Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Anita Land Reidun PommerescheSammendrag
Vi hadde en fagstand om økologisk landbruk og biologisk mangfold. Målet var å formilde om dette temaet til ulike skoleklasser som besøkte ulike fagposter på standen. Det var 14 ulike klasser som var innom og fikk et miniforedrag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Biochar: Structure, Stability, and Sequestration
Alice Budai, Samuel Abiven, Daniel Rasse
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2011 ble det utført ett feltforsøk med ettårig (westervoldsk) raigras på Bioforsk Landvik (Grimstad) hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) med Minorga-gjødsel fra ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel fra Yara (OPTI-KAS™ 27-0-0 og OPTI-PK™ 0-5-17). Gjødsla ble moldet ned like før såing av graset, og det var lagt opp til to fôrslåtter i løpet av vekstsesongen. Det var en svært fuktig sommer og høst, og Minorga-gjødsla (pellets) løste seg raskt opp. Klorofyllmålinger viste ingen sikre forskjeller i nitrogenopptak mellom planter gjødslet med Minorga- eller Yara-gjødsel. Ved første høstetid økte TSavlingene med stigende N mengder, både av Minorga- og Yara-gjødsel. I middel for de to gjødseltypene var økningen 167, 369 og 516 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg N/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett N-mengde. Ved andre høsting, da ettervirkningen av vårgjødsling ble målt, var det også små og usikre forskjeller mellom de to gjødseltypene. Flere forsøk, også under tørrere vekstforhold, er nødvendig før endelig vurdering av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras.
Sammendrag
I perioden mai – august 2010 ble det utført et potteforsøk i veksthus under naturlige lysforhold på Bioforsk Landvik, Grimstad. Tolv organiske gjødseltyper ble sammenlignet med mineralgjødsel (Opti KAS 27-0-0) og et ugjødsla kontrolledd. Gjødsla (4 kg N/daa) ble tilført når engsvingelplantene hadde 2-3 vegetative skudd, og virkningen på skuddutvikling, tørrstoffproduksjon og N-opptak ble registrert en, tre, seks og ti uker etter gjødsling. Pottene ble vannet tre ganger i uka, enten til feltkapasitet (ledd A) eller med dobbelt så mye vann som i ledd A,(overskuddsvanning) gjennom hele forsøksperioden. De organiske gjødseltypene som ble prøvd ut var enten i fast form (gjødsel i pulver/gryn-form eller med pellets-struktur basert på kjøttbeinmel eller hønse/kyllinggjødsel i fra Norsk Protein AS, Norsk Naturgjødsel AS, Grønn gjødsel AS og Binadan AS) eller i flytende form (Biorest fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, flytende organisk gjødsel fra Vadheim Groplex og blautgjødsel av gris og storfe). [...]
Sammendrag
Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Mål med prosjekt FJELLFRØ er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere dette materialet, (3) å utføre frøavlsforsøk, og (4) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Innovasjon Norge, Innovasjon Telemark, NVE og Statkraft Energi AS finansierer prosjektet gjennom kontantbidrag, og samtlige prosjekteiere gjennom egeninnsats. Opprinnelig var prosjektperioden fra og med 2007 til og med 2010, men Styringsgruppa for prosjektet vedtok 20.april 2010 å forlenge prosjektperioden til 31.desember 2011. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa engasjert Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Foreliggende rapport gir en oversikt over oppformering, forsøk og demonstasjonsfelt i 2010 og trekker opp videre planer for siste prosjektår 2011.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
For å unngå at frøenga tetner til når den blir eldre er stripetynning med Roundup aktuelt. Virkningen ser imidlertid ut til å være avhenging av tettheten på frøenga om høsten og av hvilken halmbehandlingsmetode som er valgt. I ett felt i Re (Vestfold) i 2009-10 hvor skuddtettheten like etter tresking av førsteårs frøeng var lav (400 skudd/m2) gav stripetynning til ulike tider om høsten og våren ingen avlingsgevinst i andre engår sammenlignet med ubehandla ruter uansett om halmen var fjernet eller kuttet. I et annet tilsvarende felt i Tønsberg (Vestfold) i 2008-09 med høyere skuddtetthet om høsten (912/m2) var det derimot positiv å stripesprøyte, spesielt like etter frøhøsting, med tanke på avlingsnivået i andre engår. Den positive effekten var imidlertid mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet, trolig fordi det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. I det andre året etter behandling var det bare små og usikre avlingsforskjeller i Tønsberg-feltet uansett behandling. Dette kan tyde på at skuddtettheten på tynna og utynna ruter jevnet seg ut slik at den positive tynningseffekten ble kortvarig. Erfaringene så langt tilsier altså at skuddtettheten om høsten må vurderes før en velger å stripetynne med Roundup. Generelt vil det være mindre behov for kjemisk tynning i frøenger hvor halmen er kuttet ved tresking (naturlig tynning) enn i frøenger hvor halmen er fjernet.
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. AamlidSammendrag
Forsøk gjennom to vintre på golfgreener i Norden viste lite effekt av økt klippehøyde om høsten, men positiv effekt av sen høstgjødsling; 0,2 kg N pr 100 m2 etter at veksten var avsluttet. Vinterskadene ble litt redusert og gresset ga et bedre inntrykk om våren. Det var forskjell på gressartene. Tunrapp (Poa annua) viste ikke klar respons på behandlingen, mens rødsvingel (Festuca rubra), krypkvein (Agrosis stolonifera) og hundekvein (A.canina) delvis ga signifikante resultater. Experiments were set up over two winter seasons on golf greens i the Nordic countries. Two mowing heights in the autumn and one late application of 0.2 kg N /100 m2 were examined for effects on winter survival and turf performance in the spring. There were small effects from mowing height, but partly significant positive effects of fertilization. The results form annual meadow grass (Poa annua) were not consistent, but red fescue (Festuca rubra), creeping bentgrass (Agrostis stolonifera) and velvet bent grass (A.canina) accorded.
Forfattere
Marianne Østerlie Rolf NestvoldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag