Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det skapes mindre gass fra ren husdyrgjødsel enn fra matavfall og forskjellige energivekster. Derfor er det fornuftig å tilføre forskjellig annet organisk avfall sammen med husdyrgjødsla i biogassproduksjonen. I Norge er det til nå bare bygget et par gårdsanlegg for produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel. Det er imidlertid stor interesse for slike anlegg, og det blir trolig bygget flere i åra framover. Da kan det være greit å ta en titt til våre naboer i Europa og se hvordan de gjør det der. Særlig i Tyskland er det mange anlegg som i tillegg til husdyrgjødsel bruker ulike energivekster, først og fremst fôrmais og helsæd av vinterrug, for å øke gassproduksjonen. Disse vekstene er valgt ut i fra hensyn til høg produksjon av biomasse til låg kostnad og til ønskelig kjemisk sammensetning.
Forfattere
Gunn Mari Strømeng Andrew Dobson Abdelhameed Elameen Sonja S. Klemsdal Jorunn Børve Arne Stensvand Thomas SundelinSammendrag
Artikkelen forteller om Colletotrichum acutatum i norsk jordbærproduksjon, om vertplanter for soppen, om genetiske analyser av soppisolater fra ulike vertplanter og smitteforsøk i jordbær og kirsebær.
Sammendrag
Denne artikkelen forteller om et nordisk prosjekt på Colletotrichum acutatum i jordbær og kirsebær. Artikkelen har vekt på genetisk variasjon og evne til kryss-infeksjon av isolater mellom ulike vertplanter. Hovedkonklusjonen så langt er at isolater fra jordbær er mer aggressive på jordbær enn isolater fra andre vertplanter.
Forfattere
Arne Stensvand Belachew Asalf Håvard Eikemo Andrew Dobson Anne Marte Tronsmo David M. Gadoury Robert C. SeemSammendrag
Denne artikkelen omhandlar resultat frå prøving av ulike alternative middel mot jordbærmjøldogg. Forsøka vart gjort i laboratorium, veksthus og plasttunnel.
Forfattere
Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Sissel Torre Maria-Luz Herrero David M. Gadoury Hans Ragnar GislerødSammendrag
Denne artikkelen forteller om et doktorgradsarbeid ved UMB der det ble vist at ved å øke daglengden fra 16-18 timer til 20-24 timers lys, så vil angrep av mjøldogg i veksthusroser reduseres betydelig. Det er først og fremst rødt lys som hemmer soppen.
Sammendrag
Det vert her rapportert frå forsøk med lagring av eple av sorten Aroma i kontrollert atmosfære ved ulike temperaturar og oksygennivå. Det var dårlegare fruktkvalitet og meir alderssamanbrot i eple lagra i vanleg luft samanlikna med lågt oksygennivå. Mengd bitterrote (den mest vanlege lagersjukdomen i forsøka) var også noko påverka av oksygennivået, men resultata her var ikkje heilt eintydige.
Sammendrag
Denne artikkelen skildrar resultat frå sprøyteforsøk mot lagerrote i eple med fokus på bitterrote. Førebyggjande sprøyting med Delan (aktivt stoff: ditianon) virka godt mot bitterrote.
Sammendrag
Growth, death and N dynamics of leaves, stolons and roots of harvested and unharvested white clover (cv.""Snowy"") were studied in a pot (Sturite et al., 2006) and a combined plot and root window experiment in southeast Norway (Sturite et al., 2007). Leaves of undisturbed plants contained 1.5 g N pot-1 or 6 g N m-2 in late autumn (roughly assuming 4 plants m-2). About 60% of the leaves turned over within the growing season. Thus, in an established, undisturbed white clover stand, leaf turnover would contribute 9 g N m-2 during the growing season. For stolon and root segments tagged during the first growing season, 100% and 91%, respectively, were still present in late autumn. By the end of the second growing season, the corresponding values were 77% and 46%. Thus, dead stolons and roots contributed substantially more to N deposition in the soil in the second than in the first growing season. If taking the turnover of all plant organs into account, the gross N input to the soil-plant system during the two growing seasons would amount to 63 g N m-2. This corresponded to a 2.5-fold increase over the total N in the shoots harvested during the same period.
Sammendrag
Modellsimuleringar med utgangspunkt i vêrdata for Sola, Gardermoen, Værnes og Tromsø gir ikkje sikre haldepunkt for at klimaendringar har gitt grunnlag for tidlegare førsteslått. Det var berre på Gardermoen at begynnande skyting hos timoteien har komme stadig tidlegare gjennom førtiårsperioden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag