Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bioforsk Jord og miljø utarbeidet i 2006 en avløpsplan for ølnester hyttegrend i Sør-Aurdal kommune, med en søknad om utslippstillatelse. Det ble da laget en samlet plan for rundt 100 hytter på ølneseter. Forslaget til løsning var da et felles avløpsrenseanlegg fra den konsentrerte delen av hyttefeltet.Fellesanlegget for rundt 75 hytter skulle bestå av et mekanisk-biologisk-kjemisk renseanlegg før utslipp i grunnen. De første årene, ved opparbeidelse av hyttefeltet, skulle begrensede mengder avløpsvann ledestil rensing i stedlige jordmasser. For den delen av hyttefeltet som hadde "spredt bebyggelse", rundt 25 hytter, skulle avløpsvannet renses lokalt. Toalettavløp skulle for de fleste av disse hyttene ledes til tett oppsamlingstank, alternativt annen avløpsfri toalettløsning. Det ble planlagt felles vannforsyning fra borebrønn for hele hyttefeltet. Etter ønske både fra utbygger og hytteeiere i den delen av ølneseter som har spredt bebyggelse, samt enkelte hytteeiere i vestre del av Bøhnseter hyttefelt, er det nå ønskelig å etablere felles avløpsrense-anlegg for hele ølneseter og vestre del av Bøhnseter. Dette vil være et hyttefelt med rundt 160 hytter. Det er ønskelig å etablere et mest mulig kostnadseffektivt og driftsekstensivt anlegg, samt utnytte de stedlige jordmassers rensekapasitet maksimalt. Det er også viktig at renseanlegget kan bygges ut etappevis.
Forfattere
Rolf Nestby Inger Martinussen Arnfinn Nes Nina Opstad Jens Rohloff Erik Joner Tore KrogstadSammendrag
I et fireårig prosjekt på ville blåbær finansiert av Norges forskningsråd og private deltakere, er det nå gjennomført undersøkelser i tre år. Det er anlagt forsøk i skogsfelt i Hedmark (61°N), Nord-Trøndelag (64°N) og I Bardu (68°N). I feltene er det plassert klimastasjoner og det er tatt ut jordprøver for å bestemme innhold av mineraler og tykkelse på jordskikt. Ved feltetablering ble det gjennomført en bestemmelse av botanisk sammensetning. Hensikten med forsøkene i skogsfeltene er å undersøke virkning av klima, jordtype, gjødsling og høstetidspunkt på vekst, avling og fruktkvalitet. I tillegg ble det anlagt to feltforsøk på dyrket mark på Bioforsk Kvithamar for å undersøke virkning av gjødsling på etablering og vekst av blåbærplanter og utvikling av mycorrhiza . I tillegg er det utført kontrollerte vekstforsøk i fytotron på Bioforsk Nord Holt, forsøk med oppformering på Bioforsk Øst Apelsvoll og ved "University of Natural Resources and Applied Life Science" i Wien. I 2009 startet prosjektet enundersøkelser på blomsterknopputvikling på Bioforsk Apelsvoll. Fra disse feltene og noen felt som kun er med for innsamling av bær, er det hvert år samlet inn prøver av bær for analyse av innholdsstoffer ved NTNU og til produktutvikling ved Tine AS og Skartnes gård (Snåsa). I tillegg til å være en del av en nasjonal undersøkelse, blir Bardufeltet brukt i lokal skolesammenheng av gårdeieren. Prosjektet har internasjonalt samarbeid med land i Norden og med Østerrike, Canada og Tsjekkia. Det er i tillegg knyttet to masterstudenter ved NTNU til prosjektet. Begge studiene er rettet mot genetisk variasjon i populasjoner av blåbær.Analyser over to år har vist at Innholdsstoffer i bærene har variert mellom regioner og år. I 2008 var for eksempel innholdet av antioksidanter høyere i regionene nord for enn sør for Dovre , men i 2009 var det ingen entydige forskjeller. Dette tyder på at region har betydning for utvikling av antioksidanter men at også variasjoner i klima spiller en avgjørende rolle. Det ble også funnet forskjeller i innholdet av sukker mellom høstetidspunkter. Gjødsling av skogsfelt og felt på dyrket mark har gitt utslag på fruktavling og vekst. I forsøket der tuer av skogsblåbær fra en hogstflate med gran ble flyttet til dyrket mark ble både blåbærplanter og mycorrhiza som fulgte med plantene, etablert. I fytotronforsøk viste det seg at nordlige kloner startet modningen tidligere og ga større avling ved lav temperatur (12C) og lang dag enn sørlige kloner, men det var også stor variasjon mellom kloner innen region.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer noen viktige problemstillinger og FoU-utfordringer innen temaet ”biologisk mangfold knyttet til grønnstruktur”. Den grønne strukturen i byer og tettsteder kan ha stor betydning for det biologiske mangfoldet. Gamle trær og restarealer med lang kontinuitet er særlig viktige habitater. Biodiversiteten trues imidlertid bl.a. av fragmentering av slike habitater og av fremmede arter. Norge har gjennom Rio-konvensjonen forpliktet seg til å ta vare på biologisk mangfold, også i urbane strøk. Ivaretakelse av biologisk mangfold ved byutvikling forutsetter at man har god kunnskap om byens økologiske nettverk, hvordan landskapsstrukturen påvirker det stedegne biologiske mangfoldet, hvordan og i hvilken grad fremmede arter er en trussel, hvordan verdifulle habitater bør skjøttes m.v. Denne kunnskapen må komme tidlig inn i planprosessen. Rapporten gir også eksempel på hvordan kompetansen i Bioforsks kulturlandskapsgruppe kan være til nytte i denne sammenheng.
Sammendrag
Bioforsk had the pleasure of hosting the Nordic Baltic Potato Tuber-Disease Workshop 2011 (PTDW 2011) at Hamar, Norway 16-18 November 2011. The workshop was mainly aimed at potato advisors, including the potato industry, and scientists from the Nordic and Baltic countries. In addition, we also had participants that are plant breeders, students, and and other people interested in potato quality. In totalthere were about 60 participants at the workshop from the Nordic countries, UK, Switzerland, USA and China. This Workshop was an activity in Bioforsk project: “Improved potato quality by reduced skin blemishdiseases (scab and scurf) in Norwegian potato production” (2008-2012). This project was financed by grants from the Research Council of Norway, the Foundation for Research Levy on Agricultural Products, the Agricultural Agreement Research Fund, and Norwegian potato growers and food industries; Gartnerhallen, Bama, ICA-Norge, NF-Grønt, KiMs and Maarud. The foreign experts attached to this project, Alison Lees (UK), Leslie Wanner (USA) and Jari Valkonen(Finland), were contributors in the workshop. In addition invited speakers were Lv Dianqiu from Chinaand Ueli Merz from Switzerland. The workshop had 5 different sections, in which the 3 first had presentations from the project:1. Occurrence of skin blemish diseases in the Nordic and Baltic countries2. Diagnosis and biology of different skin blemish pathogens3. Control of skin blemish diseases4. Research activities on other potato tuber diseases in Nordic and Baltic countries5. Future challenges In the table of contents, the abstracts are presented in the same order as found in the program. The scientific workshop committee consisted of Jari Valkonen (Finland), Björn Andersson (Sweden), BentJ. Nielsen (Denmark) and Arne Hermansen (Norway).
Forfattere
S Manasi Ingrid Nesheim KJ Joy Suhas Paranjape KV Raju Nagothu Udaya SekharSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria Strandberg Trygve S. AamlidSammendrag
Presentation for foreign visitors
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved hjelp av GPS-sporinger og feltobservasjoner, ble beitemønsteret til kyr på to setrer i Budalen (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag) studert. Resultatene viser at kyrne brukte store beitearealer omkring setrene, og at de til dels oppsøkte de mest urterike områdene.