Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Marie E. Olsson Karl-Erik Gustavsson Ingunn M. VågenSammendrag
Effects of heat treatment and storage on quercetin and isorhamnetin content, major and minor components of isorhamnetin and quercetin glucosides and aglycone, were investigated in onion (Allium cepa L.). The sweet onion ‘Recorra" and red onions ‘Hyred" and ‘Red Baron" were cultivated in the south part of Norway, and thereafter stored for eight months. The onions were either not field dried, but stored directly, or field dried and then stored, or field dried and then heat treated before storage. Neither storage nor heat treatment caused any major differences in total flavonol content in the investigated sweet onion as well as in the red onion cultivars. The two major quercetin glucosides differed in their changes in content during storage; quercetin-4¢-glucoside did not show any consistent changes during storage in the two red cultivars, independent of treatment, whereas quercetin-3,4¢-diglucoside increased significantly by 30 or 51 % respectively during storage in ‘Hyred" and ‘Red Baron" in the 24h heat treated onions. Isorhamnetin-4"-glucoside, which might possibly be of special interest from a human health point of view, was present at 2-3 times higher amount in the sweet onion cultivar than in the two red cultivars. Some of the quercetin glucosides present at lower concentrations, isorhamnetin-3,4"-diglucoside, quercetin-3,7,4"-triglucoside, and quercetin-7,4"-diglucoside increased during storage in all treatments in both ‘Hyred" and ‘Red Baron", though sometimes a decrease was found at the end of storage.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tor Lunnan Mats HøglindSammendrag
Der fleirårig raigras overvintrar godt, er ei raigrasbasert eng eit godt alternativ til timoteibasert eng. Raigras har høgare fôrkvalitet og toler hyppig hasuting betre enn timotei. I forsøk på Særheim på Jæren vart engtypane samanlikna, og raigrasenga gav betre utbytte, spesielt første engåret.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med bakgrunn i erfaringene fra denne forsøksserien anbefales det at førsteårs frøeng av raigras stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking. Når halmen fjernes har det så langt ikke vært nødvendig å høstgjødsle eller å fjerne gjenveksten senere om høsten/våren for å oppnå store avlinger året etter. Trolig har skuddtettheten om høsten vært tilstrekkelig til å opprettholde et høyt avlingsnivå også i andre engår uten ytterligere tilførsel av nitrogen om høsten. For dyrkere som ønsker å kombinere frøproduksjon og fôrproduksjon tyder derimot resultatene på at det ikke går ut over frøavlinga året etter om enga gjødsles med 4 kg N/daa like etter halmfjerning og fôrslåtten tas 25. september. Selv om avpussing av stubb og gjenvekst tidlig om våren hadde positiv virkning i ett av feltene må metoden prøves in flere forsøk før en eventuell anbefaling kan gis. Brenning av daumassen om våren bør i alle tilfeller unngås.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Birger Volden Harald VoldenSammendrag
To raisvingelsorter, Felina og Felopa, og timotei ble testet i et forsøk med okser. Bakgrunnen for forsøket er interessen for grasarter med gode overvintringsegenskaper, og som gir en god tilvekst og slaktekvalitet hos storfe. Ingen forskjell ble påvist på dyrenes produksjonsparametre.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
Seedlings of open pollinated Picea abies families from Norwegian and Central European parent trees standing at three sites in Norway were tested for timing of bud set at the end of the first growth season together with seedlings from control provenances producing seeds at their geographical origin. The parental origins were confirmed with a maternally inherited mitochondrial marker that distinguishes trees of the Northern European range from those of the Central European range. The seedlings from the families of Central European mother trees producing seeds in Norway had on average a bud set more similar to the families of local Norwegian origin producing seeds at the same site than the provenance of the same Central European origin. It is argued that the rapid change in this adaptive trait from one generation to the next can be explained by recent research results demonstrating that day length and temperature conditions during embryo formation and maturation can influence the phenotypic performance of seedlings in Norway spruce. This effect may influence the fitness of naturally regenerated plants produced in plantations of Central European trees in Norway.
Sammendrag
Rapporten gir en oppsummering av dyrkingsteknikk og nye forsøksresultater ved frøavl av engrapp, rødsvingel, kvein og rødkløver i Danmark.
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Wenche Grønås Øystein RudenSammendrag
Lys ringråte på potet, Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus, har vært et problem i norsk potetproduksjon siden første funnet i 1964. På grunn av denne karantenesykdommen er det ikke mulig å eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har i tidligere år (før 1999) flere ganger forsøkt å sanere deler av landet for sykdommen, men man manglet en påvisningsmetode med stor nok sensitivitet og kunne ikke skaffe nok friske settepoteter for utskiftingen. I 1999 startet daværende Statens Landbrukstilsyn opp et 4-årig prosjekt, som skulle gi norske matpoteter bedre plantehelse. I løpet av årene 1999-2002 ble forekomsten av lys ringråte i profesjonell potetproduksjon kartlagt i alle landets fylker. Prøveuttak ble foretatt i Landbrukstilsynets ( senere Mattisynets) regi, mens analyser av prøver ble (fra 2000), gjennomført på ringråtelaboratoriet, Planteforsk Plantevernet (senere Bioforsk Plantehelse) med moderne serologiske og molekylære deteksjonsmetoder. Alle dyrkere som fikk påvist sykdommen i sin produksjon fikk pålegg om sanering med fastlagte utryddelsestiltak. Prosjektet ble fulgt opp med en overvåkingsperiode, 2003-2008, hvor alle dyrkere som tidligere hadde fått påvist smitte eller hadde gitt grunn til mistanke om smitte, nye dyrkere og 10% stikkprøver av øvrige dyrkere ble prøvetatt i hvert fylke. I prosjektperioden er det blitt påvist 328 tilfeller av lys ringråte. Hedmark, Nordland, Troms og Trøndelagsfylkene står for flest nye tilfeller av sykdommen. Som spesielt utsatte kommuner i denne perioden kan det nevnes Alvdal, Åsnes og Tynset (Hedmark), Steigen og Meløy (Nordland), Harstad, Balsfjord og Salangen (Troms) og Lierne (Nord-Trøndelag). Andre kommuner derimot har kunnet vise en betraktelig forbedret situasjon. Eksempler: Sør-Odal (Hedmark), Alstahaug (Nordland), Dyrøy (Troms) og Frosta (Nord-Trøndelag). Undersøkelsen har vist at ringråtesituasjonen totalt sett har blitt betraktelig bedre i løpet av prosjektperioden (1999-2008), både i forhold til tidligere perioder og når man sammenligner kartleggings- og overvåkingsperioden. Men det finnes fortsatt problemområder, hvor det er funnet relativt mye ringråte, til tross for gjennomførte tiltak i forbindelse med påvisningene.
Forfattere
Frode Ødegaard Hans Haavardsholm Blom Tor Erik BrandrudSammendrag
Rasmarker, berg og bekkekløfter utgjør særegne levesteder med et stort biologisk mangfold, på grunn av variasjon i miljøforhold og gunstige kombinasjoner av miljøfaktorer. Både blant moser, lav, sopp og karplanter finnes mange rødlistearter i disse naturtypene, og rasmarkene er særlig viktige for insektene. Ustabile naturforhold og vanskelig tilgjengelig terreng gjør disse områdene lite tilgjengelige for inngrep. Likevel påvirkes artssamfunnene negativt av vassdragsregulering, skogbruk og gjengroing.