Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar Pettersen Julie Nåvik Hval Arne Vasaasen Per Kristian AlnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
A number of presentations were given at the GlueLam Study Tour in Trøndelag arranged by The Norwegian Forest and Landscape Institute April 2010 within the Developing the Scots Pine Resource project. The editor wishes to express his gratitude to all those who contributed to the outcome of the study tour: To the host businesses, to the participants and those giving presentations, and to Northern Periphery Program for contributing to the funding. The presentations listed in this report has been collected, trimmed and otherwise slightly modified by the editor. However, the content as well as the layout have been the choice and responsibility of each author. The report is intended for publication in electronic format on the project\"s web page and distribution to the participants. However, the report is public and free to use for anybody, provided a proper citation is given.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Vi har litt over 200 arter av stankelbein i Norge. Mest iøynefallende er stankelbeina når de voksne insektene på ettersommeren svermer rundt utelampa eller trekker inn i hus. Larvene av noen ganske få arter kan gjøre stor skade på planter. De voksne er helt ufarlige.
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Sørger man for god agronomi i alle ledd og tilpasser gjødslingsmengde og tildeling, er mye lagt for en god kornavling med bedre N-effektivitet. Undersøkelser viser at N-effektiviteten øker ved høyere avlingsnivå, selv om det her gjødsles sterkere.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr, men ikke alle er tillatt brukt i grøntanlegg. Dessuten kan dette endres fra år til år. Kjemiske og mikrobiologiske preparater blir godkjent for en periode på maksimalt 5 år, mens biologiske preparater med makroorganismer (nytteorganismer) blir godkjent for 10 års perioder, før de må revurderes. Dette kunnskapsbladet fra FAGUS gir en oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg per august 2010.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Granbarkbillen er vårt viktigste skadedyr på gran. Selv om billene kun er på størrelse med et riskorn kan de drepe grantrær som er 100 millioner ganger større enn dem selv! Hemmeligheten bak billenes suksess er samarbeid. For det første må billene angripe i samlet flokk for å overmanne forsvaret til et friskt grantre. Billene samordner angrepene sine ved hjelp av feromoner. Dette er duftstoffer som billene produserer når de har funnet et egnet tre og som virker tiltrekkende på andre granbarkbiller. Når et tre blir utsatt for hundre- eller tusenvis av angrep på en gang klarer ikke treets forsvar lenger å stå i mot. Billene er også involvert i en annen form for samarbeid. Hver bille bærer med seg soppsporer som de smitter treet med, og soppen bidrar ytterligere til å bryte ned treets forsvar. I motsetning til billene trenger soppen inn i veden der den stanser vanntransporten fra røttene til trekrona. Dette er hovedgrunnen til at trær som blir angrepet av granbarkbillen tørker og dør mye raskere enn trær som ringbarkes ved å ødelegge barken i en ring rundt stammen.
Sammendrag
Etter en økning av barkbillenivået over flere år viser fellefangstene for 2010 en gjennomgående nedgang for hele landet. Dette kan trolig forklares med en våtere og kjøligere sesong sammenlignet med de foregående årene. Den viktigste perioden for flukt og formering av billene har hatt lavere temperatur og høyere nedbør enn normalen i store deler av områdene som dekkes av barkbilleovervåkingen. I Hedmark ser vi likevel noe økning av abarkbillenivået og flyregistreringer viser forekomst av drepte trær i noen kommuner både i 2009 og 2010. I nordlige lokaliteter med en del drepte trær i 2009 (Tydal) ser vi nå en markert nedgang i barkbillenivået.