Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ædelgran-seljepilrust værtskifter mellem seljepil og ædelgranarter, herunder nordmannsgran. Skaden optræder ikke så hyppigt, men består af gule nåle på årsskuddene i sensommeren, samt nålefald senere på året. Bekæmpelse er vanskelig og sjældent nødvendigt, men kan bestå i at fjerne seljepil.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
I den nye landbruksmeldinga har økologisk landbruk en selvsagt plass, som spydspiss for miljø og dyrevelferd og med bakgrunn i en jevnt økende interesse blant forbrukerne. Regjeringen har satt et ambisiøst mål om 15 prosent økologiskproduksjon og forbruk, selv om det nylig ble utsatt fra 2015 til 2020. Målet er sammensatt, og måloppfyllelsen må bli variert. 15 prosent av baconforbruket erneppe økologisk i 2020, men for andre produksjoner kan økoandelen bli høyere. Flere fylker har nå 10 prosent omlagt areal, men utviklingen hemmes av manglende satsning fra markedsaktørene. TINE og Nortura gir gass og bremser om hverandre.Økobønder får bedre betalt for (ku-)melka, men markedsføringen er laber. Nortura la ned mye ressurser i Norgården, men kort tid etter ble det leveringskutt og reduserte priser. Kanskje må det private aktører til for at destore skal ta økologien på alvor? Når en liter økomelk kan selges for 17 kr per liter, er det vel bare et spørsmål om tid før bønder nær Oslo etablerer et eget meieri? Store økologiske samdrifter har vi allerede mange av på Østlandet.Den norske landbrukspolitikken favner mange mål. Felles for de flesteer at utviklingen går jevnt og trutt i feil retning. Det må bety at andremålsettinger er overordnet, selv om disse sjelden er tema for festtaler.Forskere ved NILF advarer om at bosetningsmålet rakner, og at landbruket ikke lenger gir oss det kulturlandskapet vi ønsker. Kvinneandelen er sørgelig lav,næringa forgubbes, og flere burde legge om til økologisk. På globaltplan har vi klimaendringer og sultkatastrofer. Også her settesdet stadig ambisiøse mål som ikke blir innfridd. Stadig flere sulter,breene smelter og havet stiger. Så lenge det overordnede målet for samfunnsstyringen er økonomiskvekst, blir andre mål bare en staffasje. Skal vi komme noen vei med bærekraftig utvikling må vi tørre å tenke nytt. I stedet for årlige økninger i lønn trengervi reduksjoner, med start fra toppen. Utjevning må til for å skape sosial bærekraft. Å tro at alle skal komme opp til samme forbruksnivå som oss er en illusjon. Så når skal vi begynne å redusere på materiell velstand? Når kommer deøkte skattene, og miljøavgiftene som virkelig svir? Når får vi anledning til å betale bonden skikkelig, slik at dyrevelferd blir en realitet fra bås og beite til butikk? Nårskal vi omprogrammere verftsindustrien til å lage vindmøller og solfangere i stedet for oljeplattformer? Mange venter utålmodig på at politikerne skal vise mer handlekraft og mot. Handelshøgskolen i Bodø har et spennende miljø for alternativt tenkende økonomer. Jeg utfordrer professor Ove Jakobsen til å engasjere seg i debatten om den nye landbrukspolitikken! Tidligere landbruksmeldinger har vært visjonære, og gitt landbruket mange viktige roller å fylle. Nå må regjeringen kjenne sin besøkelsestid, og tørre å ta nye grep. Bruk landbruket til å vise at bærekrafter mer enn prat! Folk forventer at rød-grønn politikk gir endringer. Brekk viser vilje til nytenkning. Han bryr seg om jordvern, om maten vi kaster, og trorpå en ny giv for norsk landbruk i en sultende verden. Slike mål kan miljøbevegelsen og økologene gjerne dele, hvis vi fyller på med forutsetninger om at denne maten skal være GMO fri, produsert ut fra norske ressurser, av arbeidskraft som får en akseptabel lønn. Sjølberging, resirkulering, nei tilgenmodifisering av planter og husdyr, og ja til rettferdig betalinger sentrale elementer i økologisk verdigrunnlag. Det nye overordnede målet for norsk landbrukspolitikk må være bærekraftig utvikling, ikke økonomisk vekst og rasjonalisering. Noen har lurt oss til å tro at økonomisk bærekraft er det samme som økonomisk vekst, og latt dette delmåletfå forrang altfor lenge. Derfor må det jobbes grundig med økologisk og sosial bærekraft i den nye meldinga. Skeptikerne vil hevde at uten økende forbruk ogøkonomisk vekst vil alt stagnere, og velferd bli til nød. Men nødener her jo allerede, og økonomisk vekst i vesten har gitt oss mervelferd enn vi har godt av! Vi har det best når alle har det bra. Utjevning,rettferdighet og likeverd skaper trivsel. Vi må ha mål å strekke oss mot forå motivere til innsats. Et mål om et bærekraftig samfunn kan viseseg å bli vel så effektivt som økonomisk vekst, fordi folk ønsker åmotiveres av noe mer edelt enn sin egen materialisme. Det er ikketilfeldig at økologisk landbruk og miljøbevegelsen ellers tiltrekkerseg ildsjeler. Det er ildsjeler som må til der endringer skal skje.På det praktiske planet trengs det lavere avgifter til Debio, og gratisog obligatorisk opplæring i økologisk produksjon. Finansieringsstøttentil nye driftsbygninger må økes betydelig, også til små besetninger,og økobøndene bør prioriteres. Innovasjon Norge må økesin forståelse for de spesielle behovene innen økologisk drift, spesieltmed tanke på dyrevelferd. Hent inn igjen det gode, gamlegrøftetilskuddet, gi mer tilskudd til gjerding, beiting og setring,og ikke øk satsen for momsregistrering fra dagens nivå (30.000).Støtt nærbutikker, og begrens makta til de store matvarekjedene.Skjerp kontrollen med bo- og driveplikten så ungdom kan slippe til på tomme bruk. Og fortsett å spre gode nyheter om norsk landbruk i Nationen og andresteder så næringa får tilbake optimismen.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en oversikt over tidligere norske forsøksserier med økologisk engfrøavl.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Britt I. F. Henriksen Kirsty McKinnon Mona RingnesSammendrag
Boka er lærebok for de to valgfrie programfagene Økologisk landbruk 1 og 2 for Vg3. Boka inneholder blant annet historein om og bakgrunnen for økologisk landbruk og status i dag. Boka tar for seg hva som er spesielt for driftsformen, blant annet jord og jordliv, plantenes og husdyras ulike roller og husdyrvelferd. det siste kapitlet omhandler bærekraftig produksjon og forbruk.