Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
The anamorph genus Leptographium Lagerberg and Melin includes species that are typically bark beetleassociated fungi, with teleomorphs in Grosmannia. During a survey of ophiostomatoid fungi in Norway, two unusual species, that fit the broader morphological description of Leptographium, were isolated directly from the rootfeeding beetles, Dryocetes authographus and Hylastes cunicularius, as well as from roots infested by these insects. The first of these could be distinguished from other described species based on a sparse sporulation, black spore drops and chlamydospores in older cultures. This species also produces a Hyalorhinocladiella synanamorph. The second species was characterised by distinctly curved conidia. Based on these unusual morphological characteristics and distinct DNA sequences, these fungi were recognised as new taxa for which the names Leptographium chlamydatum sp. nov. and L. curvisporum sp. nov. are provided.
Forfattere
Publikasjonsforfatter Lars Tørres HavstadSammendrag
I frøavlen av engrapp og timotei vil en som oftest få en betydelig avlingsreduksjon når enga blir eldre og skuddtettheten øker. I nye undersøkelser har stripesprøyting med glyfosat, både om høsten og tidlig om våren, blitt prøvd ut i begge arter med tanke på å motvirke denne negative avlingsutviklingen. I engrapp har avlingsresultatene variert for mye til at en kan anbefale stripetynning. Det bør imidlertid undersøkes nærmere om en bør korte inn tida mellom avpussing og tynning (mindre bladmasse), for å få en noe svakere virkning av sprøytinga. I timotei ser resultatene fra ett felt i 2008-09 lovende ut med hensyn til å kunne opprettholde avlingen ved bruk av tynning. Så langt har tynningsbehovet vært større på ruter uten halm enn på ruter hvor halmen har vært kuttet ved tresking. Det er behov for flere forsøk også i timotei før en kan gi sikre anbefalinger.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det meste av skogen i Tyskland pleies og stelles omtrent som vi er vant med her hjemme: Ingen riktig plantasjeskog, blanding av naturlig foryngelse, planting og pleie for å oppnå produktive bestand med ønsket treslag. Likheten er kanskje ikke så merkelig: Forholdene i våre land er ganske like, og mange av våre mest markerte forstfolk har lært sitt skogbruk ved tyske universiteter. Likheten slutter ikke der: Som hos oss avvirkes bare omtrent halvparten av tilveksten, og folk er bekymret for gjengroing av kulturlandskapet. I de senere årene har det vært en overgang mot mer uensartede bestand, idet man på denne måten håper å gjøre skogen mindre utsatt for stormfellinger og andre kalamiteter. Tyskland beholdt lenge en tradisjonell trenæring med småsagbruk som skar mot lokale markeder, gjerne lange lengder og grove dimensjoner. Dette er nå radikalt endret og de største sagbrukene er mange ganger større enn det vi regner som storsagbruk. Trelast produseres effektivt og i store mengder, og de som vil ha kraftige bjelker kjøper like gjerne limtre som KVH (Konstruktionsvollholz). Deler av skogbruket i Tyskland (og i nabolandene) så denne trenden for sent - og er brent inne med store volumer grove trær, som det nå neppe er avsetning for.
Forfattere
Olav Martin Synnes Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Breispreiing aukar tørkefarten mykje. Etter eitt døger er skilnaden i tørrstoff mellom smal streng og brei streng 5 -10 prosenteiningar. Sjansane for vellukka fortørking i vått klima aukar. Skilnader i surfôrkvalitet er påvist. Fordelar med raskare tørking må vegast opp mot auka kostnader ved bruk av rive, og auka risiko for dårlegare hygiene.Les/last ned PDF av artikkel under "Les meir" til høgre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
I senere år er det bygd opp en betydelig industri for å levere fjernvarme som i stor grad er basert på forbrenning av avfall og i noen grad på elektrisitet, bioenergi og fossilt brensel. Det er et mål å erstatte fyringsoljer brukt i industri og bygg med blant annet flis, pellets eller ved. For mindre og mellomstore brenselanlegg for fjernvarme må flisa tørkes før brenning. Tørr flis vil gi en fullstendig forbrenning med mindre utslipp og en bedre effekt i brenselkjelen.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Jon Atle RepstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag