Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Skogsnelle hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Planten har to slags stengler, fertile og sterile: Den fertile planten er 20-40 cm høy, mens den sterile er 20-80 cm. Begge typer stengler er hule og ledd-delte, og vokser opp omtrent samtidig om våren. Den fertile stengelen har et 1,5-2,5 cm langt sporebærende aks i toppen. Jordstenglenes hovedstammer er 8-10-kantet, brunsvarte til svarte, vokser horisontalt 30-70 cm under jordoverflaten, er som regel sterkt greinet, og har knoller som lagringsorgan ved nodiene. Forekommer i grasmark og skog. Liker best fuktig jord. Opptrer som ugras i beite, plantefelt i skogen og planteskoler. Motarbeides med et tett plantedekke, siden skogsnellen har liten evne til å konkurrere med en frodig kulturvekst, og ved grøfting, god jordkultur og sterk gjødsling. Skuddene over jorden kan drepes med ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer (MCPA), men ikke alltid rotsystemet. Best virkning oppnår en ved sprøyting på velutviklete planter i en kultur som skygger godt for nye planter som måtte komme opp.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
Frøavlerlagets skadedyrprosjekt gir ikke grunnlag for å tilrå rutinemessig insektsprøyting i frøeng av rødkløver. Prosjektet har vist at sprøyting med Fastac og Biscaya reduserer forekomsten av rødkløversnutebiller og kløvergangere, men det har ikke vært klar sammenheng mellom insektsprøyting og frøavling.
Forfattere
Anne BøenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
A method of mixing seeds of different crops and liquid animal manure is called slurry seeding or wet seeding. The method is so far more used for seeding forage crops than for grasses and clover. A Norwegian company has developed a system for adding and mixing seeds into animal slurry at the liquid manure spreader. The seed-enriched slurry is either applied on the surface by a trailing hose (band spreading) or injected in the soil. Thus, the process combines manure application, seeding of forage or cover crops, and aeration tillage if the slurry is injected. The method may also contribute to an increased sward age. The last three years the system of slurry seeding has been investigated at different sites in Norway, from dry inland areas to coastal areas with a high annual precipitation. Slurry seeding by use of the injector or the band spreader was compared to direct drilling of seeds only, and full renovation of the swards including ploughing. Where the sward was killed by herbicides, slurry seeding resulted in about the same DM yields and botanical composition as traditional renovation. At swards not destructed by chemical treatment the results were more variable, particularly at the first cut.
Sammendrag
Gammel slåttemark en sterkt trua naturtype i Norge som på sikt kan forsvinne uten aktive skjøtselstiltak. Nasjonal handlingsplan for slåttemark har som mål å sikre de biologiske verdiene i slåttemark innen 2015. Denne planen for Ulvund i Voss kommune, Hordaland omhandler skjøtselen av innmarksarealer og randsoner, med tilhørende slåtteenger, lauvenger og styvingstrær. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneiere og brukere og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal. Det at grenda Ulvund har såpass store sammenhengende arealer med slåttemarksflora og intakte lauvenger i hevd er unikt. Kanskje spesielt siden de fortsatt blir skjøttet tradisjonelt med styving, slått, hesjing og beiting. Nasjonalt er således Ulvund i en særstilling. Det er meget viktig at disse arealene ivaretas og skjøttes for framtiden.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Øyvind VatshelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag