Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I ei førsteårs frøeng av Grindstad timotei i Vestfold ble stripetynning med 25 cm avstand prøvd ut, både om høsten og våren, på ruter hvor halmen enten var kuttet ved tresking eller fjernet like etter tresking. Stripetynningen hadde positiv virkning på avlingsnivået i andre engår. I middel for ulike halmbehandlinger var avlingsgevinsten, sammenlignet med usprøyta ruter, størst på ruter tynna tidlig om høsten (22 %) og like etter vekststart om våren (21 %). Den positive effekten av å stripetynne var mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet. Trolig har dette sammenheng med at det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. Forsøkene fortsetter med utlegg av nye felt i 2010. I tillegg tar en sikte på å følge de samme forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Oleif Elen John Ingar Øverland Stein JørgensenSammendrag
I frøeng av timotei og engsvingel hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt. Beste tidspunkt for sprøyting vil avhenge av værforholda i vekstsesongen. I 2009 var det fuktigere vær, og dermed bedre vilkår for soppsjukdommer, i siste enn i første halvdel av vekstsesongen. I et felt i Vestfold med engsvingel var de fuktige værforholda trolig årsak til at sein sprøyting ved Z 50 gav bedre beskyttelse og høyere frøavling enn ruter som var sprøytet tidligere i vekstsesongen (Z 31). Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 49, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I middel av alle tre felt med timotei i 2008-09 og ett felt med engsvingel i 2009, hvor det var en del smitte av brunflekk, ble de høyeste frøavlingene og best lønnsomhet oppnådd på ruter som var sprøytet med kombinasjonen 75 g/daa Acanto Prima ved Z 31 og 40 ml/daa Proline ved Z 49. I de to artene førte denne bekjempingsstrategien til at frøavlingen økte med henholdsvis 10 og 28 prosent sammenlignet med usprøyta ruter I ett forsøk med engsvingel i Hedmark i 2009 hvor det var lite soppangrep var det ikke lønnsomt å bruke soppmiddel. Det er derfor nødvendig med flere forsøk før endelig anbefaling om soppsprøyting kan gis.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove LindemarkSammendrag
Behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret er størst når tettheten av timoteiskudd ved tresking er lav (
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk Øgaard Tyra RisnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Janis Galis Tor Håkon SivertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Julestjerne er den potteplanten det lages flest av i Norge, rundt 6 mill planter hvert år. Førstehåndsverdien for julestjerne produsert i Norge er rundt 75 mill kr og utsalgsprisen 4-5 ganger høyere. Julestjerne er også en av de viktigste potteplantene i verden. I USA omsettes årlig ca 60 mill og i Europa ca 100 mill planter. I Kina blir julestjerne mer og mer verdsatt. Den blir brukt til pynting på offentlige steder og ved feiring av nasjonaldagen. Julestjerne vil fortsatt dominere blomstermarket i både Norge og verden forøvrig. Bioforsk Plantehelse har forsket på virus og andre sjukdommer i julestjerne siden 1990-tallet. Vi har brukt nye metoder for genetisk transformering og ny kunnskap om planters resistens mot virus. Nå har vi en genmodifisert julestjerne som er resistent mot et vanlig virus, poinsettiamosaikkvirus. Resultatene fra dette arbeidet er ikke bare et spennende plantemateriale. Vel så viktig er etableringen av en metode for genetiske transformering av julestjerne. Det åpner muligheter for å lage planter som både er mer kompakte og mer resistente mot viktige skadegjørere. Slike planter kan dyrkes fram med redusert bruke av kjemikalier - noe som er svært viktige for en mer miljøvennlig dyrking.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Forsøk i vintersar (Satureja montana) og sommarsar (Satureja hortensis) ved Bioforsk Øst Kise og Apelsvoll 2005 - 2009
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Kryddertimian (Thymus vulgaris), breibladtimian (Thymus pulegoides), sitrontimian (Thymus x citriodorus) og kryptimian (Thymus serpyllum) i forsøk ved Bioforsk Øst Kise og Apelsvoll 2005 - 2009