Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir KværnøSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2024. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2024 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2024: 64 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 5 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 6 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til henholdsvis 2,9 kilotonn SS og 5,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,3 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,4 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den laveste som var registrert i perioden 2014-2024, og følgelig var nivå på jord- og fosfortap også det laveste som var beregnet i samme periode.
Forfattere
Arne Verstraeten Andreas Schmitz Bernd Ahrends Nicholas Clarke Wim de Vries Karin Hansen Char Hilgers Carmen Iacoban Tamara Jakovljevic Per Erik Karlsson Till Kirchner Aldo Marchetto Henning Meesenburg Gunilla Pihl Karlsson Anne-Katrin Prescher Anne Thimonier Peter WaldnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aline Roma Tomaz William Ramos da Silva Thiago Inagaki Emylaine Oliveira Santos Giselle Gomes Monteiro Fracetto Felipe José Cury Fracetto Vitor da Silveira Freitas Diego Victor Babos Debora Marcondes Bastos Pereira Milori Abelardo Antônio de Assunção Montenegro Ademir de Oliveira FerreiraSammendrag
Knowledge gaps persist regarding mulch decomposition, nutrient dynamics, and microbial responses in semi-arid soils under reclaimed water irrigation. This is a critical issue for water-scarce regions like the Brazilian semi-arid. This study evaluated these processes in cactus-sorghum intercropping systems with mulch under irrigation depths with reclaimed water. The study employed a randomized block design with four replicates, testing irrigation depths of 0 %, 80 %, 100 %, and 120 % of sorghum ETc. Mulch decomposition was monitored for 165 days using litter bags, with subsequent C/N analysis of residual biomass. Soils at 0–0.10 m and 0.10–0.20 m depths were sampled to determine the contents of NO₃−, NH₄+, P, and microbial biomass C (MB-C), basal soil respiration, and aromatization index (ALIFS). Decomposition revealed the highest rates at 10 days (16 %) under 80 % ETc and at 25 days (24 %, 22 %, and 21 %) under 80 %, 100 %, and 120 % ETc, surpassing non-irrigated soils. Residue half-life was 182–196 days. Mulch N content declined most sharply at 10 days (1.2–1.8 g kg−1 in irrigated treatments). Soil NH₄+ and NO₃− peaked in the 0–0.10 m layer, but nitrate decreased by 15–62 % at 65 days, signaling microbial disruption from water excess. MB-C dropped >90 % at 65 days but recovered by 165 days, with the 80 % and 100 % treatments showing the highest MB-C in surface soils. These treatments also increased available P₂O₅ by 46–216 mg kg−1 versus 0 % and 120 % ETc. The ALIFS was higher in irrigated soils, especially at 120 % ETc (0–0.10 m). Reclaimed water irrigation enhanced nutrient supply, decomposition, and microbial activity, reducing synthetic fertilizer dependency while improving soil health in semi-arid agroecosystems.
Forfattere
Anne Kari Bergjord OlsenSammendrag
I prosjektet RYE-SUS, finansiert gjennom programmet SusCrop under Horizon 2020 og Norges Forskningsråd, ønsket en å utnytte det GA-sensitive Ddw1 dverg-genet til å utvikle kortere, semidverg-sorter av rug for å redusere utfordringene med legde uten at det gikk på bekostning av rugens sterke vinterherdighet og tørketoleranse. Det ble også utviklet en vekstmodell for rug. Det norske hovedbidraget i RYE-SUS var å utarbeide en modul til vekstmodellen som kunne simulere utvikling av rug-plantenes frosttoleranse gjennom høst og vinter og andel overvintrede planter ved vekststart om våren basert på spesifikke sortsegenskaper og værdata. Modellen FROSTOL, som er utviklet basert på forsøksresultater i høsthvete, ble brukt som utgangspunkt, og data fra et toårig, utendørs kasseforsøk ble brukt for å optimere modellen til rug. Tre ulike rugsorter inngikk i forsøket, og disse ble testet for vernaliseringskrav og frosttoleranse (LT50) til ulike tider gjennom høsten. I tillegg ble plantenes avherdingsrate undersøkt ved at noen av plantene ble gitt enten en eller to ukers avherding (12 °C) etter inntak utenfra i november før test av frosttoleranse. Plantene økte sin frosttoleranse utover høsten, og de tre rugsortene, AC Remington, Halo og Carokurz, ble estimert til å ha en maksimalt oppnåelig frosttoleranse på hhv -30, -20,5 og -20 °C. To ukers avherding reduserte plantenes LT50 med ca. 50 %, uavhengig av sort, i forhold til LT50 før avherding. Ved optimering av FROSTOL-modellen ble fire ulike parameterne tillatt endret. Disse inngikk i funksjonene for hhv herding, avherding, lavtemperatur-stress og respirasjons-stress. Forsøksresultatene gav ikke grunnlag for å endre plantenes vernaliseringskrav i forhold til høsthvete og den originale FROSTOL-modellen. Etter optimering var akkumulert RMSE på 37,9 °C, og resultatene fra de fleste frysetestene stemte ganske bra overens med simulert LT50.