesler i Kjerringdals- og Fidjebekken. Formålet med undersøkelsen var å få en oversikt over bunndyrsamfunnet i Kjerringdalsbekken og undersøke om det har vært en negativ påvirkning fra byggingen av Rv465. Stasjonen i Fidjebekken er uberørt av vegbyggingen og ble brukt som referanse. På begge stasjonene ser tilstanden ut til å være forholdsvis god mht til organisk belastning, og også forsuring, spesielt på stasjon 1. Forskjeller mellom stasjonene kan skyldes naturlig variasjon. Basert på forskjellen mellom berørt og uberørt lokalitet, mht til vegbygging, kan vi derfor ikke påvise eller avkrefte at vegbyggingen har hatt noen betydelig effekt på bunndyrene. Det må også tas forbehold mht konklusjonen da vi kun har en prøve i tid og rom fra hver bekk.
Abstract
Fusarium langsethiae er et stort problem i nordisk kornproduksjon. Den forekommer i hovedsak på havre, men finnes også på bygg og i svært liten grad i hvete. Når kornet blir angrepet av Fusarium- sopper kan man vanligvis se skadene fra soppen og dermed vurdere hvor stort angrepet er. Dette er ikke tilfelle for F. langsethiae, som opptrer uten symptomer på havre. Dette kan gi en falsk trygghet, fordi akkurat denne arten produserer de mest giftige av Fusarium trichothecenene, T-2 og HT-2 toksin. For å forstå mer om F. langsethiae har vi studert genuttrykket av soppen under tre forskjellige betingelser, 1) på havrekorn, 2) på blomstrende havreaks og 3) på et næringsrikt vekstmedium. Den tredje prøven ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Fra disse tre eksperimentene har vi sekvensert de aktive soppgenene. Vi har benyttet en ny metode (454 pyrosekvensering) som gir ufattelige mengder data, i dette tilfellet 1,3 millioner sekvenser. Man bruker deretter bioinformatiske verktøy for å finne ut hvilke biologiske mekanismer som fungerer under de forskjellige betingelsene. Vi vil presentere noen resultater fra dette studiet. F. langsethiae er foreslått å være i slektskap med F. sporotrichioides, som produserer de samme toksinene, HT-2 og T-2. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av sekvensering av enkelte gener, sammenligning av metabolske profiler, morfologisk karakter mm. Resultater fra vår studie, som er basert på store menger sekvensdata, viser at F. langsethiae har mer likhet med en annen viktig sopp, F. graminearum. Denne Fusarium-arten produserer toksinet deoxynivalenol (DON), og er vanlig å finne i norsk korn. Dette viser at selv om to arter produserer samme toksiner, trenger de ikke være i nært slektskap. En annen egenskap som er funnet hos F. langsethiae, er sannsynlig produksjon av en ny forbindelse som til nå ikke er kjent i norsk korn. Ingen andre Fusarium arter er kjent for å produsere denne metabolitten. På korn-mediet er alle genene som behøves for syntesen av dette stoffet, høyt uttrykt. Neste skritt er å se om vi finner stoffet i kornprøver. Giftigheten til dette stoffet er fremdeles ukjent, men det kan vise seg å utgjøre et nytt problem hvis det er vanlig forekommende i havre. Dette viser at med bioinformatiske metoder kan man avdekke nye egenskaper som i utgangspunktet er skjulte hos soppene.
Abstract
Fusarium langsethiae er et stort problem i nordisk kornproduksjon. Den forekommer i hovedsak på havre, men finnes også på bygg og i svært liten grad i hvete. Når kornet blir angrepet av Fusarium- sopper kan man vanligvis se skadene fra soppen og dermed vurdere hvor stort angrepet er. Dette er ikke tilfelle for F. langsethiae, som opptrer uten symptomer på havre. Dette kan gi en falsk trygghet, fordi akkurat denne arten produserer de mest giftige av Fusarium trichothecenene, T-2 og HT-2 toksin. For å forstå mer om F. langsethiae har vi studert genuttrykket av soppen under tre forskjellige betingelser, 1) på havrekorn, 2) på blomstrende havreaks og 3) på et næringsrikt vekstmedium. Den tredje prøven ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Fra disse tre eksperimentene har vi sekvensert de aktive soppgenene. Vi har benyttet en ny metode (454 pyrosekvensering) som gir ufattelige mengder data, i dette tilfellet 1,3 millioner sekvenser. Man bruker deretter bioinformatiske verktøy for å finne ut hvilke biologiske mekanismer som fungerer under de forskjellige betingelsene. Vi vil presentere noen resultater fra dette studiet. F. langsethiae er foreslått å være i slektskap med F. sporotrichioides, som produserer de samme toksinene, HT-2 og T-2. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av sekvensering av enkelte gener, sammenligning av metabolske profiler, morfologisk karakter mm. Resultater fra vår studie, som er basert på store menger sekvensdata, viser at F. langsethiae har mer likhet med en annen viktig sopp, F. graminearum. Denne Fusarium-arten produserer toksinet deoxynivalenol (DON), og er vanlig å finne i norsk korn. Dette viser at selv om to arter produserer samme toksiner, trenger de ikke være i nært slektskap. En annen egenskap som er funnet hos F. langsethiae, er sannsynlig produksjon av en ny forbindelse som til nå ikke er kjent i norsk korn. Ingen andre Fusarium arter er kjent for å produsere denne metabolitten. På korn-mediet er alle genene som behøves for syntesen av dette stoffet, høyt uttrykt. Neste skritt er å se om vi finner stoffet i kornprøver. Giftigheten til dette stoffet er fremdeles ukjent, men det kan vise seg å utgjøre et nytt problem hvis det er vanlig forekommende i havre. Dette viser at med bioinformatiske metoder kan man avdekke nye egenskaper som i utgangspunktet er skjulte hos soppene.
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Artikklen gir et sammendrag av de viktigste "nyheter" på Norsk frøavlerlags fagtur til Danmark sommeren 2010. Se Bioforsk rapport om samme emne.
Authors
Margarita Novoa Garrido Lise Aanensen Hans Jørgen S. Larsen Søren K. Jensen Håvard SteinshamnAbstract
E vitamin er nødvendig for drøvtyggere for å opprettholde et velfungerende immunsystem, høy reproduksjonsnivå, og god melk- og kjøttkvalitet. Innholdet av antioksidanter i råmelken påvirker absorpsjonen av antistoffer hos nyfødte kalver. Selen innholdet i jord og dermed hjemme dyrket grovfôr kan være fattig på selen. Hvis grovfôret også er fattig på E vitaminet, som samhandler sine biologiske effekter med selen, kan underforsyning lett oppstå. Derfor blir rasjonene til drøvtyggere supplert med syntetisk produsert E vitamin for å sikre tilstrekkelig inntak av E vitamin. Det er imidlertid kjent at syntetisk E vitamin består av 87,5 % molekyler med ikke-naturlig konfigurasjon og som biologiske ikke er like effektiv. Av denne grunn er det viktig å finne alternative naturlige vitamin- og antioksidantkilder som er billig, bærekraftig å utvinne og enkle å håndtere, spesielt med tanke på økologisk husdyrproduksjon, men også for tradisjonell husdyrproduksjon. Det ble derfor gjennomført et forsøk med drektige søyer for å teste tang og naturlig E vitamin som mulige kilder for E vitamintilskudd og deres effekt på dyrehelsen hos søyene og avkommene.
Authors
Harald Volden Harald VoldenAbstract
Fôropptaket hos storfe er i hovedsak bestemt av: 1) dyrets inntakskapasitet (IC), kvaliteten på grovfôret og 3) samspillet mellom grovfôr og kraftfôr. Det sistnevnt er først og fremst best av substitusjonseffekten, dvs. hvordan kraftfôrmengden reduserer opptaket av grovfôr. Hos voksende storfe er IC regulert av dyrets vekt og tilvekst. Egenskaper ved grovfôret er først bestemt av egenskaper som fordøyelighet, fiber innhold (NDF), gjæringskvalitet og partikkelstørrelse. I NorFor er surfôrets potensiale for foropptak bestemt av fylleverdien (FV) som er beregnet ut fra fordøyeligheten av organisk stoff (OMD), NDF innholdet og innholdet av gjæringsprodukter, bestemt som totale syrer og ammoniakk. I Norge er timotei den viktigste grasarten og den kjennetegnes ved god smaklighet, og høy fordøyelighet og god fiberkvalitet når den høstes ved et tidlig til middels utviklingsstadium. En svakhet ved timotei er imidlertid at den har dårlig holdbarhet ved et intensivt driftsystem dvs. flere høstinger. Raisvingel er et interessant alternativ til timotei i et intensivt driftsystem da den bedre tåler flere høstinger og har en næringsverdi som ser ut til å være på høyde med timotei. Raisvingel sorten Felina har i tidligere studier vist seg å være en interessant fôrvekst basert på dens overvintringsevner. Imidlertid har det vært reist spørsmålstegn ved smakeligheten til raisvingel. Ut fra det vi kjenner til er det ikke gjennomført fôringsforsøk med okser hvor timotei og ulike sorter av raisvingel er sammenlignet for å studere effekten på tilvekst og fôropptak. Formålet med denne undersøkelsen var å sammenligne timotei (Phleum pratense ) sorten Vega, med X-Festulolium sortene Felina (Lolium multiflorum x Festuca arundinacea) og Felopa (Lolium multiflorum x Festuca pratensis ).