Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2024. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2024 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2024: 64 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 5 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 6 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til henholdsvis 2,9 kilotonn SS og 5,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,3 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,4 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den laveste som var registrert i perioden 2014-2024, og følgelig var nivå på jord- og fosfortap også det laveste som var beregnet i samme periode.

Til dokument

Sammendrag

Knowledge gaps persist regarding mulch decomposition, nutrient dynamics, and microbial responses in semi-arid soils under reclaimed water irrigation. This is a critical issue for water-scarce regions like the Brazilian semi-arid. This study evaluated these processes in cactus-sorghum intercropping systems with mulch under irrigation depths with reclaimed water. The study employed a randomized block design with four replicates, testing irrigation depths of 0 %, 80 %, 100 %, and 120 % of sorghum ETc. Mulch decomposition was monitored for 165 days using litter bags, with subsequent C/N analysis of residual biomass. Soils at 0–0.10 m and 0.10–0.20 m depths were sampled to determine the contents of NO₃−, NH₄+, P, and microbial biomass C (MB-C), basal soil respiration, and aromatization index (ALIFS). Decomposition revealed the highest rates at 10 days (16 %) under 80 % ETc and at 25 days (24 %, 22 %, and 21 %) under 80 %, 100 %, and 120 % ETc, surpassing non-irrigated soils. Residue half-life was 182–196 days. Mulch N content declined most sharply at 10 days (1.2–1.8 g kg−1 in irrigated treatments). Soil NH₄+ and NO₃− peaked in the 0–0.10 m layer, but nitrate decreased by 15–62 % at 65 days, signaling microbial disruption from water excess. MB-C dropped >90 % at 65 days but recovered by 165 days, with the 80 % and 100 % treatments showing the highest MB-C in surface soils. These treatments also increased available P₂O₅ by 46–216 mg kg−1 versus 0 % and 120 % ETc. The ALIFS was higher in irrigated soils, especially at 120 % ETc (0–0.10 m). Reclaimed water irrigation enhanced nutrient supply, decomposition, and microbial activity, reducing synthetic fertilizer dependency while improving soil health in semi-arid agroecosystems.

Sammendrag

I prosjektet RYE-SUS, finansiert gjennom programmet SusCrop under Horizon 2020 og Norges Forskningsråd, ønsket en å utnytte det GA-sensitive Ddw1 dverg-genet til å utvikle kortere, semidverg-sorter av rug for å redusere utfordringene med legde uten at det gikk på bekostning av rugens sterke vinterherdighet og tørketoleranse. Det ble også utviklet en vekstmodell for rug. Det norske hovedbidraget i RYE-SUS var å utarbeide en modul til vekstmodellen som kunne simulere utvikling av rug-plantenes frosttoleranse gjennom høst og vinter og andel overvintrede planter ved vekststart om våren basert på spesifikke sortsegenskaper og værdata. Modellen FROSTOL, som er utviklet basert på forsøksresultater i høsthvete, ble brukt som utgangspunkt, og data fra et toårig, utendørs kasseforsøk ble brukt for å optimere modellen til rug. Tre ulike rugsorter inngikk i forsøket, og disse ble testet for vernaliseringskrav og frosttoleranse (LT50) til ulike tider gjennom høsten. I tillegg ble plantenes avherdingsrate undersøkt ved at noen av plantene ble gitt enten en eller to ukers avherding (12 °C) etter inntak utenfra i november før test av frosttoleranse. Plantene økte sin frosttoleranse utover høsten, og de tre rugsortene, AC Remington, Halo og Carokurz, ble estimert til å ha en maksimalt oppnåelig frosttoleranse på hhv -30, -20,5 og -20 °C. To ukers avherding reduserte plantenes LT50 med ca. 50 %, uavhengig av sort, i forhold til LT50 før avherding. Ved optimering av FROSTOL-modellen ble fire ulike parameterne tillatt endret. Disse inngikk i funksjonene for hhv herding, avherding, lavtemperatur-stress og respirasjons-stress. Forsøksresultatene gav ikke grunnlag for å endre plantenes vernaliseringskrav i forhold til høsthvete og den originale FROSTOL-modellen. Etter optimering var akkumulert RMSE på 37,9 °C, og resultatene fra de fleste frysetestene stemte ganske bra overens med simulert LT50.